Svaret Ida trolig ikke vil like å høre, er at det sjelden er en god idé å planlegge en fisjon eller fusjon rundt en knapp tidsfrist. En skattefri omorganisering involverer en rekke lovpålagte steg som til sammen normalt tar noen måneder å gjennomføre fra planleggingen starter til den er formelt i mål.
Stegene i en fusjons- eller fisjonsprosess
Prosessen starter med at styret i det eller de involverte selskapene fatter vedtak om å gå videre med en fusjon eller fisjon, og det utarbeides en fusjonsplan eller fisjonsplan. Dette er et sentralt dokument som beskriver hvordan transaksjonen skal gjennomføres, hvilke verdier som overføres, og hvordan vederlaget til aksjonærene skal fastsettes. Utarbeidelsen av planen skjer ofte i samarbeid med revisor og eventuelt advokat, og innebærer gjerne en god del arbeid med verdivurderinger og regnskapsmessig dokumentasjon, særlig i selskaper med en mer sammensatt virksomhet enn helt enkle strukturer.
Deretter skal fusjonen eller fisjonen meldes og kunngjøres, blant annet gjennom Brønnøysundregistrene. Kunngjøringen er starten på en lovbestemt frist der selskapets kreditorer skal varsles og gis mulighet til å fremsette innsigelser før transaksjonen kan gjennomføres endelig — noe vi ser nærmere på i en egen artikkel i denne serien. Denne kreditorfristen er lovbestemt og kan ikke forkortes bare fordi man har en travel tidsplan.
Etter at kreditorfristen har løpt ut uten innsigelser som stopper prosessen, fattes det endelige vedtaket, typisk i generalforsamlingen til det eller de involverte selskapene. Til slutt registreres fusjonen eller fisjonen i Foretaksregisteret, noe som gjør transaksjonen rettskraftig og virksom fra det tidspunktet.
Hvorfor tar det "noen måneder", ikke noen uker?
Summen av disse stegene gjør at en fusjon eller fisjon normalt strekker seg over noen måneder fra planleggingen starter til registreringen er i boks. Nøyaktig hvor lang tid det tar, varierer betydelig med sakens kompleksitet: hvor mye forberedelse som kreves for å utarbeide en solid fusjons- eller fisjonsplan, hvor komplisert virksomheten som skal deles eller slås sammen er, og ikke minst om noen av kreditorene faktisk benytter seg av retten til å fremsette innsigelser underveis, noe som kan forlenge prosessen ytterligere.
Hva tar normalt lengst tid?
Kreditorfristen legger ofte en praktisk bunn for hvor raskt prosessen i det hele tatt kan gjennomføres, siden dette er en lovbestemt minimumsfrist som gjelder uansett hvor godt forberedt selskapet ellers er. I tillegg kommer forberedelsesfasen, som for selskaper med en mer sammensatt virksomhet — flere eiendeler, ulike forretningsområder, kompliserte verdivurderinger — ofte tar vesentlig lenger tid enn man i utgangspunktet skulle tro. Å sette opp en solid regnskapsmessig åpningsbalanse for det nye eller endrede selskapet er sjelden et arbeid som gjøres på en ettermiddag.
Kan man planlegge en omorganisering rundt en konkret tidsfrist?
For Ida sin del er rådet å starte prosessen i svært god tid dersom hun håper å ha den nye selskapsstrukturen klar til et bestemt anbud. Det er ikke en prosess man bør presse gjennom på kort varsel dersom man samtidig ønsker å være trygg på at både de selskapsrettslige stegene og de skattemessige vilkårene — herunder kontinuitetskravet som er beskrevet tidligere i denne serien — er fullt ut ivaretatt. Å hastverke gjennom en fisjon for å nå en frist, uten at forberedelsene er grundige nok, øker også risikoen for feil som kan koste langt mer i etterkant enn den tiden man i utgangspunktet forsøkte å spare.
Dersom fristen for anbudet viser seg å komme før fisjonen realistisk kan være gjennomført, kan det være mer fornuftig for Ida å levere anbudet gjennom det eksisterende selskapet, og heller gjennomføre omorganiseringen i etterkant i det tempoet den faktisk krever. Alternativt kan hun vurdere om anbudet i det hele tatt forutsetter at det nye selskapet formelt er stiftet og registrert på leveringstidspunktet, eller om det holder at intensjonsavtalen med den nye samarbeidspartneren og planen for fisjonen foreligger — mange oppdragsgivere er mer fleksible på dette punktet enn man først skulle tro, så lenge det er klart hvem som faktisk skal levere og stå ansvarlig for oppdraget.
Forberedelsesfasen tar ofte lenger tid enn selve den formelle prosessen
Mange som er nye i denne typen prosesser, blir overrasket over at det ikke er kunngjøringen og kreditorfristen som spiser mest tid, men alt arbeidet som ligger forut for at fusjonsplanen eller fisjonsplanen i det hele tatt er klar til å legges frem for styret. Verdivurdering av selskapene eller de delene som skal deles eller slås sammen, gjennomgang av avtaler som følger med (leiekontrakter, kundeavtaler, låneavtaler med egne klausuler om eierskifte), og utarbeidelse av en regnskapsmessig åpningsbalanse er alt sammen arbeid som normalt tar uker, ikke dager, selv i forholdsvis oversiktlige selskaper. For selskaper med mer sammensatt virksomhet, flere eiendeler eller uklare avtaleforhold, kan denne forberedelsesfasen alene strekke seg over flere måneder før man i det hele tatt er klar til å kunngjøre transaksjonen formelt.
Realistisk planlegging fra dag én
Det beste rådet til alle som vurderer en fusjon eller fisjon, er å behandle tidsbruken som en integrert del av selve beslutningen om å omorganisere — ikke noe man finner ut av underveis. Sett av god tid til forberedelsene, involver revisor og eventuelt advokat tidlig, og legg en realistisk fremdriftsplan som tar høyde for at kreditorfristen og eventuelle innsigelser kan påvirke når prosessen faktisk er i mål.
Kort oppsummert - En fusjon eller fisjon involverer flere lovpålagte steg: styrevedtak, fusjons- eller fisjonsplan, kunngjøring, kreditorfrist, endelig vedtak og registrering i Foretaksregisteret. - Disse stegene tar til sammen normalt noen måneder fra planlegging til gjennomføring, ikke bare noen uker. - Kreditorfristen er lovbestemt og kan ikke forkortes, og legger ofte en praktisk bunn for hvor raskt prosessen kan gå. - Tidsbruken varierer med sakens kompleksitet og om kreditorer fremsetter innsigelser underveis. - En omorganisering bør ikke presses gjennom på kort varsel for å nå en ekstern frist — start planleggingen i god tid.