Styret nekter å melde skaden på sameiets forsikring — hva nå?

Hvem eier egentlig forsikringsforholdet

I et sameie er det normalt styret eller forretningsføreren som har inngått avtalen om bygningsforsikring med selskapet, og formelt er det derfor sameiet som er forsikringstaker, ikke den enkelte seksjonseier. Dette betyr likevel ikke at Agnieszka står uten egne rettigheter når skaden rammer nettopp hennes seksjon: hun er en sikret under polisen fordi skaden gjelder en del av bygningsmassen forsikringen er ment å dekke, selv om hun ikke selv har underskrevet forsikringsavtalen.

Styrets plikt til å ta skader på alvor

Styret forvalter forsikringsforholdet på vegne av alle seksjonseierne, og denne forvaltningen omfatter en plikt til å håndtere skademeldinger som gjelder bygningen, ikke en rett til å la være å melde skader fordi det kan påvirke premien. Frykt for økte fellesutgifter er en forståelig bekymring for et styre med ansvar for fellesskapets økonomi, men den kan ikke gå foran den enkelte eiers rett til å få sin skade behandlet av forsikringen sameiet har tegnet nettopp for denne typen hendelser. Utsettes en skademelding unødig, kan skaden dessuten vokse seg større og dyrere å utbedre enn om den ble meldt med en gang.

Kan Agnieszka melde skaden selv

De fleste selskaper aksepterer skademelding direkte fra en seksjonseier, selv om det formelt er sameiet som er forsikringstaker, nettopp fordi eieren er den som har den nødvendige kunnskapen om skadeomfanget og som har en klar interesse i at saken behandles. Agnieszka bør i så fall varsle styret skriftlig om at hun melder skaden selv, slik at det ikke oppstår tvil om at styret var kjent med situasjonen, og be om at styret bekrefter forsikringsselskapets navn og polisenummer dersom hun ikke allerede har denne informasjonen fra sameiets dokumenter.

Hva Agnieszka gjør hvis styret fortsatt motsetter seg

Fastholder styret at skaden ikke skal meldes, kan Agnieszka bringe spørsmålet inn for et styremøte eller kreve det behandlet som egen sak, siden dette er en beslutning som påvirker henne direkte og som styret ikke kan avgjøre ut fra rene økonomiske hensyn til fellesskapet alene. Mange sameier har også en vedtekt eller husordensregel som pålegger styret å melde skader av en viss størrelse, og selv uten en slik uttrykkelig regel følger plikten normalt av styrets alminnelige forvaltningsansvar for fellesarealene og bygningsmassen. Hun kan med fordel be om et skriftlig svar fra styret på hvorfor de mener skaden ikke bør meldes, siden en slik begrunnelse i praksis er vanskelig å opprettholde når den eneste reelle årsaken er frykt for premieøkning, og fordi et skriftlig avslag gjør det enklere å dokumentere saken videre dersom skaden vokser.

Fører styrets nøling til at skaden vokser og blir dyrere å utbedre enn om den var meldt umiddelbart, kan Agnieszka i ytterste konsekvens ha et eget erstatningskrav mot sameiet for det økonomiske tapet forsinkelsen har påført henne, adskilt fra selve forsikringsoppgjøret. Et slikt krav krever at hun kan sannsynliggjøre både at styret opptrådte uaktsomt ved å utsette meldingen, og at nettopp denne utsettelsen faktisk førte til et større tap enn det som ellers ville oppstått, noe som kan være krevende å dokumentere i praksis uten en fagkyndig vurdering av skadeutviklingen. Har naboens lekkasje for eksempel spredt seg fra et lite fuktmerke til en omfattende soppskade fordi meldingen ble utsatt i flere måneder, kan differansen mellom det skaden kostet å utbedre da den først ble oppdaget og det den til slutt kostet, gi et konkret utgangspunkt for å beregne det økonomiske tapet.

Når Agnieszka bør involvere en advokat

For de fleste seksjonseiere er det tilstrekkelig å melde skaden direkte og varsle styret skriftlig for å komme videre. En advokat blir mer aktuelt dersom styret aktivt motarbeider skademeldingen over tid, dersom det oppstår uenighet om hvem som skal bære kostnadene ved en forverret skade, eller dersom Agnieszka vurderer et eget erstatningskrav mot sameiet. Kostnaden kan i noen tilfeller dekkes av Agnieszkas egen innboforsikring dersom denne har rettshjelpsdekning som også omfatter tvister med eget sameie, noe som er verdt å sjekke før hun eventuelt legger ut for bistanden selv.

Beslektede rettigheter er omtalt i artiklene om leietakerens hærverk, om rettshjelp avslått ved bytte av selskap og om plikten til å melde oppussing og tilbygg.

Kort oppsummert

• Sameiets bygningsforsikring dekker normalt selve bygningskroppen, og styret forvalter avtalen, men det fritar ikke styret fra å melde skader som rammer en enkelt seksjon.
• Agnieszka kan som regel melde skaden direkte til forsikringsselskapet selv, og bør da varsle styret skriftlig om at hun gjør det.
• Frykt for økte fellesutgifter gir ikke styret rett til å la være å melde en skade som faktisk rammer en seksjonseier.
• Vokser skaden fordi styret nøler, kan Agnieszka i ytterste konsekvens ha et eget erstatningskrav mot sameiet for det økte tapet.
• En advokat er mest aktuelt ved vedvarende motstand fra styret eller ved et eget erstatningskrav utover selve forsikringsoppgjøret.