Kan styrelederen bestemme alene mellom styremøtene?
Nei, som hovedregel ikke. Styret treffer avgjørelser i fellesskap, og styrelederen kan bare bestemme alene når styret eller vedtektene har gitt vedkommende fullmakt til det. Det finnes ingen lov som gir styreleder i en vanlig forening en egen beslutningsmyndighet. Hva styreleder kan avgjøre alene mellom styremøtene, avhenger derfor av vedtektene og av hva styret har bestemt. Styreleder bestemme alene er altså ikke noe utgangspunkt, bare et unntak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem har myndigheten i en forening
Foreningens øverste organ er årsmøtet. Det velger styret, som leder foreningen mellom årsmøtene. Styret er et kollegium: det treffer vedtak som organ, ikke gjennom ett enkelt medlem. Styreleder leder møtene, setter opp saklisten og følger opp vedtakene, men har ikke mer makt enn de andre styremedlemmene i selve avstemningen, med mindre vedtektene sier noe annet.
For en frittstående forening er det ingen lov som regulerer dette. Reglene står i vedtektene, supplert med ulovfestet foreningsrett. Les vedtektene og se etter bestemmelser om styret, om hvem som tegner foreningen (signerer for den) og om hvem som kan disponere over bankkontoen.
Når styreleder kan bestemme alene
Det er tre typiske situasjoner der styreleder har myndighet:
- Vedtektene gir det uttrykkelig. Noen vedtekter sier at styreleder avgjør hastesaker, eller at leder og kasserer sammen kan disponere kontoen.
- Styret har gitt en fullmakt. Styret kan vedta at leder har fullmakt til å avgjøre saker innenfor en ramme, for eksempel å godkjenne utgifter opp til 5 000 kroner. Fullmakten bør stå i protokollen.
- Saken er ren gjennomføring. Å sende ut innkalling, bestille et rom eller svare på en henvendelse er oppfølging av det styret allerede har bestemt.
Utenfor dette må styreleder ta saken til styret. Mange foreninger løser behovet for rask avgjørelse med epost- eller telefonmøte, der styret behandler saken uten å møtes fysisk. Vedtektene kan si om slike avgjørelser er gyldige, og de bør føres i protokollen.
Hvis lederen bestemmer alene uten fullmakt
Et vedtak som styreleder tar alene uten fullmakt, er ikke et styrevedtak. Det binder ikke styret internt. Har lederen brukt penger eller tatt beslutninger i strid med vedtektene, kan styret reversere det. Lederen kan i verste fall bli stilt til ansvar overfor foreningen.
Overfor utenforstående er det mer sammensatt. En avtale som lederen inngår i foreningens navn, kan likevel binde foreningen hvis den andre parten ikke forsto, og ikke burde forstått, at lederen manglet fullmakt. Det følger av avtalelovens regler om fullmakt, se avtaleloven. Etter avtaleloven § 10 stifter en rettshandel som fullmektigen foretar innenfor fullmaktens grenser, rett og plikt for fullmaktsgiveren. Etter § 11 blir rettshandelen ikke bindende hvis fullmektigen handlet i strid med forskrifter fullmaktsgiveren hadde gitt, og tredjemann forsto eller burde forstått det.
Praktisk betyr det at en leder som skriver under på en dyr leieavtale uten styrets samtykke, kan sette foreningen i en vanskelig situasjon, selv om styret ikke har vedtatt det. Hvem som tegner foreningen, bør stå i vedtektene, se hva vedtektene i en forening bør inneholde.
Hastesaker mellom møtene
Noen ganger haster det: et vannskadet klubbhus, en invitasjon som må besvares samme dag, en regning som forfaller i morgen. Her er det klokt å ha avtalt noe på forhånd. Styret kan vedta en generell fullmakt til leder for hastesaker, med en beløpsgrense og krav om å melde fra til de andre så snart som mulig.
Mangler fullmakt, bør lederen ringe rundt til de andre styremedlemmene, få flertall og føre det inn i protokollen etterpå. Er det en nødssituasjon der skade truer, må lederen gjøre det som er nødvendig for å avverge skaden, og forklare dette for styret ved første anledning. Det er sjelden noen innvender mot det.
Birgit og klubbhuset
Birgit er styreleder i Haugen musikkforening, som har fem styremedlemmer. Vedtektene sier at styret treffer vedtak med alminnelig flertall, og at leder og kasserer sammen tegner foreningen. Styret har ikke gitt noen generell fullmakt.
En fredag lekker taket på klubbhuset. Birgit ringer en snekker og avtaler et tilbud på 18 000 kroner for å fikse det, og skriver under. Hun sier ikke noe til styret.
Mandagen etter kommer saken opp. Fire av de fem synes reparasjonen var nødvendig, men to mener Birgit burde ha spurt. Styret godkjenner utgiften i etterkant, og avtalen står. Hadde styret ment at utgiften var for høy, kunne det fortsatt vært bundet overfor snekkeren, fordi han ikke visste noe om fullmaktene. Foreningen kunne da krevd at Birgit forklarte seg, og i verste fall at hun dekket forskjellen.
For fremtiden vedtar styret en fullmakt: Birgit kan beslutte hastetiltak opp til 10 000 kroner, og skal melde fra til styret innen 24 timer.
Kort oppsummert
- Styret treffer avgjørelser i fellesskap. Styreleder kan bare bestemme alene når vedtektene eller styret har gitt vedkommende fullmakt.
- Ingen lov gir styreleder i en vanlig forening egen beslutningsmyndighet. Vedtektene avgjør.
- En styreleder som bestemmer alene uten fullmakt, kan likevel binde foreningen overfor en godtroende motpart.
- Vedta en fullmakt for hastesaker, med beløpsgrense og krav om å melde fra, og før den inn i protokollen.
- Tvil om hvem som kan bestemme hva, løses best ved å lese vedtektene og protokollene på nytt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.