Tilleggsskatt: en reaksjon mot selskapet som skattesubjekt

Tilleggsskatt er en administrativ sanksjon som retter seg mot selskapet som eget skattesubjekt, ikke mot deg personlig som eier, daglig leder eller styremedlem. Den ilegges når selskapet har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til, eller kunne ha ført til, at det er betalt for lite skatt. Ordinær tilleggsskatt utgjør normalt 20 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. I mer alvorlige tilfeller, der forholdet skyldes forsett eller grov uaktsomhet, kan skjerpet tilleggsskatt komme i tillegg til den ordinære tilleggsskatten, og gjøre den samlede reaksjonen betydelig større.

Det avgjørende poenget her er: det er selskapets formue og inntekt tilleggsskatten beregnes og belastes av — ikke din private økonomi. Selv om selskapet skulle bli ilagt en betydelig tilleggsskatt, betyr ikke dette i seg selv at du som eier har noe personlig å svare for utover den verdireduksjonen dette naturlig nok representerer for selskapet, og dermed indirekte for eierverdien din.

Personlig ansvar: en egen, mer kvalifisert vurdering

Personlig ansvar for deg som eier, styremedlem eller daglig leder er noe helt annet, og — som vi har vært innom i flere artikler i denne serien — forbeholdt de tilfellene der det foreligger noe mer kvalifisert enn en vanlig feil. Dette kan for eksempel handle om selskapsrettslig styreansvar ved uforsvarlige disposisjoner, tilbakeføringsplikt som mottaker av et ulovlig utbytte du visste eller burde ha forstått var ulovlig, eller i de mest alvorlige tilfellene strafferettslig medvirkningsansvar ved bevisst skattesvik. Denne vurderingen er atskilt fra, og krever mer enn, det som skal til for at selskapet ilegges tilleggsskatt.

Hvorfor er dette skillet så viktig å forstå?

Fordi det beroliger der beroligelse er berettiget, samtidig som det tydeliggjør hvor den reelle risikoen ligger for de mer alvorlige tilfellene. De færreste kontrollsaker mot et AS ender med at eier eller styremedlemmer blir personlig ansvarliggjort utover den økonomiske konsekvensen selskapet selv opplever gjennom tilleggsskatten. Personlig ansvar er forbeholdt saker der det er en klar, kvalifisert svikt hos den enkelte person — ikke der selskapet rett og slett har gjort en feil i skattemeldingen, selv om feilen er kostbar å rette opp.

Hvordan henger de to sammen i en konkret sak?

I en kontrollsak vil Skatteetaten først og fremst vurdere selskapets forhold: er skattefastsettingen riktig, og er det grunnlag for tilleggsskatt mot selskapet. Spørsmålet om personlig ansvar for deg som eier eller leder er en egen, separat vurdering som kun blir aktuell dersom sakens fakta gir grunnlag for det — for eksempel dersom det avdekkes at du personlig har mottatt en fordel som skal beskattes hos deg (som beskrevet i flere av de foregående artiklene om skjult utbytte), eller dersom det er tale om en så alvorlig og bevisst sak at strafferettslige spor blir vurdert av påtalemyndigheten.

Hvorfor er det lurt å kjenne denne todelingen før en kontroll starter?

Går du inn i en kontrollsak med en klar forståelse av denne todelingen, blir det lettere å holde hodet kaldt og forholde deg saklig til prosessen. Du vet at det store flertallet av utfall — selv der Skatteetaten finner feil — ender med en økonomisk reaksjon mot selskapet, ikke mot deg personlig. Dette betyr ikke at du skal senke skuldrene helt dersom saken din faktisk involverer forhold av den mer alvorlige typen beskrevet i denne artikkelserien, men det betyr at du kan møte en ordinær kontroll med et realistisk, og ikke unødig skremt, bilde av hva som faktisk står på spill.

Hva om selskapet ikke har midler til å betale tilleggsskatten?

Et spørsmål som ofte dukker opp er hva som skjer dersom selskapet, etter en kontroll, ikke har tilstrekkelige midler til å dekke den etterberegnede skatten og tilleggsskatten. Utgangspunktet er fortsatt at dette er selskapets forpliktelse, ikke automatisk din personlige — med mindre du har stilt personlig garanti eller kausjon, eller det foreligger et av de kvalifiserte grunnlagene for personlig ansvar beskrevet over. Har selskapet ikke økonomi til å dekke kravet, kan dette i ytterste konsekvens lede til at selskapet må avvikles eller går konkurs, men dette er en konsekvens av selskapets manglende betalingsevne som sådan, og ikke i seg selv et grunnlag for å gjøre deg personlig ansvarlig for underskuddet — med mindre det samtidig foreligger forhold som beskrevet i våre artikler om styreansvar og ulovlig utbytte.

Et samlet eksempel til illustrasjon

Sunniva eier Nordlys Consulting AS. Ved en kontroll blir det avdekket at selskapet har fradragsført enkelte kostnader som i realiteten var private fordeler for Sunniva. Konsekvensen blir todelt: selskapet mister fradragsretten for de aktuelle postene og ilegges ordinær tilleggsskatt på 20 prosent av den unndratte skatten, fordi opplysningene som ble gitt var uriktige. Samtidig blir Sunniva personlig beskattet for verdien av fordelen hun har mottatt, som skjult utbytte — dette er imidlertid en konsekvens av at hun har mottatt en skattepliktig fordel, ikke et personlig «straffeansvar» utover selve beskatningen av det hun faktisk har mottatt. Fordi forholdet, selv om det er klanderverdig, ikke fremstår som et bevisst, systematisk opplegg av et omfang som tilsier strafferettslig oppfølging, og fordi det heller ikke er identifisert noen uforsvarlig styrebeslutning utover dette, blir det ikke aktuelt med noe ytterligere personlig erstatnings- eller straffeansvar for Sunniva i denne saken.

Kort oppsummert

  • Tilleggsskatt (normalt 20 prosent, med skjerpet tilleggsskatt som mulig tillegg) er en administrativ sanksjon rettet mot selskapet som skattesubjekt.
  • Personlig ansvar for eier, styremedlem eller daglig leder krever en egen, mer kvalifisert vurdering — det følger ikke automatisk av at selskapet ilegges tilleggsskatt.
  • De færreste kontrollsaker mot et AS ender med personlig ansvar for enkeltpersoner — dette er forbeholdt de mer alvorlige tilfellene.
  • Mottar du personlig en skattepliktig fordel (som skjult utbytte), beskattes du for denne separat — det er en konsekvens av mottaket, ikke nødvendigvis et personlig «ansvar» utover selve beskatningen.
  • Denne todelingen — selskapets tilleggsskatt versus ditt eventuelle personlige ansvar — bør du ha klart for deg som en trygg, strukturert måte å forstå risikobildet på.