Teller tid vi har bodd sammen i hjemlandet hennes?
Ja, tid dere har bodd sammen i hjemlandet hennes teller med når dere søker familieinnvandring som samboere. Loven krever minst to års fast og etablert samboerskap, men sier ikke at samlivet må ha vært i Norge. Samboertid i utlandet gir familieinnvandring på samme måte som samboertid her, så lenge dere kan vise at dere faktisk hadde et felles hjem. Samlivet i utlandet kan også ha betydning for 24-årskravet og for om referansepersonen må til intervju.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven setter ingen grense for hvor dere bodde
Utlendingsloven § 41 gir rett til oppholdstillatelse til en søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år med referansepersonen (den som bor i Norge). Ordlyden sier ingenting om hvilket land dere må ha bodd i.
UDI krever at dere har bodd sammen i minst to år. For samliv i Norge stiller UDI ett tilleggskrav: begge må ha hatt lovlig opphold i den perioden. Det kravet gjelder ikke tid i utlandet. Der er spørsmålet bare om dere bodde sammen.
Dere kan også legge sammen tid fra flere land. Har dere bodd ett år i Manila og ett år i Norge, mens begge hadde lovlig opphold her, er to år oppfylt.
Samboertid i utlandet: hva familieinnvandring krever av bevis
Tid i utlandet er ofte vanskeligere å bevise enn tid i Norge. Norske myndigheter kan ikke slå opp i et utenlandsk adresseregister. Det er dere som må vise at samboerskapet fantes.
Nyttig dokumentasjon fra utlandet er særlig
- en leiekontrakt eller et skjøte med begge navnene,
- adresseregistrering hos myndighetene i landet, der det finnes,
- regninger for strøm, internett eller husleie sendt til den felles adressen,
- arbeidskontrakt, visum eller oppholdstillatelse som viser at den norske parten faktisk bodde i landet.
Det siste punktet glemmes ofte. Har den norske parten bare hatt turistvisum og reist inn og ut, kan det se ut som lange ferier og ikke som et felles hjem. Inn- og utreisestempler i passet kan vise hvor mye av tiden dere faktisk var på samme sted.
Skriv også en kort, sammenhengende oversikt over samlivet: når dere flyttet sammen, hvilke adresser dere har hatt, og når og hvorfor dere eventuelt har vært fra hverandre. Har dere flyttet mellom flere byer eller land, gjør en slik tidslinje det lettere for saksbehandleren å se at de to årene henger sammen. Mangler det dokumenter for en periode, forklar hvorfor, og legg ved det dere har, for eksempel bilder fra leiligheten eller uttalelser fra utleier eller naboer.
UDIs spørreskjema for samboere ber søkeren fortelle hvor og i hvilke perioder dere har bodd sammen. Svarene bør stemme med dokumentene.
Når den ene flytter til Norge først
I mange saker flytter den norske parten hjem før søknaden er avgjort, og samboeren blir igjen. Loven krever at dere har levd sammen i to år og at dere akter å fortsette samlivet. Den perioden dere må bo hver for seg mens søknaden behandles, følger av reglene og bryter ikke i seg selv de to årene dere allerede har bak dere.
Det er annerledes hvis dere bodde sammen for lenge siden, så flyttet fra hverandre i flere år, og nå søker. Da kan det være vanskelig å vise at forholdet fortsatt er et samboerskap som skal fortsette. Søk derfor gjerne mens samlivet pågår eller nylig er avsluttet.
Intervju og 24-årskravet når samlivet startet i utlandet
To andre regler knytter seg til hvor og når samlivet ble etablert.
Utlendingsloven § 56 fjerde ledd gjelder samboerforhold som ble etablert i utlandet etter at referansepersonen først hadde bodd i Norge. Da kan tillatelse ikke gis før referansepersonen har vært tilbake i Norge og til intervju hos utlendingsmyndighetene. Kravet gjelder ikke hvis søkeren kan reise til Norge uten visum.
§ 41 a krever som hovedregel at begge har fylt 24 år. Kravet gjelder ikke hvis samlivet var etablert før referansepersonens innreise i Norge. Har referansepersonen selv kommet til Norge som utlending og levd med samboeren i et annet land før det, kan samlivet i utlandet derfor gjøre at 24-årskravet faller bort.
Fireårskravet gjelder ikke for samboere som søker på grunnlag av to års samliv. Det gjelder bare samboere som har eller venter barn sammen, og bare for noen referansepersoner.
Sigurd og Ploy i Chiang Mai
Sigurd er 41 år og jobber som utvikler for et norsk selskap. Fra mars 2023 til oktober 2025 bodde han i Chiang Mai i Thailand sammen med Ploy, som er 36 år. De leide en leilighet sammen, med begge navnene på kontrakten. Sigurd hadde visum for langtidsopphold og betalte strømregningene fra sin konto.
I november 2025 flyttet Sigurd tilbake til Stavanger. Ploy søkte familieinnvandring som samboer i januar 2026. Hun la ved leiekontrakten, Sigurds thailandske visum, kontoutskrifter med husleie og strøm og en oversikt over reiser de hadde tatt sammen.
Samboerskapet varte i to år og sju måneder, så toårskravet er oppfylt. Fireårskravet gjelder ikke, fordi de søker på grunnlag av to års samliv og Sigurd er norsk. Thailandske borgere trenger visum til Norge, og samlivet ble etablert i utlandet etter at Sigurd først hadde bodd i Norge. Sigurd må derfor til intervju før Ploy kan få tillatelse.
Kort oppsummert
- Samboertid i utlandet teller med i familieinnvandring på samme måte som tid i Norge.
- Kravet om lovlig opphold for begge gjelder bare tid dere bodde sammen i Norge.
- Dere må selv dokumentere samlivet i utlandet, og det er viktig å vise at den norske parten faktisk bodde der.
- Tid fra ulike land kan legges sammen til to år.
- Samliv etablert i utlandet kan utløse krav om intervju, og kan i noen tilfeller gjøre at 24-årskravet ikke gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.