Syklist på fortauet traff en fotgjenger – hvem har ansvaret?

Syklist på fortau kolliderte med fotgjenger: hva reglene krever

Utgangspunktet er at kjørende ikke skal kjøre på fortau. For syklister er det gjort et unntak i trafikkreglene § 18 nr. 3: sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen.

Når en syklist på fortau kolliderer med en fotgjenger, er det derfor lett å konkludere med at syklisten brøt reglene. Var det mange gående, var farten høyere enn gangfart eller var avstanden liten, tillot ikke fortauet sykling i det tilfellet. Syklisten hadde da ikke rett til å være der på den måten.

I tillegg gjelder den generelle aktsomhetsplikten i vegtrafikkloven § 3: alle skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom slik at det ikke oppstår fare eller skade. En syklist har et særlig ansvar overfor gående, som er den svakere parten.

Hvem betaler skaden?

Sykkel er ikke en motorvogn. Bilansvarsloven, som gir erstatning uten at noen må være skyld i skaden, gjelder skade som motorvogner gjør. Den gjelder derfor ikke en vanlig sykkel, og heller ikke en elsykkel som er innenfor grensene i forskrift om krav til sykkel § 2, siden slike kjøretøy uttrykkelig ikke regnes som motorvogn.

Ansvaret avgjøres derfor etter de alminnelige erstatningsreglene. Den som forsettlig eller uaktsomt volder skade, må erstatte den. Skadelidte må i utgangspunktet vise at syklisten opptrådte uaktsomt, for eksempel ved å sykle for fort på et fullt fortau. Erstatning for personskade skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden, jf. skadeserstatningsloven § 3-1.

Mange har en ansvarsforsikring som del av innboforsikringen, som dekker skade du volder andre. Se i vilkårene om syklister er dekket. Er den det, er det forsikringsselskapet som gjør opp, ikke syklisten selv.

Hva om den gående bidro selv?

Gikk fotgjengeren plutselig ut i sykkelens bane, så mobilen sin eller sto midt i en sykkelveg, kan det telle. Etter skadeserstatningsloven § 5-1 kan erstatningen settes ned eller falle bort hvis den skadelidte har medvirket til skaden ved egen skyld, i den grad det er rimelig. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte ikke hadde fylt 10 år.

Vurderingen er konkret. En fotgjenger på fortau kan i stor grad regne med å bli passert i gangfart. Brukte syklisten 20 km/t på et fortau med mange gående, veier syklistens skyld tungt.

Hva hvis syklisten er et barn?

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade de volder forsettlig eller uaktsomt, i den grad det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers (skadeserstatningsloven § 1-1). Foreldre svarer for skade voldt av barnet hvis de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ikke har gjort det som er rimelig å kreve av dem (§ 1-2 nr. 1). Uansett egen skyld svarer foreldre for forsettlig eller uaktsom skade som barn under 18 år de bor sammen med og har omsorgen for volder, med inntil 5 000 kroner for hver skadevolding (§ 1-2 nr. 2). Se skadeserstatningsloven for hele teksten.

Hva hvis det er skiltet forbud mot sykling?

Er fortauet eller gangvegen skiltet med forbud mot sykling, for eksempel skilt 306.6 «Forbudt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn», har syklisten ikke rett til å være der. Etter vegtrafikkloven § 5 skal alle rette seg etter offentlige trafikkskilt, og å sykle forbi et slikt skilt er i seg selv et brudd på reglene. En syklist som i tillegg kolliderer med en gående, får en svak stilling når ansvaret skal fordeles. Det gjelder uansett om farten var lav.

Kort oppsummert

• Når en syklist på fortauet kolliderte med fotgjenger, er syklisten ofte ansvarlig fordi fart og avstand ikke var innenfor 6 km/t og gangfart.
• Sykling på fortau er bare tillatt når gangtrafikken er liten og det ikke medfører fare eller er til hinder.
• Sykkel er ikke motorvogn, så ansvaret avgjøres etter reglene om uaktsomhet, ikke bilansvarsloven.
• Den gående kan få redusert erstatning hvis han eller hun selv bidro til skaden.
• For barn gjelder egne regler i skadeserstatningsloven §§ 1-1 og 1-2.