Hvorfor er kunstig lave priser et problem?

Prinsippet er det samme som vi har vært inne på flere ganger i denne artikkelserien: transaksjoner mellom nærstående parter — her mellom to selskaper med samme eier — skal prises som om partene var uavhengige av hverandre, i tråd med armlengdeprinsippet. Setter det ene selskapet en kunstig lav pris på varer eller tjenester det leverer til det andre, flyttes overskudd fra det leverende selskapet til det mottakende selskapet, uten at dette skjer gjennom en reell markedstransaksjon.

Dette blir særlig aktuelt der de to selskapene har ulik skattemessig stilling — for eksempel dersom det ene har fremførbart underskudd som kan «spise opp» mer overskudd uten umiddelbar skattekonsekvens, mens det andre går med god fortjeneste og ellers ville betalt full skatt av tilsvarende beløp. Ved å flytte overskudd fra det lønnsomme til det underskuddsutsatte selskapet gjennom kunstig lav prising, kan den samlede skatten for eieren bli lavere enn den ville vært ved markedsmessig prising.

Hva sier loven om dette?

Skatteloven § 13-1 gir skatteetaten hjemmel til å justere inntektsfastsettingen i begge selskaper der interessefellesskapet har ført til at inntekten er redusert sammenlignet med det den ville vært mellom uavhengige parter. Justeringen skjer normalt slik at inntekten i det selskapet som har «gitt fra seg» verdi gjennom underprising, økes til det den ville vært ved markedsmessig prising, mens en tilsvarende justering kan gjøres i det mottakende selskapet, avhengig av de konkrete omstendighetene.

Et eksempel

Håkon Fjeld eier Fjeld Produksjon AS, som produserer komponenter, og Fjeld Distribusjon AS, som selger komponentene videre til sluttkunder. Fjeld Produksjon AS har hatt noen krevende år og sitter med et betydelig fremførbart underskudd, mens Fjeld Distribusjon AS går svært godt. Håkon setter prisen produksjonsselskapet fakturerer distribusjonsselskapet, vesentlig lavere enn hva tilsvarende komponenter koster fra sammenlignbare, uavhengige produsenter.

Dette gjør at mye av det samlede overskuddet fra virksomheten havner i Fjeld Distribusjon AS — som ellers ville betalt full skatt av beløpet — mens Fjeld Produksjon AS, med sitt fremførbare underskudd, kunne tatt imot en høyere pris uten at det ville utløst tilsvarende skatt der. Dersom skatteetaten ved en kontroll fastslår at prisen mellom de to selskapene ligger vesentlig under det som er markedsmessig for tilsvarende komponenter, og at årsaken er interessefellesskapet mellom selskapene, kan de justere inntekten i Fjeld Produksjon AS opp til markedsmessig nivå — noe som fører til at mer av overskuddet skattlegges der det egentlig ble skapt, i tråd med hva som ville vært tilfellet mellom uavhengige parter.

Er det forskjell på om selskapene er «søsterselskaper» eller «mor og datter»?

Det underliggende prinsippet er det samme uansett hvordan selskapsstrukturen formelt er organisert — det avgjørende er om det foreligger interessefellesskap som har påvirket prisingen, ikke den formelle eierstrukturen mellom selskapene. Enten selskapene er organisert som søsterselskaper eid direkte av samme person, eller i et mor-datter-forhold, gjelder armlengdeprinsippet på samme måte for transaksjonene mellom dem.

Hvordan bør du prise transaksjoner mellom selskaper du eier?

Det beste utgangspunktet er å spørre: hva ville prisen vært dersom disse to selskapene ikke hadde hatt samme eier? Finnes det sammenlignbare priser i markedet for tilsvarende varer eller tjenester — enten gjennom bransjestatistikk, konkurrenters prising, eller tidligere transaksjoner med uavhengige parter — bør disse legges til grunn, fremfor en pris som er tilpasset for å oppnå et bestemt skattemessig utfall.

Har det ene selskapet et fremførbart underskudd, er det spesielt viktig å være bevisst på at dette i seg selv ikke er en gyldig grunn til å sette prisen lavere enn markedsnivå i transaksjoner med det andre selskapet. Underskuddet er en egenskap ved det enkelte selskapet, ikke noe som skal styre prisingen av varer og tjenester mellom selskapene.

Hva om prisavviket har en annen, legitim forklaring?

Det finnes selvfølgelig legitime grunner til prisvariasjon som ikke har noe med skatteplanlegging å gjøre — volumrabatter, langsiktige leveranseavtaler, eller andre forretningsmessige forhold som også ville vært relevante mellom uavhengige parter. Har du en slik saklig begrunnelse for prisnivået, er det verdifullt å kunne dokumentere denne, slik at det er tydelig at prisen ikke utelukkende er satt for å oppnå en skattemessig fordel, men reflekterer reelle forretningsmessige forhold som også ville gjort seg gjeldende mellom uavhengige parter.

Hva om selskapene driver i ulike bransjer og produktene ikke er direkte sammenlignbare?

En praktisk utfordring mange eiere av flere selskaper møter, er at varene eller tjenestene som handles internt ikke alltid har et opplagt, direkte sammenlignbart marked utenfor konsernet. Kanskje det ene selskapet leverer en spesialtilpasset komponent, eller en tjeneste som er skreddersydd nettopp for det andre selskapet, og det finnes ingen åpenbar «hylle-pris» å vise til.

I slike tilfeller må markedsprisen fastsettes gjennom en mer sammensatt vurdering — for eksempel ved å ta utgangspunkt i kostnadsbasert prising med et rimelig påslag som reflekterer det en uavhengig leverandør ville krevd, ved å sammenligne med de nærmeste tilgjengelige referansepunktene i bransjen, eller ved å vurdere hva selskapet realistisk sett måtte betalt for å få tilsvarende leveranse fra en ekstern part, dersom den interne leveransen ikke fantes. Det avgjørende er ikke at du finner én perfekt sammenlignbar pris — det finnes den sjelden i praksis for spesialiserte leveranser — men at du kan vise til en saklig og gjennomtenkt metode for hvordan prisen er fastsatt, og at denne metoden er egnet til å reflektere hva som ville vært rimelig mellom uavhengige parter under tilsvarende forutsetninger.

Kort oppsummert

  • Handler to selskaper du eier til kunstig lave priser seg imellom, flyttes overskudd fra det ene til det andre uten reell markedstransaksjon.
  • Dette rammes av skatteloven § 13-1 dersom prisavviket skyldes interessefellesskapet, og skatteetaten kan justere inntekten i begge selskaper.
  • Situasjonen er særlig aktuell der selskapene har ulik skattemessig stilling, for eksempel der det ene har fremførbart underskudd.
  • Et fremførbart underskudd i ett av selskapene er ikke en gyldig grunn til å sette prisen lavere enn markedsnivå.
  • Prise transaksjoner mellom egne selskaper som om de var uavhengige parter, og dokumenter eventuelle legitime grunner til prisvariasjon.