Tenåringen vil ha eget kort og Vipps — hvem bestemmer?

Hvorfor foreldrene fortsatt bestemmer

Vergemålsloven bygger på et enkelt utgangspunkt: barn under atten år har begrenset rettslig handleevne, og foreldrene er barnets verger fra fødselen av, uten at det er nødvendig med noen egen oppnevning fra Statsforvalteren slik det kan være for voksne som mister samtykkekompetansen sin. Det betyr at Ingebrigts sønn eier pengene som står på kontoen hans, men at foreldrene bestemmer hvordan de skal forvaltes frem til han blir myndig. Dette gjelder uavhengig av om pengene kommer fra bursdagsgaver, sommerjobb eller faste lommepenger fra foreldrene selv. Jo eldre barnet blir, desto mer taler hensynet til selvstendighet for at foreldrene i praksis gir slipp på detaljstyringen, men den juridiske retten til å sette rammer forsvinner ikke før myndighetsalderen er nådd. Dette skiller seg fra situasjonen i den andre enden av livet, når en voksen mister evnen til å ivareta egen økonomi, der det kreves en egen vergemålsordning opprettet av Statsforvalteren før noen andre kan overta styringen. For barn er foreldrenes rolle som verger derimot innebygget i foreldreansvaret fra første stund, uten noe eget vedtak eller noen søknad som må sendes inn.

Dette kan banken kreve for bankkort til ungdom

Bankene har egne produkter beregnet på barn og ungdom, gjerne kombinert med en app foreldrene også har tilgang til. Før banken oppretter en slik konto eller utsteder et kort, vil den som regel kreve at begge foresatte med foreldreansvar samtykker, siden begge i utgangspunktet har like stor rett til å forvalte barnets midler. Bor foreldrene fra hverandre, kan banken be om dokumentasjon på hvem som faktisk har foreldreansvaret, og noen banker krever samtykke fra begge selv om bare den ene har daglig omsorg. Hvor mye innsyn og kontroll foreldrene beholder etter at kortet er utstedt, varierer fra bank til bank, og noen løsninger lar foreldrene sette faste beløpsgrenser per uke, mens andre bare sender et varsel i etterkant av hver transaksjon sønnen gjennomfører.

Ingen kreditt eller kredittkort til mindreårige

Det som ikke er til forhandling, er kreditt. En mindreårig kan ikke inngå en bindende avtale om lån eller kredittkort, og en bank som lot en sønn eller datter få kreditt uten foreldrenes samtykke, ville risikert at avtalen var ugyldig og uten rettsvirkning for barnet selv. I praksis betyr dette at ethvert kort til en person under atten år er et forhåndsbetalt eller direkte belastet debetkort, der man aldri kan bruke mer enn det som allerede står på kontoen fra før. Det samme gjelder Vipps og lignende betalingsløsninger som kan sendes til feil mottaker, siden de alltid er koblet til en vanlig bankkonto og derfor arver de samme begrensningene som selve kontoen har. Dette beskytter ikke bare banken, men også ungdommen selv, mot å havne i gjeld før hun eller han i det hele tatt har fått egen inntekt å betjene den med. Skulle en butikk eller nettbutikk likevel tilby «kjøp nå, betal senere» til en mindreårig uten foreldrenes viten, er avtalen i utgangspunktet ikke bindende for barnet, og foreldrene kan kreve den omgjort. Dette gjelder også for abonnementstjenester og andre løpende forpliktelser en ungdom kan bli fristet til å inngå digitalt uten å forstå hva det egentlig innebærer over tid.

Slik ordner dere kort og Vipps i praksis

Den enkleste løsningen er som regel å kontakte banken sammen med sønnen og spørre konkret hvilke ungdomsprodukter de tilbyr, og hva slags innsyn foreldrene får underveis. Mange familier lander på en mellomløsning der ungdommen får et eget kort med en fast overføring hver måned, mens foreldrene beholder muligheten til å se transaksjonene uten å måtte godkjenne hver enkelt av dem. Det kan også være lurt å bruke anledningen til en samtale om hva penger faktisk koster, og om forskjellen mellom å bruke egne penger og å låne, slik at forståelsen for kredittbegrensningen henger sammen med noe mer enn bare et bankvilkår han opplever som urettferdig.

Når banken sier nei, og når du bør spørre en advokat

Blir sønnen nektet et produkt han mener jevnaldrende får uten problemer, er det foreldrene som må ta saken videre med banken, siden det er de som formelt representerer ham i økonomiske spørsmål frem til han fyller atten år. De aller fleste slike uenigheter løses ved at banken forklarer sine interne rutiner, eller ved at familien bytter til en bank med et produkt som passer bedre. Det er sjelden grunn til å bruke penger på advokat i denne typen sak, siden verken beløpene eller de rettslige spørsmålene normalt er store nok til at det lønner seg. Oppstår det derimot en reell konflikt om foreldreansvar og hvem som skal samtykke, for eksempel etter et samlivsbrudd der foreldrene er dypt uenige, kan det være verdt å la en advokat med familierett som spesialfelt bistå i dialogen med banken.

Kort oppsummert

• Barn under atten år eier sine egne penger, men foreldrene forvalter dem som verger frem til myndighetsalder.
• Banken krever normalt samtykke fra begge foreldre med foreldreansvar før den gir ungdom eget bankkort eller Vipps.
• Kreditt og kredittkort er utelukket for mindreårige, uansett hvor ansvarlig ungdommen fremstår i foreldrenes øyne.
• En samtale med banken om hvilke ungdomsprodukter som finnes, løser som regel konflikten mellom selvstendighet og kontroll.
• Advokat er sjelden nødvendig, med mindre uenigheten skyldes en dypere konflikt om foreldreansvar mellom foreldrene selv.