Ny sykmelding kort etter forrige – slik telles arbeidsgiverperioden

Dag var tilbake i ti dager før han ble sykmeldt igjen

Dag jobbet som lagerarbeider og hadde vært sykmeldt i tre uker med en skade i skulderen. Han kom tilbake i full jobb, men etter bare ti dager fikk han en kraftig influensa og ble sykmeldt på nytt, denne gangen i en uke. Lønningsavdelingen var usikre på om dette skulle behandles som en fortsettelse av forrige fravær, der NAV alt hadde overtatt, eller som et helt nytt tilfelle der arbeidsgiveren igjen skulle dekke de første dagene. Dag selv ante ikke at dette i det hele tatt var et spørsmål før han fikk to ulike lønnsslipper som ikke stemte med hverandre. Den ene måneden var det trukket fullt fra arbeidsgiver, den neste sto det knapt noe igjen fra samme kilde, og Dag skjønte at han måtte spørre for å forstå hva som faktisk hadde skjedd med pengene sine.

Hvorfor telling av arbeidsgiverperioden faktisk har betydning

Arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager avgjør hvem som bærer den økonomiske belastningen ved starten av et sykefravær, arbeidsgiveren eller folketrygden, og reglene er laget nettopp for å håndtere situasjoner som Dags, der fravær kommer i flere korte bolker i stedet for én sammenhengende periode. Er avbruddet mellom to sykefravær kort, gir det liten mening å starte en helt ny arbeidsgiverperiode fra bunnen, siden det i realiteten kan dreie seg om samme tilstand som blusser opp igjen. Er avbruddet derimot langt nok til at du reelt sett var tilbake i ordinært arbeid, behandles det nye fraværet som noe eget, med en ny arbeidsgiverperiode fra dag én. Er de to fraværene tydelig ulike, som Dags skulderskade og senere influensa, taler det for at det dreier seg om to atskilte hendelser, mens et fravær som ligner det forrige, kan tale for at det egentlig er samme tilstand som fortsatt ikke er over. Sykmeldt igjen kort tid etter du var frisk tar for seg nettopp dette nære slektskapet mellom to fraværsperioder.

Hva som faktisk skjer i lønnsavdelinger når dette oppstår

De fleste lønnssystemer har innebygde rutiner for å fange opp gjentatte, kortvarige sykefravær og flagge dem for manuell vurdering, nettopp fordi feil telling kan bety at arbeidsgiver betaler for mye, eller at du som ansatt går glipp av penger du har krav på fra NAV. I praksis løses de fleste slike saker ved at lønnsavdelingen selv tar kontakt med NAV for å avklare hvilken periode som gjelder, uten at den ansatte trenger å gjøre noe mer enn å levere riktig sykmelding til rett tid. Problemer oppstår først når ingen fanger opp at noe er uklart, og feil lønn utbetales uten at noen oppdager det før måneder senere. For Dag tok det bare et par telefoner mellom lønningskontoret og NAV å avklare at influensaen skulle regnes som et helt nytt tilfelle, og at differansen på lønnsslippen skulle rettes opp i neste utbetaling.

Slik sikrer du at tellingen blir riktig i din sak

Noter nøyaktig hvilke datoer du var friskmeldt og faktisk i jobb mellom to sykefravær, ikke bare når sykmeldingene selv er datert. Spør lønnsavdelingen direkte om hvordan de har vurdert periodetellingen i akkurat ditt tilfelle, i stedet for å anta at systemet automatisk har gjort det riktig. Sjekk lønnsslippen din etter et nytt, kortvarig sykefravær, og se om beløpet stemmer med det du forventer basert på om det er arbeidsgiver eller NAV som skal dekke perioden. Ta kontakt med NAV selv dersom arbeidsgiver og du er uenige om hvilken periode som gjelder, siden det er NAV som avgjør spørsmålet endelig etter sitt eget regelverk.

Når saken om arbeidsgiverperioden bør løftes videre

De aller fleste uenigheter om telling av arbeidsgiverperioden løses ved en enkel avklaring mellom lønnsavdelingen og NAV, uten at den ansatte trenger juridisk bistand i det hele tatt. Vedvarer uenigheten, eller opplever du at feil telling gjentar seg gang på gang uten at noen retter det opp, kan fagforeningen din, dersom du har en, bidra til å løfte saken uten at det koster deg noe. Går det likevel så langt at du vurderer advokat, for eksempel fordi et større beløp står ubetalt over tid, ligger prisen som oftest mellom 1 500 og 3 500 kroner timen. Sykepenger-tjenesten gir deg en oversikt over hvordan sykepengeordningen henger sammen fra første dag til siste, og gjennomgangen av hvor lenge arbeidsgiver betaler sykepenger utdyper selve arbeidsgiverperioden nærmere.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager, og avgjør om det er arbeidsgiver eller folketrygden som betaler i starten av et sykefravær.
• Et kort avbrudd mellom to sykefravær kan bety at den samme arbeidsgiverperioden fortsetter, uten at en ny periode starter.
• Et lengre avbrudd der du reelt var tilbake i ordinært arbeid, gjør at det nye fraværet telles som en ny periode.
• Nøyaktig hvor grensen går i din sak, bør avklares direkte med NAV dersom lønnsavdelingen og du er usikre.
• Sjekk alltid lønnsslippen din nøye etter et nytt, kortvarig sykefravær som følger tett på et tidligere.