Supplerende stønad når barna garanterte for deg ved familieinnvandring
Har du fått oppholdstillatelse i Norge ved familiegjenforening, og barn, barnebarn, nevø eller niese måtte garantere for å forsørge deg da du fikk den første tillatelsen, har du ikke rett til supplerende stønad. Unntaket gjelder bare hvis det første vedtaket om oppholdstillatelse stilte krav til forsørgelsen. Kom du på en annen måte, eller stilte vedtaket ikke slikt krav, gjelder de vanlige vilkårene for stønaden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om familiegjenforente
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSupplerende stønad er en ytelse for dem som får lav alderspensjon fordi de har bodd kort tid i Norge. Reglene står i lov om supplerande stønad ved kort butid. I § 3 andre ledd står det et unntak. Familiemedlemmer som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening har ikke rett til stønaden, når det er snakk om slekt i oppstigende linje (foreldre, besteforeldre), onkel eller tante til den personen de er gjenforent med.
Nav beskriver det fra den yngres side. Du har ikke rett til stønad hvis du kom til Norge for å bo sammen med et barn, barnebarn, nevø eller niese, og du fikk tillatelsen fordi en person garanterte for at du ville bli forsørget. Loven og Nav beskriver altså samme situasjon fra hver sin side.
Loven har et viktig forbehold. Unntaket gjelder bare hvis det i det første vedtaket om oppholdstillatelsen ble stilt krav til underholdet fra referansepersonen eller garantisten. Det er altså vedtaket fra den gangen som avgjør, ikke hvordan det har gått siden.
Hvem som er referansepersonen og garantisten
Loven bruker to ord som kan forvirre.
Referansepersonen er den du ville gjenforenes med eller etablere familieliv med. For en eldre forelder som flyttet til Norge, er det vanligvis sønnen eller datteren som bor her.
Garantisten er en person som har stilt økonomisk garanti, en såkalt tredjemannsgaranti, og lagt fram en skriftlig erklæring om at vedkommende tar på seg å sørge for underholdet ditt. Garantisten må dessuten være en del av referansepersonens husholdning. Det kan altså være en annen enn referansepersonen, for eksempel svigersønnen, som bor i samme husstand som datteren din.
Hva som må ha stått i det første vedtaket
Den juridiske nøkkelen er det første vedtaket om oppholdstillatelse. Hvis utlendingsmyndighetene den gangen stilte krav om at referansepersonen eller garantisten skulle forsørge deg, rammes du av unntaket. Stilte vedtaket ikke et slikt krav, rammes du ikke, selv om du er kommet til Norge for å bo hos et barn.
Dette betyr at det er forskjell på folk som ser like ut utenfra. Noen foreldre fikk opphold uten forsørgelseskrav, og de kan søke på vanlig måte. Andre fikk tillatelse på vilkår av at barna garanterte, og for dem er døren stengt.
Paragrafen sier ikke noe om at retten kommer tilbake senere, for eksempel fordi garantisten flytter eller dør. Vilkåret er knyttet til hva det første vedtaket krevde. Hva som sto i vedtaket ditt, finner du i selve vedtaksbrevet fra utlendingsmyndighetene.
Vilkårene ellers
Når unntaket ikke rammer deg, gjelder de vanlige vilkårene. Du må være bosatt i Norge og ha fylt 67 år (eller være ufør flyktning). Loven sier at du regnes som bosatt hvis du er registrert i folkeregisteret og har norsk statsborgerskap, eller har permanent oppholdstillatelse eller en midlertidig tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold. I tillegg må du fullt ut bruke retten din til pensjon fra folketrygden og fra andre norske eller utenlandske ordninger.
Inntekten din og eventuell ektefelles inntekt trekkes fra stønaden, og formue over en halv G gir avslag. Unntaket for familiegjenforente kommer i tillegg til disse kravene og erstatter dem ikke.
Sadia og sønnen Amir
Sadia er 71 år og kom til Norge fra Pakistan for syv år siden. Hun fikk først opphold fordi sønnen Amir, som er norsk statsborger, ønsket å ha henne hos seg. I det første vedtaket sto det at Amir hadde stilt garanti for å forsørge henne. Sadia har senere fått permanent oppholdstillatelse.
Hun har en liten alderspensjon fra Norge etter få år i landet. Hun tenker at hun kan søke om supplerende stønad for å komme opp på garantipensjonsnivå. Nav avslår søknaden. Begrunnelsen er at hun er familiemedlem i oppstigende linje til referansepersonen, og at det første vedtaket stilte krav om at Amir skulle forsørge henne.
Nabokvinnen hennes, Halina, er også 71. Hun kom til Norge som 58-åring på arbeidstillatelse, og har permanent oppholdstillatelse. Det ble aldri stilt noe forsørgelseskrav i vedtaket hennes. Halina må oppfylle de vanlige vilkårene, men for henne er det ingen sperre i § 3 andre ledd.
Hvis du får avslag
Vedtak om supplerende stønad kan ankes til Trygderetten, og reglene i folketrygdloven § 21-12 gjelder tilsvarende så langt de passer (§ 22). Fristen for klage og anke etter folketrygdloven § 21-12 er seks uker. Se i vedtaket hvem du skal sende klagen til og fra hvilken dato fristen regnes.
Er det uklart om unntaket gjelder deg, bør klagen ta opp nettopp det. Hva som sto i det første vedtaket om oppholdstillatelsen, bestemmer utfallet.
Kort oppsummert
- Har du fått opphold ved familiegjenforening og barn, barnebarn, nevø eller niese garanterte for forsørgelsen din, har du ikke rett til supplerende stønad.
- Unntaket gjelder bare hvis det første vedtaket om oppholdstillatelse stilte krav til forsørgelsen fra referansepersonen eller garantisten.
- Garantisten må ha gitt en skriftlig erklæring og være en del av referansepersonens husholdning.
- Kom du på en annen måte, eller stilte vedtaket ikke slikt krav, gjelder de vanlige vilkårene for supplerende stønad.
- Avslag kan påklages, og fristen er seks uker etter folketrygdloven § 21-12.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.