Hva spørres det om på statsborgerprøven?

Statsborgerprøven: spørsmål om samfunnet, ikke om språket

Statsborgerprøven er en kunnskapsprøve. Den måler om du kjenner til hvordan Norge er styrt og organisert, og hvilke rettigheter og plikter som gjelder her. Regjeringen har beskrevet den som en kunnskapsprøve som ikke måler hvor godt integrert du er.

Prøven er heller ikke en språkprøve. Norskkunnskapene dine blir målt på den muntlige norskprøven. Men fordi statsborgerprøven tas på norsk, må du forstå spørsmålene. I praksis betyr det at du bør lese norsk omtrent på A2- eller B1-nivå.

Kravet om bestått statsborgerprøve står i statsborgerloven § 8 og gjelder søkere mellom 18 og 67 år. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lager prøven.

Hva spørsmålene handler om

Kunnskapsgrunnlaget er samfunnskunnskap.no. Ifølge regjeringen dekker ressursen hele kunnskapsgrunnlaget for prøven, og du kan forberede deg der. Ressursen har tekster og filmer på norsk og følger læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Temaene er blant annet:

• norsk historie, fra de første bosetningene til moderne tid
• Grunnloven, Stortinget, regjeringen og domstolene
• valg og politiske partier, og forskjellen på stortingsvalg og kommunevalg
• menneskerettigheter, ytringsfrihet og likestilling
• arbeidsliv, skatt og velferdsordninger
• familie, barn og skole
• helsetjenester og rettigheter som pasient

Spørsmålene er laget slik at de har ett riktig svar som står i pensum. Du får ikke spørsmål om meninger eller om hvordan du selv lever.

Slik kan spørsmålene se ut

Spørsmålene på selve prøven er ikke offentlige. Eksemplene under er laget her for å vise typen spørsmål, ikke hentet fra prøven:

• Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge? (Hvert fjerde år.)
• Hvilket år ble Grunnloven vedtatt? (1814.)
• Hvem velger medlemmene av Stortinget? (Velgerne, ved valg.)
• Hva kalles det når domstolene er uavhengige av regjeringen? (Maktfordeling.)

Spørsmålene kan også handle om hverdagsrettigheter, for eksempel hva arbeidsgiver må gjøre ved oppsigelse, eller hvem som har ansvaret for grunnskolen.

Slik er prøven bygd opp

Statsborgerprøven er en digital flervalgsprøve. Hver oppgave har tre svaralternativer, og bare ett av dem er riktig. Prøven varer i inntil 60 minutter. For å bestå må du ha minst 24 riktige svar. Resultatet er enten bestått eller ikke bestått. Du får ikke karakter.

Har du lese- og skrivevansker, kan du be om tilrettelegging, for eksempel ekstra tid eller muntlig gjennomføring.

Når du må ha bestått, og hvis du ikke klarer det

UDI krever at søkere mellom 18 og 67 år har bestått prøvene når søknadsdokumentene leveres hos politiet. Du kan altså ikke søke først og ta prøven etterpå. Du kan derimot godt ta prøven lenge før du oppfyller botidskravet. Regelverket setter ingen utløpsdato for et bestått resultat.

Klarer du ikke 24 riktige, kan du melde deg opp på nytt. Statsborgerloven og statsborgerforskriften setter ingen grense for hvor mange ganger du kan ta prøven. Du betaler prøveavgift ved hver påmelding.

Hvem som slipper statsborgerprøven

Statsborgerforskriften § 4-2 lister opp når du er unntatt. Du slipper prøven hvis du kan dokumentere en av disse:

• bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk
• karakter 2 eller bedre i samfunnsfag i grunnskolen, eller i samfunnskunnskap i videregående opplæring
• minst 10 studiepoeng i samfunnsfag med kunnskap om Norge fra universitet eller høyskole
• studier på norsk eller samisk ved universitet eller høyskole i Norge
• helse eller personlige forutsetninger som gjør at du ikke kan bestå
• vedtak fra kommunen om fritak fra prøven i samfunnskunnskap

Er du under 18 år når du søker, eller over 67 år, gjelder ikke kravet i det hele tatt.

Forskjellen fra samfunnskunnskapsprøven

Mange som har vært i introduksjonsprogrammet, har tatt prøve i samfunnskunnskap etter integreringsloven § 37. Den prøven kan tas på et språk du forstår, og den har et litt annet innhold.

For statsborgerskap godtar UDI samfunnskunnskapsprøven i stedet for statsborgerprøven bare hvis du har bestått den på norsk. Har du tatt den på arabisk, engelsk eller et annet språk, holder den ikke. Da må du ta statsborgerprøven. For permanent oppholdstillatelse er reglene annerledes: der holder samfunnskunnskapsprøven på et språk du forstår (utlendingsloven § 62 første ledd bokstav e).

Kort oppsummert

• Statsborgerprøven har spørsmål om historie, demokrati, rettigheter, arbeidsliv og velferd i Norge.
• Alt prøven spør om, står på samfunnskunnskap.no.
• Prøven er digital, varer i inntil 60 minutter og har tre svaralternativer per oppgave.
• Du må ha minst 24 riktige svar for å bestå.
• Samfunnskunnskapsprøven erstatter statsborgerprøven bare hvis den er bestått på norsk.