Det finnes ingen plikt til å ta utbytte hvert år
Først og fremst: det er ingen regel som sier at et AS må dele ut utbytte årlig. Generalforsamlingen bestemmer helt fritt, innenfor selskapsrettens rammer for hva som er lovlig utdelbart (fri egenkapital og en forsvarlighetsvurdering av selskapets økonomi), om det skal deles ut utbytte i et gitt år, hvor mye, og når på året det eventuelt skjer. Mange selskaper går flere år uten utbytte, og tar heller store, sjeldnere uttak når eieren har et konkret behov for pengene privat.
Argumenter for å utsette utbytte
Et argument for å la penger bli værende i selskapet lenger, er at kapitalen da fortsatt er tilgjengelig for selskapet selv — til investeringer, bufferoppbygging, eller til å finansiere vekst uten å måtte ta opp ekstern gjeld. For et entreprenørselskap som Group Ferdighus AS, der arbeidskapitalbehovet kan svinge mye fra prosjekt til prosjekt, kan en solid egenkapitalbuffer i selskapet være verdt mer i praksis enn å ha de samme pengene stående på en privat sparekonto.
Det finnes også en skattemessig mekanisme som gjør at det sjelden er noen ren skattemessig ulempe ved å vente med å ta ut utbytte: skjermingsfradraget som ikke brukes opp et år, rulles fremover og legges til aksjenes skjermingsgrunnlag for senere år. Dette betyr i praksis at å utsette et utbytte ikke gjør fremtidig utbytte dyrere å ta ut — tvert imot bygger det seg opp et visst, om enn ofte beskjedent, skjermingsgrunnlag som kan komme til nytte senere.
Argumenter for å ta ut utbytte jevnlig i stedet
På den andre siden finnes det gode grunner til ikke å la overskuddet hope seg opp i selskapet i det uendelige heller. For det første er det en risikospredningsvurdering: å ha stadig mer av formuen sin liggende inne i ett enkelt selskap, eksponert for selskapets egen drifts- og bransjerisiko, er noe annet enn å ha en del av formuen trygt plassert privat, uavhengig av hvordan det går med akkurat dette selskapet. Går det galt med Group Ferdighus AS en dag — for eksempel gjennom et stort ansvarskrav knyttet til et byggeprosjekt — er penger som fortsatt ligger i selskapet i utgangspunktet eksponert for denne risikoen, mens penger som allerede er tatt ut som utbytte og plassert privat, normalt ikke er det.
For det andre finnes det en politisk usikkerhet knyttet til fremtidige skatteregler. Verken selskapsskattesatsen, oppjusteringsfaktoren eller trinnskatten er skrevet i stein for alltid — alle kan endres i fremtidige statsbudsjetter. Noen eiere velger derfor å ta ut utbytte noe jevnlig, rett og slett fordi de ikke ønsker å satse alt på at dagens regler (som de kjenner og kan regne på) fortsatt gjelder om ti år.
For det tredje er det et rent praktisk poeng: har du et privat behov for penger — til bolig, oppussing, eller rett og slett økt privatøkonomisk trygghet — er det lite poeng i å la pengene ligge urørt i selskapet av prinsipp, hvis alternativet uansett er å ta dem ut når behovet oppstår.
Et konkret eksempel på hvorfor utsettelse sjelden koster noe skattemessig
Si at Group Ferdighus AS ett år sitter igjen med kr 400 000 i overskudd etter selskapsskatt, klart til utdeling. Velger Lars å la beløpet stå urørt i selskapet i tre år fremfor å ta det ut med en gang, skjer det i utgangspunktet ingenting negativt med det skattemessig — pengene er fortsatt kr 400 000 verdt (med forbehold om selskapets øvrige avkastning på kapitalen i mellomtiden), og når han til slutt tar dem ut, beskattes de fortsatt med den samme effektive satsen på 37,84 prosent som om han hadde tatt dem ut med en gang. Den eneste skattemessige forskjellen er at et eventuelt skjermingsfradrag som ikke er brukt opp underveis, bygger seg noe opp og trekker den effektive skatten marginalt ned den dagen utbyttet faktisk tas ut. Det Lars derimot taper ved å vente, er ikke skattemessig — det er eventuell avkastning han kunne fått ved å plassere pengene privat i mellomtiden, samt at pengene i disse tre årene er eksponert for selskapets egen driftsrisiko fremfor å ligge trygt utenfor.
Hva bør Lars faktisk gjøre?
Det finnes ikke noe fasitsvar på om utbytte bør tas ut årlig eller sjeldnere — dette er i stor grad et spørsmål om personlig risikotoleranse, selskapets kapitalbehov, og hvor mye Lars stoler på at dagens skatteregler holder seg noenlunde stabile fremover. En fornuftig praktisk tilnærming for mange er en mellomting: ta ut noe utbytte jevnlig, nok til å bygge opp en viss privat trygghet og redusere eksponeringen mot selskapets egen risiko, samtidig som man lar selskapet beholde nok kapital til å drive og investere fornuftig videre. Rene enten-eller-strategier — enten «aldri ta ut noe» eller «ta ut alt hvert år» — er sjelden det som tjener eieren best over tid.
Kort oppsummert - Det er ingen plikt til å ta ut utbytte årlig — generalforsamlingen bestemmer fritt innenfor selskapsrettens rammer. - Å la overskudd bli i selskapet kan finansiere vekst og bygge buffer, og skjermingsfradrag som ikke brukes, rulles fremover uten skattemessig ulempe. - Å ta ut utbytte jevnlig reduserer risikoen ved å ha mye formue låst inne i ett enkelt selskap, og gir en viss skjerming mot fremtidige regelendringer. - Privat likviditetsbehov bør uansett veie tungt i den konkrete beslutningen. - De fleste eiere er tjent med en mellomløsning fremfor en ren enten-eller-strategi.