Totalkostnaden skal opplyses før du bytter til samlelån

Hvilke tall må banken vise deg før du sier ja til samlelånet?

Banken skal opplyse om nominell rente, effektiv rente, etableringsgebyr, eventuelle termingebyrer og totalt beløp du skal betale tilbake over hele nedbetalingstiden. Dette følger av forklaringsplikten i finansavtaleloven kapittel 5 II om generelle vilkår ved kredittavtaler. Det konkrete paragrafnummeret for akkurat denne delen av opplysningsplikten er ikke bekreftet i denne gjennomgangen, men plasseringen i lovens kapittelstruktur er klar: kravet til kostnadsopplysning hører hjemme i kapittel 5 II. Uten disse opplysningene kan du ikke sammenligne samlelånet reelt med det du betaler i dag på de spredte lånene og kortet.

Kravet til kostnadsopplysning må sees i sammenheng med at samlelån ofte markedsføres tungt på fordelene — én termin, lavere månedsbeløp, mindre å holde styr på — mens de faktiske kronebeløpene gjerne er mindre fremtredende i markedsføringen enn i selve avtaledokumentet. Det er avtaledokumentet, ikke annonsen eller nettsiden, som skal inneholde de bindende kostnadsopplysningene du kan holde banken ansvarlig for i etterkant. Les derfor alltid selve låneavtalen og kostnadsoppstillingen før du signerer, og ikke bare det forenklede tilbudet du ser i nettbanken eller i en søknadsapp.

Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente i et samlelånstilbud?

Nominell rente er den rentesatsen banken oppgir som selve prisen på lånet, uten gebyrer regnet inn. Effektiv rente er den reelle årlige kostnaden når etableringsgebyr, termingebyrer og andre kostnader er lagt til og fordelt over nedbetalingstiden. Et samlelån med lav nominell rente kan ha en betydelig høyere effektiv rente dersom etableringsgebyret er høyt eller det påløper gebyr på hver termin. Fordi et samlelån ofte har et større lånebeløp enn hvert av de opprinnelige lånene hver for seg, kan selv et lite gebyr i kronebeløp utgjøre en betydelig andel av totalkostnaden.

Effektiv rente er derfor det tallet du bør legge størst vekt på når du sammenligner flere samlelånstilbud fra ulike banker, fremfor å la deg styre av hvilken bank som annonserer lavest nominell rente. To tilbud med lik nominell rente kan ha svært ulik effektiv rente avhengig av gebyrstrukturen, og det er ikke uvanlig at et tilbud med noe høyere nominell rente likevel er billigere totalt sett når gebyrene er lave. Be derfor alltid om effektiv rente oppgitt som ett samlet tall du kan sette direkte opp mot konkurrerende tilbud.

Kan et samlelån bli dyrere totalt selv om månedsbeløpet blir lavere?

Ja, og dette er den vanligste fellen ved samlelån. Banken markedsfører gjerne et lavere månedlig terminbeløp som hele poenget med å samle gjelden, men et lavere terminbeløp oppnås ofte ved å forlenge nedbetalingstiden. Jo lenger nedbetalingstid, desto mer renter betaler du totalt, selv om den nominelle renten i seg selv er lavere enn på det dyreste av de gamle lånene. Det er derfor totalkostnaden over hele løpetiden, ikke bare det månedlige beløpet, som avgjør om samlelånet faktisk lønner seg.

Hvorfor er lengre nedbetalingstid en skjult kostnadsdriver?

Renter beregnes normalt av restgjelden gjennom hele lånets løpetid. Strekker du nedbetalingen fra for eksempel tre til syv år, betaler du renter av et større restbeløp over flere år, selv om rentesatsen isolert sett er gunstigere enn på de gamle kredittene. Er samlelånet et forbrukslån, setter for øvrig utlånsforskriften en øvre grense: forbrukslån skal ha en nedbetalingstid på maksimalt fem år, jf. utlånsforskriften § 13. Denne grensen hindrer at nedbetalingstiden strekkes i det uendelige, men innenfor fem år kan forskjellen i totalkostnad likevel bli betydelig avhengig av hvor lang tid banken faktisk tilbyr.

Hva bør du sammenligne før du takker ja?

Be banken om en fullstendig kostnadsoversikt som viser effektiv rente, totalt beløp som skal tilbakebetales, og nedbetalingstid for samlelånet. Legg dette ved siden av en tilsvarende oversikt over hva du ville betalt totalt dersom du fortsatte å betjene de gamle lånene og kredittkortet som i dag, uten å samle dem. Er totalkostnaden ved samlelånet høyere til tross for et lavere månedsbeløp, bør det være et bevisst valg, ikke noe du oppdager i etterkant — og det er nettopp dette forklaringsplikten skal gjøre deg i stand til å vurdere før du signerer.

Har du allerede signert og senere oppdager at totalkostnaden ble vesentlig høyere enn det du trodde, bør du be banken om en skriftlig oversikt over hva som faktisk ble opplyst før avtaleinngåelsen. Stemmer ikke dette med det du husker å ha blitt fortalt, kan det være grunnlag for en klage til banken selv, og videre til Finansklagenemnda dersom banken ikke gir medhold. Slike klager behandles normalt raskere når du legger ved konkret dokumentasjon på hva som ble opplyst, i stedet for å beskrive samtalen eller tilbudet fra hukommelsen alene.

Kort oppsummert

• Banken skal opplyse om nominell rente, effektiv rente og totalkostnad før du velger samlelån.
• Plikten følger av finansavtaleloven kapittel 5 II, uten et bekreftet konkret paragrafnummer.
• Et lavere terminbeløp skyldes ofte lengre nedbetalingstid, ikke lavere totalkostnad.
• Forbrukslån kan maksimalt ha fem års nedbetalingstid etter utlånsforskriften § 13.
• Sammenlign alltid totalkostnaden ved samlelånet med det du ville betalt uten å samle gjelden.