Hvorfor selvstendig næringsdrivende har svakere dekning
Grunnen til at selvstendig næringsdrivende normalt har en svakere sykepengedekning enn vanlige arbeidstakere, henger sammen med hvordan sykepengeordningen er finansiert. Ansatte får sine sykepenger dekket dels av arbeidsgiveren og dels av folketrygden, finansiert gjennom arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som beregnes ut fra lønnsinntekt. Selvstendig næringsdrivende har ingen arbeidsgiver som kan tre inn med en arbeidsgiverperiode, og betaler også en annen sats i trygdeavgift enn det som følger av vanlig lønnsinntekt. Dette gjenspeiles i at folketrygden som hovedregel dekker en lavere andel av inntekten for denne gruppen, og at retten til sykepenger normalt inntrer fra en senere dato enn for ansatte, med mindre du har tegnet en frivillig tilleggsforsikring hos NAV eller et privat forsikringsselskap som utvider dekningen.
De konkrete prosentsatsene og eventuelle karensdagene — altså dager helt i starten av sykefraværet der du ikke får sykepenger i det hele tatt — kan variere og er noe som endres fra tid til annen, så det er viktig at du sjekker de nøyaktige, oppdaterte satsene direkte hos NAV fremfor å basere deg på eldre kilder.
Eksempel: Bjørn og den ubehagelige overraskelsen
Bjørn driver eget snekkerfirma som enkeltpersonforetak og har aldri tenkt særlig over hva som skjer hvis han selv blir syk — han har alltid tatt det for gitt at «trygden ordner det» på samme måte som for tidligere kollegaer som var ansatte. Da han brekker en finger på jobb og blir sykmeldt i noen uker, oppdager han at utbetalingen fra NAV er langt lavere enn han hadde forestilt seg, og at det tok noe tid før utbetalingen i det hele tatt startet, sammenlignet med hvordan det fungerte for ham da han selv var ansatt tidligere i karrieren. Denne typen overraskelse er dessverre ganske vanlig blant selvstendig næringsdrivende som ikke har satt seg inn i forskjellen på forhånd.
Tilleggsforsikring kan tette gapet
For å unngå akkurat denne typen overraskelse har selvstendig næringsdrivende mulighet til å tegne tilleggsforsikring, enten gjennom NAV selv eller gjennom private forsikringsselskaper. En slik forsikring kan gi deg en dekning som ligger tettere opp mot det ansatte har, både når det gjelder hvor stor andel av inntekten som dekkes og fra hvilken dag i sykefraværet dekningen starter. Prisen og innholdet i slike forsikringer varierer, og det er verdt å bruke litt tid på å sammenligne alternativer opp mot din egen økonomiske situasjon og risikoprofil før du eventuelt velger en løsning.
Hva bør du gjøre som fersk selvstendig næringsdrivende
Starter du for deg selv, er sykepengedekningen ofte noe man glemmer å tenke på i all iveren over å komme i gang med virksomheten. Det kan likevel være lurt å avsette litt tid tidlig til å sette seg inn i hvordan sykepengeordningen fungerer for din selskapsform, og vurdere om en tilleggsforsikring er noe som passer for din økonomiske situasjon — særlig hvis du har forsørgeransvar eller faste utgifter som ikke tåler et lengre inntektsbortfall uten videre.
Sammenlign alltid med situasjonen som ansatt
Har du tidligere vært ansatt og nylig gått over til å drive for deg selv, er det spesielt viktig å være bevisst på denne forskjellen. Mange som går fra fast ansettelse til å starte eget foretak, er vant til det relativt sjenerøse sikkerhetsnettet en arbeidsgiver og full sykepengedekning gir, og blir positivt overrasket over friheten ved å drive for seg selv — men kan bli desto mer overrasket den dagen de faktisk blir syke og oppdager at nettet er tynnere enn de trodde.
Hva med kombinasjonen av lønnsinntekt og næringsinntekt
Mange selvstendig næringsdrivende har ikke all inntekten sin fra virksomheten alene — noen har i tillegg en mindre stilling som ansatt ved siden av eget firma, eller kommer fra en tidligere ansettelse som fortsatt påvirker beregningsgrunnlaget en periode. I slike blandede tilfeller kan beregningen av sykepenger bli mer sammensatt, siden ulike deler av inntekten din potensielt vurderes etter litt forskjellige regler avhengig av om den kommer fra et ansettelsesforhold eller fra næringsvirksomheten. Har du en slik blandet inntektssituasjon, er det ekstra viktig å få en konkret og skriftlig avklaring fra NAV på hvordan akkurat din sak beregnes, i stedet for å anta at reglene for rene arbeidstakere eller rene næringsdrivende uten videre kan legges til grunn.
Meld fra tidlig og hold NAV oppdatert
Som selvstendig næringsdrivende har du selv et større ansvar for å melde fra til NAV og holde egne opplysninger oppdatert, sammenlignet med en ansatt der mye av kommunikasjonen går gjennom arbeidsgiveren. Endrer virksomheten din seg — for eksempel ved at du tar opp eller trapper ned annen inntekt ved siden av — er det lurt å oppdatere NAV om dette fortløpende, slik at et eventuelt sykepengegrunnlag beregnes riktig fra første stund dersom du skulle bli syk.
Eksempel: Bjørn vurderer forsikring på nytt
Etter opplevelsen med den brukne fingeren setter Bjørn seg ordentlig inn i hvilke tilleggsforsikringer som finnes for enkeltpersonforetak som hans. Han sammenligner et par alternativer og lander til slutt på en forsikring som gir ham dekning nærmere det han husker fra tiden som ansatt, mot en månedlig premie han vurderer som overkommelig sett opp mot tryggheten det gir. Bjørns historie er et typisk eksempel på hvordan mange selvstendig næringsdrivende først blir bevisst på gapet i sykepengedekningen etter at de selv har opplevd konsekvensene, i stedet for å avdekke det på forhånd — noe som understreker hvorfor det lønner seg å ta stilling til spørsmålet tidlig, ikke etter at uhellet allerede har skjedd.
Kort oppsummert
- Selvstendig næringsdrivende har normalt en svakere sykepengedekning enn ansatte, med mindre tilleggsforsikring er tegnet.
- Dekningen starter ofte fra en senere dato, og dekker som hovedregel en lavere andel av inntekten enn for ansatte.
- De eksakte prosentsatsene og eventuelle karensdagene bør alltid sjekkes direkte hos NAV, siden de kan endres.
- Vurder tilleggsforsikring tidlig, særlig hvis økonomien din er sårbar for et lengre inntektsbortfall.