Norskkravet for permanent opphold: A2 muntlig og samfunnskunnskapsprøven
For å få permanent opphold må du som hovedregel ha bestått muntlig norskprøve på minst nivå A2 og prøven i samfunnskunnskap. Kravet gjelder deg som er mellom 18 og 67 år. Fra 1. september 2025 holder det ikke lenger å ha gjennomført kurs, du må ha bestått selve prøvene. Har du hatt time hos politiet før denne datoen, kan det være nok med A1.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva norskkravet for permanent opphold består av
Kravet står i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav d og e. Du må ha «bestått muntlig prøve i norsk» og «bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår». Loven nevner ikke nivå. Nivået er fastsatt i utlendingsforskriften, og UDI oppgir at det er A2 for søknader etter 1. september 2025.
Kravet gjelder søkere mellom 18 og 67 år. Barn og de som er over 67, trenger ikke prøvene.
Det er to prøver, og begge må være bestått. En god muntlig norskprøve hjelper ikke hvis samfunnskunnskapsprøven mangler, og omvendt.
Hva A2 muntlig betyr i praksis
A2 er et nivå i Det felles europeiske rammeverket for språk, som går fra A1 (nybegynner) til C2. På A2 kan du klare deg i enkle samtaler om kjente ting: familie, jobb, handel, helse og hverdagen din. Du trenger ikke snakke feilfritt.
Forskjellen fra A1 er merkbar. På A1 kan du presentere deg selv og svare på enkle spørsmål. På A2 skal du også kunne fortelle litt om noe som har skjedd, beskrive hvor du bor og jobber, og ordne enkle ting med ord, for eksempel å bestille en time eller forklare et problem til en kollega.
Prøven UDI viser til, er den muntlige delen av Norskprøven fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Resultatet må være A2 eller høyere. UDI godtar også eldre versjoner av prøven fra tiden før direktoratet tok over.
Bare den muntlige delen teller for permanent opphold. Skriftlig norsk, lytte- og leseprøver er ikke en del av kravet. Har du tatt flere delprøver, er det resultatet på muntlig du skal se på.
Prøvene holdes flere ganger i året, blant annet ved kommunale læringssentre. Påmeldingen åpner en stund før hver prøvedato, og plassene kan bli fylt opp. Er du deltaker i norskopplæring etter integreringsloven, er det vanligvis læringssenteret som melder deg opp.
Samfunnskunnskapsprøven
Prøven i samfunnskunnskap handler om norsk samfunnsliv: demokrati, rettigheter og plikter, arbeidsliv, skole, helse og familieliv. Du kan ta den på et språk du forstår. Den trenger altså ikke være på norsk.
Kravet er at prøven er bestått. Det er ikke lenger noe krav om at du har fullført kurset i samfunnskunnskap før du tar den.
Overgangsreglene fra 1. september 2025
Før 1. september 2025 var kravet muntlig norsk på A1, og noen grupper kunne nøye seg med å ha fullført opplæring. UDI har laget overgangsregler. Det som bestemmer hvilke krav du får, er når du registrerte søknaden på udi.no, og når du har time hos politiet:
- Time hos politiet før 1. september 2025: A1 muntlig og samfunnskunnskapsprøven. Hadde du bare krav om gjennomført opplæring, trenger du ikke prøvene.
- Søknaden registrert før 24. august 2025, men time hos politiet 1. september eller senere: samme regler som over, altså A1.
- Søknaden registrert 24. august 2025 eller senere, og time hos politiet 1. september eller senere: A2 muntlig og samfunnskunnskapsprøven.
Søker du i dag, gjelder A2 for deg.
Hira og den gamle A1-prøven
Hira kom fra Pakistan i 2022 som ektefelle til en norsk borger. Hun tok Norskprøven i 2024 og fikk A1 på muntlig. Samfunnskunnskapsprøven besto hun samme år på urdu.
Hun hadde planlagt å søke permanent opphold i 2025, men fikk ikke time hos politiet før i oktober, og hun registrerte søknaden i september. Dermed gjelder A2 for henne. A1-resultatet er ikke nok.
Samfunnskunnskapsprøven har hun bestått, så den trenger hun ikke ta igjen. Hun venter med å levere søknaden, melder seg på neste muntlige prøve hos læringssenteret i kommunen og fornyer ektefelletillatelsen sin i mellomtiden. Når hun har fått A2, bestiller hun ny time hos politiet.
Når du kan slippe prøvene
Du kan få fritak fra en eller begge prøvene. UDI eller politiet avgjør det. Fritak kan gis blant annet når du har dokumentert norskkunnskaper fra norsk skole eller høyere utdanning, når kommunen allerede har gitt deg fritak fra opplæringen eller prøven, og når helse eller andre tungtveiende personlige forhold gjør at du ikke kan bestå.
Fritaket gjelder bare det kravet det er gitt for. Har du fritak fra norskprøven, må du fortsatt bestå samfunnskunnskapsprøven, med mindre du også har fritak fra den.
Når prøvene må være bestått
Fra 1. september 2025 skal kravene om prøver være oppfylt når UDI eller politiet fatter vedtak, ikke bare når du søker, se § 62 tredje ledd. I praksis bør du ha prøvebeviset klart før du leverer søknaden. UDI anbefaler å vente med å søke til du oppfyller kravene, og å fornye den midlertidige tillatelsen i mellomtiden.
Planlegger du å søke norsk statsborgerskap senere, er kravet høyere: muntlig norsk på B1 og bestått statsborgerprøve. Det kan derfor lønne seg å sikte mot B1 allerede når du tar den muntlige prøven første gang.
Søker du med en prøve som mangler, kan søknaden bli avslått. Du mister ikke den midlertidige tillatelsen av den grunn, så lenge du fortsatt oppfyller vilkårene for den.
Kort oppsummert
- Norskkravet for permanent opphold er bestått muntlig norskprøve på minst A2 og bestått samfunnskunnskapsprøve.
- Kravet gjelder søkere mellom 18 og 67 år.
- Samfunnskunnskapsprøven kan tas på et språk du forstår.
- Har du hatt time hos politiet før 1. september 2025, kan A1 være nok etter overgangsreglene.
- Prøvene må være bestått når vedtaket fattes. Fritak kan gis, blant annet på grunn av helse eller dokumentert utdanning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.