Testament er et arverettslig, ikke et skattesparende verktøy

Et testament er et juridisk dokument som bestemmer hvem som skal arve hva av dine eiendeler når du går bort, innenfor de rammene arveloven setter, blant annet reglene om pliktdelsarv til livsarvinger. Testamentet regulerer med andre ord fordelingen av arven. Det testamentet derimot ikke gjør, er å endre den grunnleggende skattemessige behandlingen av arven.

Siden Norge ikke har hatt arveavgift siden 2014, er det ganske enkelt ingen avgift å «planlegge bort» gjennom et testament. Uansett hvordan du fordeler formuen din mellom arvingene — likt, ulikt, til bestemte personer fremfor andre, eller med spesifikke instrukser om hvem som skal ha hva — vil ingen av arvingene betale arveavgift av det de mottar, rett og slett fordi en slik avgift ikke finnes. Et testament kan derfor ikke redusere en skatt eller avgift som uansett ikke ville blitt krevd inn.

Hvorfor lever denne misforståelsen videre?

Misforståelsen har trolig flere kilder. Dels minnes mange av at Norge faktisk hadde arveavgift frem til 2014, og at testamentsplanlegging den gang kunne ha en reell skattemessig side. Dels er det naturlig å sammenligne med land som fortsatt har arveavgift — som Danmark, Frankrike eller Tyskland — der testament og gaveplanlegging i live faktisk kan ha stor betydning for hvor mye avgift som til slutt betales. I Norge i dag er situasjonen grunnleggende annerledes.

Men testament kan likevel ha en indirekte skattemessig betydning

Selv om testament ikke sparer arvingene for noen direkte skatt eller avgift, kan det likevel ha en reell — om enn indirekte — skattemessig betydning, gjennom måten det styrer hvem som får hva. Fordi kontinuitetsprinsippet innebærer at hver enkelt arving overtar en bestemt eiendels opprinnelige inngangsverdi, og fordi ulike eiendeler kan ha svært ulik latent gevinst innbakt i seg, kan fordelingen mellom arvingene i praksis bety at noen arvinger overtar en betydelig fremtidig skatteregning, mens andre ikke gjør det — selv om markedsverdien av det de arver er lik.

Et eksempel gjør dette tydelig: Si at en avdød etterlater seg en fritidsbolig med en betydelig latent gevinst (kjøpt billig for mange år siden, nå verdt mye mer), og en bankkonto med tilsvarende markedsverdi i rene kontanter. Arves fritidsboligen av én arving og kontantene av en annen, ser de to arvelodningene like store ut på overflaten — men den som arver fritidsboligen sitter også med en fremtidig, latent skatteforpliktelse dersom hun en dag selger uten å oppfylle botidskravet, mens den som arver kontantene ikke har noen tilsvarende skjult forpliktelse. Et gjennomtenkt testament — eller en klar kommunikasjon mellom arvingene om denne typen forskjeller før booppgjøret gjennomføres — kan bidra til at fordelingen oppleves som reelt rettferdig, ikke bare tallmessig lik på papiret.

Testament kan også styre praktiske forhold med skattemessige ringvirkninger

Testament kan videre brukes til å styre andre forhold som indirekte får skattemessig betydning, for eksempel hvem som skal overta og drive videre en familiebedrift eller en utleieeiendom, i motsetning til hvem som bare mottar en kontantverdi. Slike valg påvirker hvem som i fremtiden vil sitte med løpende skattepliktig inntekt fra virksomheten eller utleien, og hvem som ikke vil gjøre det. Igjen: dette er ikke en skattebesparelse i seg selv, men en bevisst styring av hvordan de fremtidige skattemessige konsekvensene fordeler seg mellom arvingene.

Kan testamentet fordele den fremtidige skattebyrden mellom arvingene?

Et interessant og praktisk spørsmål som følger av forrige avsnitt, er om testamentet kan brukes til å utjevne nettopp denne typen skjevhet — altså at én arving overtar en eiendel med stor latent gevinst, mens en annen overtar noe uten tilsvarende skjult forpliktelse. Her kan testator, eller arvingene seg imellom i etterkant, velge å ta hensyn til den anslåtte fremtidige skatteforpliktelsen når verdiene fordeles, slik at den som overtar en eiendel med stor innebygd gevinst, eventuelt kompenseres noe i fordelingen for øvrig, for eksempel gjennom en litt større andel av den kontante delen av boet. Dette er ikke en skatterettslig mekanisme i seg selv, men en praktisk, arverettslig tilpasning som testator eller arvingene kan velge å gjøre, nettopp fordi de er klar over hvordan kontinuitetsprinsippet virker. Ønsker familien en slik utjevning, er det som regel klokt å få bistand til å anslå den latente gevinsten på de aktuelle eiendelene før fordelingen fastsettes endelig.

Hva bør testamentet faktisk brukes til, hvis ikke skattesparing?

Testament bør i norsk sammenheng primært ses på som et verktøy for å sikre at formuen din fordeles slik du selv ønsker, innenfor arvelovens rammer — ikke som et skatteplanleggingsdokument. Det kan være særlig nyttig for å:

Sikre at eiendeler med sterk personlig eller sentimental verdi går til bestemte personer, uavhengig av markedsverdi. Regulere hvem som skal overta og drive videre en virksomhet eller eiendom fremfor bare å motta en kontantsum. Bidra til å synliggjøre og eventuelt jevne ut forskjeller i latent gevinst mellom ulike arvelodder, slik at fordelingen oppleves rettferdig også etter at fremtidige skattekonsekvenser er tatt med i betraktningen. Skape forutsigbarhet og redusere risikoen for konflikt mellom arvinger etter dødsfallet.

Oppsummert i praksis

Nei — testament reduserer ikke skatten arvingene dine får, fordi Norge rett og slett ikke har noen arveavgift å planlegge bort. Det testamentet derimot kan gjøre, er å styre hvem som ender opp med hvilke eiendeler, og dermed indirekte hvem som i fremtiden bærer en eventuell latent gevinstskatt og hvem som ikke gjør det. God testamentsplanlegging handler derfor mer om rettferdig og bevisst fordeling enn om skattesparing i tradisjonell forstand.

Kort oppsummert - Testament gir ikke i seg selv noen skattebesparelse, siden Norge ikke har arveavgift eller gaveavgift. - Testament regulerer fordelingen av arven innenfor arvelovens rammer, ikke selve skatteplikten. - Fordi ulike eiendeler kan bære ulik latent gevinst, kan testamentet indirekte påvirke hvor den fremtidige skatteregningen havner mellom arvingene. - Testament kan også styre hvem som overtar virksomhet eller utleieeiendom, med tilhørende fremtidige skattemessige konsekvenser. - Bruk testament til rettferdig og bevisst fordeling — ikke som et skatteplanleggingsverktøy etter modell fra land med arveavgift.