Teller tid til omkledning i arbeidsklær som arbeidstid?
Tid til omkledning i arbeidsklær regnes som arbeidstid når du står til arbeidsgiverens disposisjon mens du kler deg om. Det er typisk tilfellet når arbeidsgiveren krever at du skifter på arbeidsplassen, for eksempel fordi klærne er verneutstyr eller av hygienehensyn ikke kan brukes utenfor. Kan du selv velge å ta på arbeidsklærne hjemme, er omkledningen som hovedregel ikke arbeidstid. Mange tariffavtaler har egne regler om omkledning og arbeidstid, og de går foran når de gir deg mer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: står du til disposisjon?
Arbeidsmiljøloven har ingen egen regel om omkledning. Svaret følger av definisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1: arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren. Arbeidsfri er den tiden du ikke gjør det.
Spørsmålet er derfor om omkledningen er noe du gjør fordi arbeidsgiveren krever det, på et sted og en måte arbeidsgiveren bestemmer. Jo mer bundet du er, jo sterkere taler det for at tiden er arbeidstid.
Arbeidsmiljøloven bygger på EUs arbeidstidsdirektiv, og arbeidstidsbegrepet tolkes i lys av det. Det trekker i retning av at tid du bruker på oppgaver som er en nødvendig del av jobben, og som skjer på arbeidsgiverens premisser, regnes som arbeidstid. Det finnes likevel ikke en fast norsk regel som avgjør alle situasjoner, så svaret beror på forholdene på din arbeidsplass.
Når omkledning i arbeidsklær som regel er arbeidstid
Disse forholdene peker mot at omkledningen er arbeidstid:
- Arbeidsgiveren krever at du skifter på arbeidsplassen, og du får ikke lov til å gå hjem i arbeidsklærne.
- Klærne er verneutstyr, for eksempel flammehemmende tøy, kjemikaliedress eller utstyr med strenge krav til påkledning.
- Det er hygienekrav, for eksempel i næringsmiddelindustri, på sykehus eller i laboratorier, der klærne ikke kan brukes utenfor.
- Omkledningen tar tid fordi den har mange ledd, som hårnett, sko, hansker og sluse.
- Du må dusje etter arbeidet fordi du har vært utsatt for smuss, støv eller stoffer som ikke kan tas med hjem.
En sykepleier som må skifte til arbeidsuniform i sykehusets garderobe og ikke kan ta uniformen med hjem, er et typisk eksempel. Det samme gjelder en operatør på et fiskeforedlingsanlegg som må gjennom en hygienesluse.
Når omkledning som regel ikke er arbeidstid
Står du fritt til å kle på deg arbeidsklærne hjemme og reise til jobben i dem, er det vanskelig å si at du står til disposisjon for arbeidsgiveren når du kler deg. Det gjelder for eksempel en butikkansatt med T-skjorte med firmalogo, eller en håndverker som tar på seg arbeidsbuksa før han drar hjemmefra.
Det samme gjelder om du selv velger å skifte på jobben, selv om du kunne gjort det hjemme. Da er det ditt valg, ikke arbeidsgiverens krav.
Grensen er ikke alltid skarp. Sier arbeidsgiveren at du «helst» skal skifte på jobben, eller at klærne «ikke bør» brukes privat, blir det et spørsmål om hva som er det reelle kravet. Det lønner seg å få klarhet i dette skriftlig.
Hva det betyr at omkledningen er arbeidstid
Er omkledningen arbeidstid, teller den med når det skal regnes ut om du er innenfor grensene for alminnelig arbeidstid i arbeidsmiljøloven § 10-4. Det kan gjøre at du kommer over 9 timer per døgn eller 40 timer per uke. Timene over grensene er overtid, og du har krav på minst 40 prosent tillegg etter arbeidsmiljøloven § 10-6.
Omkledningstiden må også registreres. Arbeidsgiveren skal ha en oversikt som viser hvor mye du har jobbet. Stempler du inn først når du står klar ved maskinen, mangler oversikten en del av arbeidstiden.
Er du usikker på hvordan det er hos deg, kan du spørre arbeidsgiveren skriftlig om omkledningen regnes som arbeidstid, og hvorfor. Svaret viser om arbeidsgiveren mener at du kan kle deg om hjemme. Sier arbeidsgiveren nei til det, er det et sterkt tegn på at du står til disposisjon.
Om omkledningstiden skal betales, er et eget spørsmål. Loven sier ikke uttrykkelig at all arbeidstid skal gi lønn. Det avhenger av arbeidsavtalen og tariffavtalen. Men tid som er arbeidstid, og som kommer i tillegg til den avtalte arbeidstiden, vil normalt være arbeid du har krav på betaling for.
Elif på kjøttskjæreriet
Elif jobber på et kjøttskjæreri i Rogaland. Arbeidsdagen er 07.00 til 15.00 med en halvtimes betalt pause der hun ikke kan forlate anlegget. Arbeidsgiveren krever at alle skifter til hvitt tøy, hårnett, støvler og forkle i garderoben, og går gjennom en hygienesluse før de kommer inn i produksjonen. Hun bruker 12 minutter før skiftet og 10 minutter etter. Stemplingen skjer ved inngangen til produksjonen.
Omkledningen skjer etter krav fra arbeidsgiveren, av hygienehensyn og på et bestemt sted. Elif står da til disposisjon for arbeidsgiveren. Hun bruker 22 minutter ekstra per dag, eller 1 time og 50 minutter i uka. Med 8 timer per dag, der pausen regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-9, har hun allerede 40 timer i uka. Omkledningstiden kommer over 40-timersgrensen og er overtid etter loven.
Hun fører i tre uker en egen liste over når hun går inn i garderoben og når hun stempler, slik at hun kan vise hvor mye tid det gjelder. Elif tar dette opp med tillitsvalgt. De finner ut at tariffavtalen ikke sier noe om omkledning, og ber arbeidsgiveren om å flytte stemplingen til garderoben.
Kort oppsummert
- Omkledning er arbeidstid når du står til arbeidsgiverens disposisjon mens du kler deg om.
- Det gjelder særlig når arbeidsklærne må tas på og av på jobben av hensyn til vern eller hygiene.
- Kan du kle deg om hjemme, er det som hovedregel ikke arbeidstid.
- Omkledning som er arbeidstid, teller med i grensene og kan gi krav på overtid.
- Mange tariffavtaler har egne regler om omkledning og arbeidstid, og de gjelder når de gir deg mer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.