Refinansiering vurderes etter samme regler som et helt nytt lån

Hvorfor finnes det ingen egen lov om refinansiering?

Refinansiering er ikke et eget juridisk begrep med egne regler i finansavtaleloven eller utlånsforskriften. Det er i realiteten bare et forbrukervendt navn på å innfri en kredittavtale og erstatte den med en ny — enten hos samme bank eller en annen. Fordi loven regulerer kredittavtaler generelt, uavhengig av om forbrukeren har hatt gjeld fra før, trengs det ingen egen bestemmelse for refinansiering spesielt. Konsekvensen er at hele regelverket i finansavtaleloven kapittel 5, som dekker kredittavtaler fra §§ 5-1 til 5-23, slår inn på nytt hver gang du inngår en ny kredittavtale — også når formålet er å erstatte gammel gjeld.

For deg som forbruker betyr dette i praksis at spørsmålet «er dette refinansiering eller et nytt lån?» sjelden er juridisk interessant i seg selv. Det som er interessant, er hvilken type kredittavtale du inngår — usikret forbrukslån, kredittkort eller lån med pant i bolig — fordi det avgjør hvilke tilleggskrav fra utlånsforskriften som kommer i tillegg til finansavtalelovens generelle regler. Selve ordet «refinansiering» finner du derfor ikke i lovteksten i det hele tatt; det er et markedsføringsbegrep, ikke en juridisk kategori.

Hvilke plikter i finansavtaleloven kapittel 5 gjelder på nytt?

Tre plikter er særlig sentrale. For det første skal banken forklare vilkårene i avtalen før du blir bundet (forklaringsplikten). For det andre skal banken gjennomføre en kredittvurdering av deg som søker, basert på inntekt, gjeld og faste utgifter. For det tredje skal banken avslå avtalen dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at du har tilstrekkelig kredittevne, jf. finansavtaleloven § 5-4 — en bestemmelse som er bekreftet sikker og gjelder uavkortet ved refinansiering. Blir avslagsplikten brutt, kan forpliktelsene dine lempes etter § 5-5 andre ledd. Disse tre pliktene henger sammen og gjelder parallelt, ikke som alternativer til hverandre.

I tillegg pålegger finansavtaleloven § 5-3 kredittyter å gjennomføre selve kredittvurderingen før avtalen inngås, som et eget steg forut for avslagsplikten i § 5-4. Vurderingen og avslaget henger sammen som årsak og virkning: uten en forsvarlig kredittvurdering kan banken ikke vite om den skal avslå eller innvilge, og har derfor heller intet grunnlag for å innvilge lånet i tråd med loven.

De tre pliktene kan derfor forstås som tre trinn i samme prosess: banken skal først kartlegge din økonomi (§ 5-3), deretter forklare deg vilkårene i det konkrete tilbudet, og til slutt avslå dersom kartleggingen ikke sannsynliggjør at du klarer forpliktelsen (§ 5-4). Svikter ett av trinnene, svikter i praksis hele beslutningsgrunnlaget for lånet.

Er det noen forskjell på «refinansiering» og «å ta opp et helt nytt lån» juridisk sett?

Nei, ikke i loven. Ordet «refinansiering» beskriver formålet ditt med lånet — å erstatte eksisterende gjeld — men endrer ikke hvilke plikter banken har. Banken kan ikke forenkle eller hoppe over kredittvurdering, forklaringsplikt eller avslagsplikt fordi søknaden gjelder refinansiering i stedet for et helt nytt formål som boligkjøp eller forbruk. Dette skiller seg fra enkelte andre land, hvor refinansiering i visse tilfeller har egne, forenklede regler. I Norge er utgangspunktet at enhver ny kredittavtale utløser hele det ordinære regelverket i finansavtaleloven kapittel 5.

Hva har du krav på å få vite før du signerer den nye avtalen?

Forklaringsplikten innebærer at banken skal gi deg informasjon som gjør det mulig å forstå hvilken avtale du inngår, herunder rente, gebyrer og nedbetalingstid, før du blir bundet. Denne plikten er den samme uavhengig av om lånet er en refinansiering eller et helt nytt lån. Nøyaktig hvilken paragraf i finansavtaleloven kapittel 5 som i detalj regulerer opplysning om totalkostnad og effektiv rente, er ikke bekreftet i denne gjennomgangen — men plikten til å opplyse om kostnadene før avtaleinngåelse følger av kapittel 5 generelt.

Hva skjer med rettighetene dine fra det gamle lånet?

Rettighetene og pliktene du hadde etter den gamle avtalen, opphører når lånet innfris og erstattes av det nye. Eventuelle særvilkår, som fastrenteperioder eller gunstige gebyrordninger i det gamle lånet, videreføres ikke automatisk i det nye — den nye avtalen gjelder fra bunnen av, med de vilkårene som avtales der og da. Har du for eksempel hatt en avtale med banken om midlertidig avdragsfrihet eller et gebyrfritak på det gamle lånet, må dette eventuelt forhandles på nytt i den nye avtalen — det følger ikke automatisk med bare fordi kreditor er den samme. Det samme gjelder eventuelle rabatter du har forhandlet deg til på det gamle lånet, som lavere rente enn standardtilbudet eller fritak for enkelte gebyrer: disse gjelder for den gamle avtalen, ikke automatisk for den nye. Har det gamle lånet en fastrenteavtale du bryter for tidlig, kan det i tillegg påløpe kostnader knyttet til selve innfrielsen, uavhengig av at den nye avtalen for øvrig følger de ordinære reglene i kapittel 5.

Kort oppsummert

• Refinansiering er ikke et eget juridisk begrep — det er bare en ny kredittavtale.
• Finansavtaleloven kapittel 5, §§ 5-1 til 5-23, gjelder fullt ut ved refinansiering.
• Forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt gjelder parallelt, ikke som alternativer.
• Ingen av disse pliktene kan forenkles fordi formålet er å erstatte gammel gjeld.
• Rettigheter fra det gamle lånet videreføres ikke automatisk i den nye avtalen.