Testamentets form i praksis: underskrift, vitner og sider

Formkrav: slik skriver du testament som er gyldig

Skal du skrive testament som er gyldig, må du følge formkravene i arveloven § 42. De er få, men strenge. Brytes de, er testamentet ugyldig, selv om innholdet er helt klart. Det er derfor det lønner seg å bruke litt tid på formen før du bruker tid på innholdet.

Kravene er disse:

1. Testamentet er skriftlig.
2. Du underskriver dokumentet.
3. To vitner bevitner underskriften din.
4. Vitnene vet at dokumentet skal være et testament.
5. Vitnene skriver under mens du er til stede.

I tillegg må du ha fylt 18 år. Et testament fra noen som er under 18, er gyldig bare hvis Kongen har stadfestet det. Du må også kunne forstå og vurdere hva du gjør. Et testament er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse ikke hadde den evnen da det ble opprettet.

Du trenger ikke gå til notar, bank eller tingrett for å opprette testamentet. Det er nok at du og vitnene følger reglene. Tingretten kan likevel ta imot testamentet til oppbevaring.

Ved et dødsfall er det formen som blir undersøkt først. Arvingene og retten ser på om underskriften er din, om det er to vitner, og om vitnene var til stede. Er formen i orden, vurderes deretter innholdet. Er formen ikke i orden, faller testamentet bort og arven fordeles etter loven. Det gjelder uansett hvor tydelig ønsket ditt var.

Underskriften, datoen og sidene

«Skriftlig» betyr ikke håndskrevet. Teksten kan være skrevet for hånd, på maskin eller skrevet ut fra en PC. Det som må skje med penn, er underskriften.

Du skal skrive under selv på dokumentet. Alternativt kan du vedkjenne deg en underskrift du allerede har satt, mens vitnene er til stede. Vitnene kan være til stede sammen eller hver for seg.

Testamentet bør dateres. Dato er ikke et vilkår for gyldighet, men den hjelper hvis du skriver flere testamenter, og det blir spørsmål om hvilket som er det siste. Sett også sted.

En vanlig feil er å la vitnene skrive under en annen dag enn deg. Underskriftene skal komme mens du er til stede, så samle alle i samme rom og gjør det i én omgang. En annen vanlig feil er å glemme at underskriften må være din egen. Noen skriver under med bare fornavn eller en forkortelse. Bruk samme underskrift som du ellers bruker, slik at den er lett å kjenne igjen.

Loven krever ikke underskrift på hver side. Har testamentet flere sider, er det likevel lurt å nummerere dem («side 2 av 3») og sette initialer på hver. Slik kan ingen påstå at en side er byttet ut.

Unngå rettelser med penn etter at du har skrevet under. Vil du endre noe, skal endringen følge samme formkrav som selve testamentet, jf. § 48. Skriv heller et nytt dokument.

Vitnene: hvem de kan være og hva de må vite

Du trenger to vitner. De må være fylt 18 år og ikke ha en tilstand som gjør at de mangler evnen til å forstå hva de gjør.

Vitnene må vite at dokumentet skal være et testament. De trenger ikke kjenne innholdet. De skriver under dokumentet mens du er til stede, gjerne med fullt navn og fødselsdato.

Viktigst er habilitet. Etter arveloven § 44 er en bestemmelse i testamentet til fordel for et vitne ugyldig. Det samme gjelder bestemmelser til fordel for personer som står vitnet nær: ektefelle eller samboer, ektefellens eller samboerens barn, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, og ektefellen eller samboeren til slektningene.

Velg derfor vitner som verken er nevnt i testamentet eller står nær noen som er det. Naboer og kolleger går fint. Barnebarnet ditt og svigerdatteren gjør det ikke. Se også hva som gjelder for vitner i et testament.

Husk at vitnene ikke trenger lese testamentet. De bekrefter at du skriver under, ikke at innholdet er rimelig. Det betyr at du selv har ansvaret for å kontrollere at ingen av dem er nevnt, og at ingen i deres nærmeste familie er nevnt. Det er en feil som er enkel å gjøre og vanskelig å rette etterpå, fordi den først oppdages etter dødsfallet. Vitnene kan også bli bedt om å forklare seg hvis noen bestrider testamentet, og da hjelper det at de husker situasjonen. Velg derfor personer som er til å stole på, og som du kan regne med fortsatt husker dagen.

Påtegning, nødtestament og endringer

Vitnene bør skrive en påtegning på testamentet. Etter arveloven § 43 bør de opplyse om reglene i § 42 er fulgt, om du opprettet testamentet av fri vilje og om du var ved sans og samling. Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi fødselsdatoene sine. Den regnes som bevis nok hvis ingenting gir grunn til å tvile.

Er du hindret av farlig sykdom eller et annet nødstilfelle, kan du opprette testament muntlig for to vitner som er til stede sammen, jf. arveloven § 46. Er det umulig å få vitner, kan du i en nødssituasjon underskrive et dokument alene. Et slikt nødtestament mister virkningen hvis du i tre måneder ikke har vært hindret i å følge § 42. Les mer om nødtestament i en egen artikkel.

Det er lurt å oppbevare originalen trygt og fortelle minst én person hvor den er. Tingretten kan ta imot testamentet til oppbevaring. Er originalen borte ved dødsfallet, blir det vanskelig å bevise innholdet, selv om du har en kopi.

Du kan når som helst endre eller tilbakekalle testamentet ditt, hvis ikke noe annet er bestemt i loven, jf. arveloven § 47. Skal du endre det, må endringen oppfylle de samme formkravene.

Paragraf 42 åpner også for at Kongen kan gi forskrift om digitale testamenter. Uten at slike regler er fulgt, er et testament som bare ligger som fil eller er signert på skjerm, et usikkert grunnlag.

Kort oppsummert

• Et testament må være skriftlig, undertegnet av deg og bevitnet av to vitner som skriver under mens du er til stede.
• Teksten kan skrives på PC, men underskriftene settes med penn.
• Vitnene må vite at det er et testament, men trenger ikke kjenne innholdet.
• Bestemmelser til fordel for vitnene og deres nærmeste er ugyldige.
• Du må være 18 år, og endringer krever samme form.