Teller sykepenger og dagpenger mot inntektsgrensen for slitertillegg?

Grensen slitertillegget har for inntekt

Slitertillegget er laget for deg som har sluttet å jobbe tidlig og tar ut AFP ved 62, 63 eller 64 år. Etter at utbetalingen har startet, kan du ikke ha en brutto årsinntekt over toleransebeløpet. Fra og med 2026 er det 33 000 kroner i et kalenderår. Er du over, faller retten til slitertillegg bort, og den kan ikke gis på nytt.

Regelen er forklart i artikkelen om slitertillegget når du begynner å jobbe igjen. Spørsmålet her er hva som regnes med i den inntekten.

Hva som teller som inntekt

Bruttoinntekt betyr lønn og tilsvarende ytelser som er rapportert til Skatteetaten. Inntekten regnes i den måneden den ble rapportert.

Fellesordningen skriver i informasjonen om slitertillegg at enkelte ytelser fra Nav kan føre til at retten faller bort. Det er nevnt dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Regelverket for Sliterordningen tar også opp utbetalinger fra Nav av disse ytelsene. Hvordan beløpene regnes mot grensen i detalj, står i regelverket, og du bør lese det før du tar imot en slik ytelse.

Hvorfor slike ytelser kan komme inn

Sykepenger, dagpenger og AAP erstatter lønn. Du får dem fordi du ikke kan jobbe eller ikke har jobb. Slitertillegget er rettet mot dem som ikke har arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. En ytelse som erstatter lønn, behandles i ordningen på lignende måte som lønn.

Det er derfor ikke nok å tenke at du ikke har jobbet. Har du fått en ytelse som erstatter inntekt, er det den som kan utløse bortfallet.

Hvorfor du er i fare for dette

Du kan tenke at det er usannsynlig at en som har tatt ut AFP, mottar sykepenger eller dagpenger. Det er ikke alltid slik. Sykepenger krever at du har et arbeidsforhold. Har du en liten deltidsjobb ved siden av AFP-en og blir syk, kan du få sykepenger fra jobben. Dagpenger krever at du har hatt inntekt og er reell arbeidssøker. AAP er for deg som har nedsatt arbeidsevne. Hvem som kan få hva, er omtalt i artikkelene om sykepenger, dagpenger og AAP.

Hvis du allerede har slitertillegg og begynner å jobbe, må du være oppmerksom på at lønnen kommer først, og at en eventuell Nav-ytelse kan følge etter.

Bare inntekt etter første utbetaling teller

Toleransebeløpet gjelder inntekt etter at utbetalingen av slitertillegg har begynt. Etter regelverket regnes det bare med inntekter som er tidfestet til måneden etter at utbetalingen startet, eller senere. Sykepenger eller dagpenger du fikk før du tok ut slitertillegget, kan derfor ikke føre til bortfall etter denne regelen. Vilkåret om inntekt før uttak er et annet, og det gjelder gjennomsnittet de tre siste årene (7,1 G).

Hva du kan gjøre før du takker ja

Er du i en situasjon der du kan få en av disse ytelsene, bør du ikke vente med å spørre. Slitertillegget faller bort for godt, så en feil går ikke an å rette opp. Fellesordningen for AFP svarer på hvordan akkurat din ytelse regnes.

Slitertillegget er omtrent 34 100 kroner i året for deg som tok ut ved 62, regnet med G fra 1. mai 2026 (full ytelse for årskull 1963 og yngre).

Hva som ikke regnes

AFP og alderspensjon er ikke lønn og er ikke det regelverket sikter til med arbeidsinntekt. De kan du ta imot uten at slitertillegget påvirkes. Hvordan AFP og alderspensjon fungerer sammen med jobb, er omtalt i artikkelen om å jobbe og ta ut pensjon samtidig.

Kort oppsummert

• Slitertillegget faller bort for godt hvis du går over toleransebeløpet, 33 000 kroner brutto i et kalenderår fra 2026.
• Fellesordningen opplyser at dagpenger, sykepenger og AAP kan føre til bortfall.
• Beløpet regnes som lønn og tilsvarende ytelser som er rapportert til Skatteetaten.
• AFP og alderspensjon fra Nav påvirker ikke slitertillegget.
• Spør Fellesordningen før du tar imot en Nav-ytelse ved siden av slitertillegget, siden bortfallet ikke kan rettes opp.