Kan jeg ta opp samtalen med sjefen på mobilen?
Ja, du kan som hovedregel ta opp en samtale med sjefen din på mobilen, så lenge du selv er en av dem som deltar i samtalen. Forbudet mot hemmelig lydopptak i norsk rett retter seg mot å avlytte samtaler mellom andre, ikke mot å dokumentere din egen. Et slikt opptak kan som hovedregel også brukes som bevis dersom saken senere havner i forliksrådet eller for retten, fordi utgangspunktet i norske tvister er fri bevisføring. Det betyr ikke at opptak alltid er det klokeste valget, for tilliten mellom deg og sjefen er noe annet enn selve lovligheten.
Telefonen lå på bordet, sjefen visste det ikke
Torvald hadde tre vanskelige oppfølgingssamtaler med nærmeste leder i løpet av halvannen måned, alle om ting han opplevde som vage anklager om at han ikke «tok initiativ nok». Før den fjerde samtalen la han telefonen på bordet med lydopptaket i gang, uten å si fra om det. Etterpå satt han igjen med et konkret spørsmål: er dette egentlig lov, eller har han nå gjort noe som kan brukes mot ham selv? Det er et spørsmål mange stiller seg når en relasjon på jobb har blitt så anstrengt at man ikke lenger stoler på egen hukommelse alene.
Svaret avhenger av én ting: om du selv er til stede i samtalen som tas opp. Er du det, står du på trygg grunn juridisk, selv om den andre parten ikke er informert om at opptaket skjer.
Torvald visste ikke helt hvor grensen gikk, og det er han langt fra alene om. Mange blander sammen to helt ulike situasjoner: å ta opp sin egen samtale, og å skjule en mikrofon i et møte man selv ikke er til stede i. Bare den siste av disse to er det loven faktisk forbyr, og forskjellen har store praktiske konsekvenser for hva du kan gjøre neste gang du kjenner at et møte kan bli vanskelig.
Du kan ta opp din egen samtale, ikke andres bak lukket dør
Det norske forbudet mot ulovlig avlytting retter seg mot å hemmelig ta opp en samtale du selv ikke deltar i, altså situasjoner der du skjuler en opptaker i et rom for å fange opp hva andre sier om deg når du ikke er til stede. Det er noe helt annet enn å dokumentere en samtale du selv er part i. Der har du normalt full rett til å ta opp det som blir sagt, uavhengig av om sjefen din vet om det eller ikke, nettopp fordi du selv er en av de to stemmene på opptaket.
Dette prinsippet gjelder også omvendt: sjefen din kan i utgangspunktet ta opp samtaler med deg uten å spørre om lov først, av samme grunn. Det er avlytting av tredjeparter, altså samtaler du ikke selv er en del av, som er det loven faktisk forsøker å ramme.
Verdt å vite er også at et opptak sjefen selv gjør av en samtale mellom dere, uten at du ble spurt, ikke automatisk kan brukes fritt til hva som helst. Personvernregler kan begrense hvordan et slikt opptak lagres og deles videre internt i virksomheten, selv om selve det å gjøre opptaket var lovlig. Det er altså et skille mellom om opptaket i seg selv var lov å ta, og hva man etterpå har lov til å gjøre med det.
Slik brukes opptaket hvis saken havner i forliksrådet
Norske domstoler og forliksråd bygger på prinsippet om fri bevisføring, som betyr at et lydopptak av en samtale du selv deltok i som hovedregel kan legges fram som bevis, selv om motparten ikke var klar over at opptaket ble gjort. Det finnes snevre unntak der bevis kan avskjæres fordi det er innhentet på en særlig graverende måte, men et vanlig lydopptak av et medarbeidersamtale eller en oppfølgingssamtale havner sjelden i den kategorien. Skulle det bli aktuelt å vurdere hva det koster å gå til sak mot arbeidsgiver, er et godt dokumentert opptak ofte det som gjør at en sak lar seg vurdere raskt av en advokat i utgangspunktet.
Behold originalfilen urørt, gi den et beskrivende filnavn med dato, og lag heller en kopi du hører gjennom og noterer tidspunkter i, dersom du trenger å finne igjen bestemte utsagn senere. Rediger aldri i selve opptaket, verken ved å klippe eller forkorte det, for det svekker bevisverdien kraftig dersom det noen gang blir aktuelt å bruke det.
Tillit er noe annet enn lovlighet
Selv om opptaket er lovlig, er det verdt å tenke gjennom hva det gjør med relasjonen dersom sjefen din finner ut av det i etterkant. Mange arbeidsgivere reagerer med mistillit på å oppdage at samtaler er tatt opp skjult, selv når de innser at det ikke var ulovlig, og det kan i seg selv gjøre et allerede vanskelig samarbeid enda tyngre. I mindre alvorlige situasjoner kan det derfor være like klokt å heller be om at referater fra møter sendes skriftlig i etterkant, slik at du har dokumentasjon uten å måtte skjule noe.
Der samtalene derimot dreier seg om noe du mistenker kan ende i en tvist, for eksempel om en oppsigelse er usaklig, veier behovet for bevis normalt tyngre enn hensynet til stemningen i rommet. Da er et opptak ofte den beste beslutningen du kan ta før møtet, selv om det ikke er en beslutning du trenger å informere sjefen om på forhånd.
Kort oppsummert
- Du kan lovlig ta opp en samtale med sjefen din på mobilen, så lenge du selv deltar i samtalen som blir tatt opp.
- Forbudet mot ulovlig avlytting gjelder samtaler du selv ikke er part i, ikke dine egne møter.
- Et lydopptak kan som hovedregel brukes som bevis i forliksrådet eller retten, fordi utgangspunktet er fri bevisføring.
- Behold originalopptaket uredigert og gi filen dato og beskrivelse, det styrker bevisverdien betraktelig.
- Vurder om et skriftlig referat er nok i mindre alvorlige saker, siden skjult opptak kan svekke tilliten videre.