Talsperson for barnet i nemnda: hva rollen er

Talsperson for barn i nemnda: hva rollen går ut på

Barnevernsloven § 14-13 sier at nemnda etter en konkret vurdering avgjør hvordan barnet skal høres. Barnet kan uttale seg direkte til nemnda, eller nemnda kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig som snakker med barnet.

Formålet med en talsperson er, etter forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 15, å hente inn barnets meninger og formidle dem til nemnda og partene. Talspersonen er altså et bindeledd. Barnet slipper å møte i et rom med nemndleder, foreldre og kommunens representanter, men stemmen kommer likevel frem.

Talspersonen skal ikke gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger. Det skiller rollen fra en sakkyndig, som kan gi faglige vurderinger hvis mandatet åpner for det.

Hvem som kan bli oppnevnt

Hver nemnd skal ha en liste med nok talspersoner med ulik bakgrunn og erfaring fra arbeid med barn i ulike aldre og med ulik kulturell bakgrunn. Det følger av forskriften § 16. Nemnda har ansvar for at de har nok kunnskap og opplæring.

Noen kan ikke være talsperson:

• personer som er ansatt i et organ som behandler saken
• personer med nær tilknytning til noen som avgjørelsen kan ha betydning for

I særlige tilfeller kan nemndlederen oppnevne en person som ikke står på listen, for eksempel hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende. Samiske barn i forvaltningsområdet for samisk språk skal få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. Alle talspersoner må legge frem politiattest.

Slik velger nemnda mellom talsperson og andre høringsformer

Forskriften § 12 sier at nemndlederen avgjør hvordan et barn uten partsrettigheter skal høres. Barnets mening om høringsformen skal tillegges stor vekt. Er barnet uenig i valget, skal det få en begrunnelse og et tilbud om å bli hørt på en annen måte.

Før saken kommer til nemnda, skal kommunen i begjæringen skrive om barnet ønsker å bli hørt og i så fall hvordan. Vil ikke barnet bli hørt, skal det også stå der, gjerne med barnets egen begrunnelse.

En talsperson kan passe når barnet vil si noe, men ikke vil møte nemnda direkte. En sakkyndig kan være aktuelt når nemnda også trenger en faglig vurdering innenfor mandatet.

Samtalen med barnet og referatet

Nemndlederen lager et mandat som sier hva samtalen skal handle om, og gir talspersonen den informasjonen som trengs. Talspersonen har ansvaret for at samtalen skjer på en trygg og tillitsskapende måte, at barnet får tilpasset informasjon, og at barnet forstår hva det vil si å bli hørt.

Barnet kan ha med seg en tillitsperson i samtalen.

Etter samtalen skal det skrives referat, etter forskriften § 17. Referatet skal vise:

• hvilken informasjon barnet fikk, og om barnet forstod den
• hvilke temaer som ble tatt opp
• hva barnet sa, eller uttrykte på andre måter
• om barnet er enig i gjengivelsen av meningen sin
• tid, sted, varighet og hvem som var til stede

Nemndlederen skal sørge for at referatet så snart som mulig blir tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger. Det betyr at foreldrene normalt får vite hva barnet har sagt. Det er viktig at barnet får vite dette før samtalen.

I nemndsmøtet og taushetsplikten

Som hovedregel blir talspersonen innkalt til nemndsmøtet for å fortelle om samtalen. Talspersonen gjengir barnets syn, men svarer ikke på spørsmål om hva som ville være best for barnet.

Talspersonen har taushetsplikt om alt den får vite i saken. Kommer det frem at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, har talspersonen likevel plikt til å si fra til barnevernstjenesten, etter forskriften § 15 og barnevernsloven § 13-2.

Talsperson eller tillitsperson: forskjellen

Navnene ligner, men rollene er ulike. En tillitsperson er en voksen barnet selv velger, som støtte i samtaler med barnevernet. Tillitspersonen formidler ikke noe og har ingen rolle i saken. En talsperson oppnevnes av nemnda for å bære barnets mening inn i nemnda.

Barn som er part i saken, enten fordi de har fylt 15 år eller fordi nemnda har gitt dem partsrettigheter, får i stedet egen prosessfullmektig og kan møte selv. Forskriftens regler om høringsform gjelder barn uten partsrettigheter.

Kort oppsummert

• En talsperson for barn i nemnda formidler barnets mening til nemnda og partene, uten egne vurderinger.
• Nemndlederen velger høringsform, men barnets ønske skal veie tungt.
• Referatet fra samtalen går til partenes prosessfullmektiger, så foreldrene får vite hva barnet sa.
• Talspersonen har taushetsplikt, men må melde fra til barnevernet ved alvorlig omsorgssvikt.