Kan jeg ta norskprøven på nytt hvis jeg stryker?
Ja, du kan ta norskprøven på nytt hvis du ikke fikk nivået du trenger, og regelverket setter ingen grense for hvor mange forsøk du kan ha. Har du rett og plikt til opplæring, er første prøve gratis, men nye forsøk må du betale prøveavgift for. Du kan melde deg opp til bare den delprøven du mangler, for eksempel den muntlige. For statsborgerskap må du ha minst B1 på muntlig prøve før du leverer søknaden hos politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du stryker ikke, du får et nivå
Norskprøven har ikke karakterene bestått og ikke bestått på samme måte som en skoleeksamen. Prøven har fire delprøver: leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. For hver delprøve får du et nivå fra under A1 og opp til B2 (integreringsforskriften § 41). Nivåene følger Det felles europeiske rammeverket for språk, der A1 er nybegynner og B2 er et selvstendig nivå.
Å «stryke» betyr derfor at du fikk et lavere nivå enn det du trenger til søknaden din. Hva du trenger, avhenger av hva du søker om:
- Statsborgerskap: minst B1 på muntlig prøve for søkere mellom 18 og 67 år (statsborgerloven § 8).
- Statsborgerskap for noen grupper: A2 muntlig holder for blant andre statsløse og personer over 55 år som kom som flyktninger eller som mottar uføretrygd.
- Permanent oppholdstillatelse: minst A2 på muntlig prøve (utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-9).
Et resultat på A2 kan altså være nok til permanent opphold, men for lite til statsborgerskap. Lese- og skriveresultatene teller ikke for noen av disse søknadene. Det er den muntlige delprøven UDI ser på.
Hvor mange ganger kan du ta norskprøven på nytt?
Integreringsforskriften setter ingen grense for antall forsøk. Du kan ta norskprøven på nytt så mange ganger du vil, så lenge du melder deg opp og betaler det som kreves. Prøver i norsk skal holdes minst to ganger i året (§ 39), og kommunen der du er folkeregistrert, må gi deg tilbud om å ta prøven.
Du trenger heller ikke ta hele prøven igjen. Forskriften § 38 sier at kandidaten kan melde seg opp til og ta delprøvene hver for seg. Mangler du bare muntlig B1, er det nok å melde deg opp til den muntlige delprøven.
Statsborgerprøven er en egen prøve med egen påmelding. Statsborgerloven og statsborgerforskriften sier heller ikke noe om et største antall forsøk på den.
Hva det koster å prøve igjen
Hvem som betaler, står i integreringsforskriften § 38:
- Har du plikt til å ta prøver etter integreringsloven § 37, har du rett til én gratis prøve for hver ferdighet: lese, lytte, skrive og snakke.
- Har du brukt den gratis prøven og vil prøve igjen, må du betale prøveavgift.
- Alle andre melder seg opp selv og betaler avgift hver gang.
Blir du syk før prøven, gjelder egne regler. Gyldig fravær er sykdom eller skade hos deg selv, hos et barn du har ansvar for, eller hos ektefelle eller samboer, og det må dokumenteres med sykmelding. Da kan du meldes opp på nytt uten å betale ny avgift, eller få avgiften refundert hvis du ber om det. Uteblir du uten gyldig grunn, må du betale for neste forsøk.
Prøveavgiften fastsettes av prøvetilbyderen og kan endres. Beløpet står i påmeldingen.
Mirela trenger B1 til søknaden
Mirela har bodd i Norge i ni år og fikk permanent oppholdstillatelse for flere år siden. Våren 2026 tok hun norskprøven for å kunne søke statsborgerskap. Hun fikk B1 på lesing og lytting, A2 på skriving og A2 på muntlig.
Skriveresultatet betyr ingenting for statsborgerskapet. Det muntlige resultatet er problemet. A2 var nok da hun søkte permanent opphold, men for statsborgerskap trenger hun B1.
Mirela hadde allerede brukt sin gratis prøve. Hun melder seg derfor opp som privatist til bare den muntlige delprøven til høsten og betaler prøveavgiften. Denne gangen får hun B1.
Hun venter med å levere søknaden hos politiet til hun har prøvebeviset. UDI krever at søkere mellom 18 og 67 år har bestått prøvene når de leverer søknadsdokumentene. Hadde hun levert før det nye resultatet var klart, kunne søknaden blitt avslått på norskkravet.
Klage i stedet for å ta norskprøven på nytt
Mener du at resultatet er feil, er det ikke alltid mulig å klage. Integreringsforskriften § 42 skiller mellom delprøvene:
- På skriftlig framstilling kan du klage på selve resultatet. Fristen er tre uker etter at du fikk vite resultatet. Ny vurdering kan gi et høyere eller lavere nivå.
- På muntlig, lesing og lytting kan du bare klage på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha påvirket resultatet. Fristen er tre uker etter prøvedagen.
Siden det er den muntlige delprøven som teller for statsborgerskap, er ny prøve som regel eneste vei videre. Unntaket er når noe gikk galt under prøven, for eksempel at prøven ble avbrutt eller at du fikk feil oppgave. Får du medhold i en klage på formelle feil, skal resultatet annulleres, og du har rett til å ta prøven på nytt gratis.
Et forbehold: Blir du tatt for fusk, kan kommunen bortvise deg eller annullere prøven, og du kan få karantene i inntil ett år (§ 43). Da må du vente til karantenen er over før du kan prøve igjen.
Kort oppsummert
- Du kan ta norskprøven på nytt så mange ganger du vil. Regelverket har ingen grense.
- Første prøve er gratis hvis du har plikt til å ta prøver. Etter det betaler du prøveavgift.
- Du kan ta bare den delprøven du mangler. For statsborgerskap er det muntlig som teller.
- Muntlig resultat kan ikke påklages, bare formelle feil ved gjennomføringen.
- Lever søknaden om statsborgerskap først når du har B1 muntlig på prøvebeviset.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.