Tilbakeføringskoordinatoren: hjelp til livet etter soning
En tilbakeføringskoordinator er en ansatt i kriminalomsorgen som hjelper innsatte med å planlegge tiden etter soning. Koordinatoren kartlegger behovene dine, lager en plan sammen med deg og kobler på Nav, kommunen, helsetjenesten og skole. Stillingen er ikke lovfestet, og ikke alle fengsler har en med den tittelen, men oppgavene følger av kriminalomsorgens plikt til å forberede løslatelsen. Du får mest ut av koordinatoren hvis du tar kontakt tidlig og gir samtykke til at opplysninger kan deles.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en tilbakeføringskoordinator gjør
Tilbakeføring er kriminalomsorgens ord for arbeidet med å få deg tilbake til et vanlig liv etter soningen. Den nasjonale veilederen for samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Nav beskriver tilbakeføringsarbeid som det kriminalomsorgen gjør sammen med andre etater for å sikre at du får de ytelsene og tjenestene du trenger under og etter straffen.
En tilbakeføringskoordinator er den som holder i trådene. Hvor mye koordinatoren gjør, varierer mellom fengslene, men oppgavene ligner:
- kartlegge hva du trenger hjelp til, og hva du allerede har på plass
- lage en plan for soningen og løslatelsen sammen med deg
- ta kontakt med Nav, kommunen, helsetjenesten, skole og andre
- kalle inn til samarbeidsmøter der flere instanser sitter rundt samme bord
- passe på at det som er avtalt, faktisk blir gjort før du går ut
Koordinatoren er ikke saksbehandler i Nav eller kommunen. Hun eller han kan ikke innvilge sosialhjelp, bolig eller behandling. Jobben er å sørge for at søknadene kommer fram i tide og at de riktige folkene vet om deg.
Stillingen er ikke lovfestet, men oppgaven er det
Ordet tilbakeføringskoordinator står ikke i loven. Noen fengsler bruker tittelen, andre har sosialkonsulenter, kontaktbetjenter eller et eget team med samme oppgaver. Plikten ligger på kriminalomsorgen som helhet.
Straffegjennomføringsloven § 41 sier at kriminalomsorgen i god tid skal forberede løslatelsen og ta kontakt med dem som kan hjelpe deg med bolig, arbeid og opplæring. Er du under 25 år og samtykker, skal kriminalomsorgen alltid etablere slik kontakt og i tillegg koordinere planleggingen. Paragraf 4 pålegger kriminalomsorgen å samarbeide med andre etater, slik at du får de tjenestene du har krav på.
Har fengselet ikke en egen koordinator, spør hvem som har ansvaret for løslatelsesplanleggingen din. Noen skal ha det.
Kartleggingen og planen
De fleste domfelte får tilbud om en behovs- og ressurskartlegging, kalt BRIK. Den går gjennom bolig, økonomi, gjeld, helse, rus, utdanning, arbeid og nettverk. Kartleggingen danner grunnlaget for en plan for oppfølging og progresjon (POP). Planen beskriver hvilke tiltak du skal ha under soningen, og hva som skal være på plass når du løslates.
Kartleggingen er frivillig. Den er likevel nøkkelen til at koordinatoren kan gjøre noe for deg. Kriminalomsorgen kan bare dele den med Nav og andre hvis du samtykker.
Trenger du hjelp fra flere instanser over lang tid, har du også rett til en individuell plan etter Nav-loven og sosialtjenesteloven. Den kan følge deg etter løslatelsen, når kriminalomsorgen ikke lenger har ansvaret.
Ronja før løslatelsen
Ronja er 31 år og soner to år og tre måneder for grove tyverier. Hun har to barn som bor hos faren, høy gjeld og har hatt et rusproblem. Hun ble kartlagt da hun kom inn, og planen hennes peker på bolig, gjeld og rusbehandling.
Tolv måneder før hun kan prøveløslates, kaller tilbakeføringskoordinatoren inn til et møte. Til stede er Ronja, en veileder fra Nav-kontoret i kommunen hennes, en rådgiver fra kommunens boligkontor og en behandler fra spesialisthelsetjenesten. Koordinatoren leder møtet og skriver referat.
De avtaler at Ronja får gjeldsrådgivning fra Nav mens hun soner, at hun søker om kommunal bolig, og at behandleren følger henne videre etter løslatelsen. Koordinatoren sørger for at hun får utgang for å gå på visning, og følger opp at vedtakene kommer i tide. Kontakten med barna tas inn i planen, med tanke på samvær etter løslatelsen.
Uten noen som holdt i dette, ville Ronja hatt fire ulike instanser å forholde seg til alene.
Slik bruker du koordinatoren
Det lønner seg å være aktiv. Dette kan du gjøre:
- Ta kontakt tidlig i soningen, ikke bare de siste ukene.
- Svar ærlig i kartleggingen, også om gjeld og rus. Det koordinatoren ikke vet om, kan hun ikke hjelpe med.
- Gi samtykke til at opplysninger deles med de instansene du vil ha hjelp fra.
- Be om å få se planen din, og be om endringer hvis den ikke stemmer med det du trenger.
- Skriv ned hva som er avtalt på møtene, og hvem som skal gjøre hva.
Er du mellom 18 og 24 år, har mange av de større fengslene egne ungdomsteam som gir tettere oppfølging. Spør om fengselet ditt har det.
Når planen ikke holder
Det hender at planen glipper. Nav-vedtaket kommer ikke, boligen faller bort eller behandlingsplassen er ikke klar. Si fra til koordinatoren så snart du merker det. Kriminalomsorgen kan ta opp saken med den aktuelle instansen, og i noen tilfeller kan tidspunktet for overføring eller løslatelse planlegges på nytt.
Koordinatoren kan derimot ikke overprøve et avslag fra Nav eller kommunen. Får du avslag, må du klage til den som traff vedtaket. Koordinatoren kan hjelpe deg å skrive klagen.
Noen ting er det lurt å ta tak i lenge før løslatelsen, uansett hvor god planen er. Gjeld som har vokst mens du har sittet inne, er ett eksempel. Les mer om gjeld under soning. Bolig er et annet, og der er ventetiden ofte lang. Se også bolig etter soning.
Kort oppsummert
- En tilbakeføringskoordinator hjelper deg å planlegge livet etter soning og kobler på Nav, kommunen og helsetjenesten.
- Tittelen er ikke lovfestet, men kriminalomsorgen har plikt til å forberede løslatelsen.
- Kartleggingen (BRIK) og planen (POP) er grunnlaget for arbeidet. Begge krever at du deltar.
- Koordinatoren kan ikke innvilge ytelser, men kan sørge for at søknadene kommer fram i tide.
- Ta kontakt tidlig og gi samtykke til at opplysninger kan deles.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.