Kan jeg bli straffet for et lovbrudd jeg ikke visste var ulovlig?

Hovedregelen om at du ikke visste var ulovlig

Mange tror at «jeg visste ikke at det var forbudt» er et forsvar. Loven ser annerledes på det. Straffeloven § 26 heter «Rettsuvitenhet» og sier at den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

Det betyr to ting. Den som er uaktsomt uvitende, kan straffes. Og den som var uvitende uten å kunne klandres for det, straffes ikke. Spørsmålet i hver sak er om du burde ha sjekket, tenkt deg om eller spurt.

Samtidig er det en ting som er avklart i § 22 siste ledd: Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig. Hvis du bevisst gjør det loven forbyr, er du like forsettlig selv om du aldri har hørt om forbudet. Uvitenheten kommer inn i bildet som et eget spørsmål om du kan unnskyldes.

Når uvitenheten er unnskyldelig

Loven gir ingen liste. Retten ser på hva du kunne forventes å vite, hvor kjent regelen er, hva du gjorde for å finne ut av det, og om du hadde grunn til å tro at handlingen var lovlig.

Noen forhold vil normalt tale for deg:

• regelen er spesiell, ny eller lite kjent
• du har spurt eller sjekket hos noen med ansvar, og fått et feil svar
• du har fulgt en praksis som myndighetene selv lenge har akseptert

Andre forhold taler mot deg. Vold, tyveri og trusler er forbud alle forventes å kjenne. Gjelder det din egen næring eller et område du driver med profesjonelt, er forventningen også strengere. Den som driver nettbutikk, skal for eksempel kjenne reglene om det han selger.

Eksempel: Jakob (27) bestiller et par slåsshansker fra en utenlandsk nettbutikk og får dem hjem. I Norge er slåsshansker forbudt å ha, også hjemme, etter våpenforskriften. Butikken tilbyr frakt til Norge og sier ingenting om forbudet. Politiet finner dem under en ransaking. Retten må spørre om Jakob burde ha undersøkt reglene. Det at en nettbutikk sender varen, kan trekke i Jakobs favør, men det rettferdiggjør ikke uten videre at han aldri så etter. Utfallet er ikke gitt på forhånd.

Et annet eksempel går mer i retning av frifinnelse. Berit (52) har fått skriftlig beskjed fra en offentlig saksbehandler om at hun kan gjøre en bestemt ting i forbindelse med driften av en liten gård. Senere viser det seg at beskjeden var feil. Hun gjorde det hun fikk beskjed om å gjøre, og hadde ingen grunn til å tvile. Da er det vanskelig å si at hun kan bebreides, og uvitenheten kan være unnskyldelig. Hvor sikker utgangen er, avhenger av hvor klar loven var og hvor rimelig det var å stole på beskjeden.

Uvitenhet kan gi lavere straff

Selv når uvitenheten ikke er unnskyldelig, kan den påvirke straffen. Etter straffeloven § 80 kan retten sette straffen under minstestraffen eller velge en mildere straffart når lovbryteren har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelser av straffebud som krever forsett eller grov uaktsomhet. Det er en «kan», ikke en «skal». Retten bestemmer fra sak til sak.

Det betyr i praksis at den som kan vise at han tok feil av reglene i god tro, ofte har noe å vinne på å legge det frem, selv om han blir dømt. Det kan gjelde bot i stedet for fengsel, eller en kortere straff.

Hva er rettsuvitenhet, og hva er det ikke

Bare uvitenhet om rettsregler er dekket. Tok du feil av fakta, er det et annet spørsmål. Tror du at pakken i sekken er din egen, men den tilhører en annen, mangler du kanskje forsettet i seg selv, uavhengig av § 26. Det er ikke uvitenhet om loven, men om hva som faktisk skjedde.

Det samme gjelder om du kjenner forbudet, men synes det er urimelig. Da er du ikke uvitende, du er uenig. Det frifinner ingen.

Hva du kan gjøre for å unngå problemet

Gjør du noe i et grenseland, bør du forsikre deg om reglene på forhånd. Spør den kontrollmyndigheten som har ansvar, for eksempel politiet, kommunen eller et tilsyn. Skriv ned hva du spurte om og hvilket svar du fikk. Skal du i ettertid forklare at du var i god tro, er slike spor nyttige. De lar seg ikke erstatte av et muntlig «jeg regnet med at det gikk bra».

Er du allerede anmeldt, er det avhørsforklaringen din som forteller politiet hva du visste og hva du gjorde for å finne ut av det. Les mer om det i Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres. Hva som er forbudt etter straffeloven, kan du slå opp i straffeloven.

Kort oppsummert

• Du kan bli straffet for et lovbrudd du ikke visste var ulovlig, når uvitenheten var uaktsom (§ 26).
• Var det unnskyldelig at du ikke kjente regelen, straffes du ikke. Det er sjelden tilfellet for vanlige forbud.
• Forsett krever ikke at du visste at handlingen var ulovlig (§ 22).
• Uaktsom rettsuvitenhet kan gi straff under minstestraffen eller en mildere straffart (§ 80).
• Å vite at en handling er ulovlig er noe annet enn å ta feil av fakta. Spør på forhånd og dokumentér svaret.