Hva er arbeidsgiverperioden
Arbeidsgiverperioden er den innledende delen av et sykefravær der arbeidsgiveren din har plikt til å betale sykepenger direkte til deg, på samme måte som vanlig lønn. Tanken bak ordningen er at arbeidsgiveren har et selvstendig ansvar for å følge opp korte og mellomlange sykefravær tett, blant annet fordi det ofte er arbeidsgiveren som har de beste forutsetningene for å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan komme raskere tilbake.
Lengden på arbeidsgiverperioden kan variere noe avhengig av kildene du sjekker og eventuelle særordninger som kan gjelde enkelte virksomheter eller ansettelsesforhold, men som en generell tommelfingerregel dekker arbeidsgiveren en innledende periode på rundt to til tre uker av sykefraværet. Etter denne perioden overtar NAV utbetalingsansvaret for resten av sykepengeperioden, forutsatt at vilkårene for sykepenger for øvrig er oppfylt.
Eksempel: Petter blir sykmeldt over lengre tid
Petter jobber som IT-konsulent og blir sykmeldt etter en operasjon som krever en lengre rekonvalesensperiode. De første ukene av fraværet hans mottar han sykepenger direkte fra arbeidsgiveren, akkurat som om han fikk vanlig lønn, siden dette faller innenfor arbeidsgiverperioden. Når denne innledende perioden er over og Petter fortsatt ikke er tilbake i jobb, overtar NAV utbetalingen av sykepengene hans for resten av sykdomsforløpet, opp til den maksimale varigheten sykepengeordningen tillater.
Hvorfor ordningen er delt i to
At sykepengeansvaret er delt mellom arbeidsgiver og NAV, har flere praktiske sider. For det første gir det arbeidsgiveren et konkret økonomisk insentiv til å følge opp sykmeldte ansatte tett i starten av fraværet — jo raskere den ansatte kan komme tilbake, jo mindre koster fraværet arbeidsgiveren direkte. For det andre avlaster ordningen NAV for å måtte administrere alle korte sykefravær i hele landet, og lar systemet konsentrere ressursene sine om de sakene som varer lenger og krever tettere oppfølging.
Refusjonsordninger kan i noen tilfeller gjøre at arbeidsgiver får dekket noe av kostnadene i arbeidsgiverperioden fra det offentlige, for eksempel i forbindelse med svangerskapsrelatert fravær eller kronisk sykdom, men den klare hovedregelen er at arbeidsgiveren bærer kostnaden i denne innledende perioden selv.
Hva hvis arbeidsgiver ikke betaler
Arbeidsgiveren din har plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden på lik linje med annen lønn, og betaler normalt ut pengene på vanlig lønningsdag. Blir sykepengene ikke utbetalt som de skal, bør du først ta kontakt direkte med arbeidsgiveren eller lønningskontoret for å avklare hva som har skjedd — ofte skyldes det praktiske feil eller forsinkelser i systemene, ikke uvilje. Vedvarer problemet, kan NAV kontaktes for veiledning om hvordan du best går videre med saken.
Overgangen til NAV
Overgangen fra arbeidsgiverperioden til at NAV overtar utbetalingen, skjer normalt ganske sømløst hvis sykmeldingen er levert i tide og saken for øvrig er i orden. Det er likevel lurt å følge litt ekstra med rundt denne overgangen, siden det er akkurat her ansvaret for utbetalingen flytter seg fra én aktør til en annen, og eventuelle papirer eller opplysninger som mangler, lettest oppdages nettopp i dette krysningspunktet.
Deltid og redusert stilling påvirker ikke lengden på perioden
Jobber du deltid, endrer ikke det hvor lang arbeidsgiverperioden er i kalendertid — perioden løper normalt over samme antall uker enten du er ansatt i full stilling eller redusert stilling. Det som derimot endres, er hvor mye du får utbetalt underveis, siden sykepengene beregnes ut fra den faktiske inntekten din, ikke ut fra en full stilling du ikke har.
Eksempel: Camilla og en kortere runde
Camilla, som vi møtte i forrige artikkel i denne serien, blir en annen gang sykmeldt for en kortere periode på grunn av en kraftig migreneperiode som varer i underkant av to uker. Fordi fraværet hennes holder seg innenfor arbeidsgiverperioden, er det arbeidsgiveren i klesbutikken som dekker hele sykepengeutbetalingen hennes denne gangen, og NAV kommer aldri inn i bildet i det hele tatt. Dette illustrerer at de aller fleste kortere sykefravær håndteres fullt og helt av arbeidsgiveren, uten at NAV er involvert underveis.
Refusjon i særskilte tilfeller
I noen situasjoner kan arbeidsgiveren søke om hel eller delvis refusjon fra det offentlige for kostnadene i arbeidsgiverperioden, blant annet der den ansatte har en kronisk eller langvarig lidelse som gir risiko for hyppig, gjentakende fravær. Slike refusjonsordninger er ment å gjøre det tryggere for arbeidsgivere å ansette og beholde personer med kjent, økt sykdomsrisiko, uten at dette skal bli en unødvendig stor kostnad for den enkelte bedriften.
Hva om du er ny hos arbeidsgiveren når sykdommen inntreffer
Har du nettopp begynt i en ny jobb, kan spørsmålet om hvem som dekker sykepengene i starten av fraværet bli litt mer sammensatt, siden retten til sykepenger som nevnt i den første artikkelen i denne serien forutsetter en viss opptjeningstid. Har du opptjeningstiden i orden, gjelder arbeidsgiverperioden på vanlig måte hos den nye arbeidsgiveren din, uavhengig av hvor lenge du faktisk har vært ansatt der utover selve opptjeningskravet. Er du derimot fortsatt i en periode uten opparbeidet opptjeningstid, kan situasjonen kreve en nærmere avklaring med NAV om hvilke rettigheter som gjelder i akkurat din sak.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiveren din dekker normalt sykepenger i en innledende periode på rundt to til tre uker av sykefraværet.
- Etter denne arbeidsgiverperioden overtar NAV utbetalingen for resten av sykepengeperioden.
- Ordningen gir arbeidsgiver et insentiv til tett oppfølging tidlig i sykefraværet.
- Følg med rundt overgangen fra arbeidsgiver til NAV, slik at utbetalingen glir jevnt over.