Strøplikt og brøyteplikt: hvem har ansvaret hvor

Veieieren har ansvaret for kjørebanen og de offentlige fortauene

Veglova § 9 sier hvem som er vegmyndighet (den som styrer veien). Statens vegvesen har riksveiene, fylkeskommunen fylkesveiene og kommunen de kommunale veiene. Etter § 20 bærer den samme myndigheten utgiftene til drift og vedlikehold av veien. Brøyting og strøing er en del av driften.

Det betyr ikke at veien alltid skal være bar og trygg. Veieieren bestemmer selv hvor ofte og i hvilken rekkefølge det brøytes og strøs, og hovedveier, busstraseer og skoleveier prioriteres ofte først. Ansvaret for en skade avhenger av om veieieren har gjort det en forsvarlig veieier burde gjøre ut fra været, hvor mye veien brukes og hva som var meldt. Høyesterett har også slått fast at veimyndighetene svarer for farer de selv har skapt, se asfaltkantdommen.

Fortau som hører til en offentlig vei, er en del av veien. Utgangspunktet er derfor at det er veieieren som har ansvaret også for fortauet.

Huseierens ansvar for strøplikt og brøyteplikt etter politivedtekten

Mange kommuner har lagt en del av jobben over på dem som eier eiendom langs fortauet. Grunnlaget er politiloven § 14 første ledd nr. 2. Der står det at kommunen i politivedtekten kan gi regler, «i samsvar med lokale sedvaner», om hus- eller grunneiers plikt til å holde fortauet i umiddelbar tilknytning til eiendommen rent og ryddig, «rydde for snø og strø når det er glatt».

Reglene varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har slike regler bare i sentrum, andre i hele tettstedet, og mange har ingen. Du må derfor lese politivedtekten i din kommune for å vite om du har plikten og hvor langt den går.

Veglova § 28 sier at plikter for eiere av tilstøtende grunn til å rydde snø på fortau, som følger av eldre lokale regler i enkelte kommuner, står ved lag, selv om veieieren ellers betaler for driften.

Forsømmer du plikten, kan politiet la arbeidet bli gjort for din regning. Har kommunen fastsatt det i vedtekten, kan også kommunen håndheve reglene og ilegge overtredelsesgebyr.

Private veier, parkeringsplasser og fellesarealer

Politivedtekten gjelder steder der allmennheten ferdes. Utenfor det er det eieren av området som har ansvaret for brøyting og strøing:

• Parkeringsplassen ved en butikk eller et kjøpesenter er eierens ansvar, ofte gjennom en avtale med et brøytefirma.
• I borettslag og sameier har styret ansvaret for gangveier, inngangsparti og felles trapper.
• En privat vei som flere eiendommer bruker sammen, skal etter veglova § 54 holdes i forsvarlig og brukbar stand av alle brukerne, fordelt etter hvor mye hver bruker veien. Ofte er det organisert i et veglag.
• Din egen innkjørsel og trapp er ditt ansvar.

Har eieren satt bort brøytingen til et firma, kan både eieren og firmaet bli ansvarlige hvis jobben ikke ble gjort forsvarlig. For den som falt, er det enklest å rette kravet mot eieren, som så må ta det videre med firmaet.

Slik finner du ut hvem som har ansvaret for stedet

Det er ikke alltid lett å se om en vei er riksvei, fylkesvei, kommunal vei eller privat. Veinummeret står ofte på skilt, og kommunens kartløsning viser som regel hvem som eier veien. Du kan også spørre kommunen direkte.

For fortauet må du i tillegg sjekke politivedtekten i kommunen. Den ligger på kommunens nettsider. Se etter en bestemmelse om rydding og strøing av fortau, og om den gjelder i det området der du falt.

Er du i tvil, sender du kravet både til veieieren og til huseieren. Det er bedre at de avklarer ansvaret mellom seg enn at kravet ditt blir liggende.

Brudd på strøplikten gir ikke automatisk rett til erstatning

Strøplikt og brøyteplikt er offentligrettslige plikter. De forteller hvem som skal gjøre jobben. Om du får erstatning etter et fall, avgjøres etter de vanlige reglene om skyldansvar: den ansvarlige må ha vært uaktsom, og fallet må skyldes forsømmelsen.

At huseieren har brutt politivedtekten, er likevel et sterkt argument for at han har vært uaktsom. Omvendt er det ikke uaktsomt å la være å strø i den korte tiden etter at det plutselig har blitt glatt. Ingen kan strø i forkant av hver regnskur på frossen bakke.

Selv om ansvaret er plassert hos noen andre, kan erstatningen settes ned hvis du selv gikk uforsiktig, for eksempel i sko med glatt såle der det åpenbart var is.

Kort oppsummert

• Strøplikt og brøyteplikt på offentlig vei ligger hos veieieren: Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen.
• Kommunen kan i politivedtekten pålegge huseiere å rydde og strø fortauet ved eiendommen, men reglene varierer fra sted til sted.
• På private veier, parkeringsplasser og fellesarealer har eieren, veglaget eller styret ansvaret.
• Erstatning etter et fall krever at den ansvarlige har vært uaktsom. Brudd på politivedtekten er et sterkt tegn på det.