Hva er straffen for hatefulle ytringer?
Straffen for hatefulle ytringer er bot eller fengsel inntil 3 år, etter straffeloven § 185. Strafferammen på 3 år gjelder den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring offentlig. Overfor en som rammes, i andres nærvær, er rammen bot eller fengsel inntil 1 år. Hvilken straff den enkelte får, avgjør retten ut fra saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Strafferammene i straffeloven § 185
Straffeloven § 185 har to strafferammer. Den første gjelder den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Straffen er bot eller fengsel inntil 3 år. Den andre gjelder den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av den. Her er straffen bot eller fengsel inntil 1 år.
«Inntil» betyr at 3 år og 1 år er det høyeste retten kan gå til. De fleste dommer ligger lavere, og bot er et alternativ til fengsel. Strafferammen er altså ikke det samme som den straffen en konkret person får.
Som ytring regnes også bruk av symboler. En plakat, et tegn eller et klistremerke kan dermed omfattes, ikke bare ord.
Hva som regnes som en hatefull ytring
Lovteksten forklarer begrepet slik: Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller å fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.
Det er altså ikke nok at ytringen er stygg eller sårende. Den må være rettet mot en gruppe eller en person på grunn av ett av grunnlagene i lista. Lista er uttømmende i den forstand at andre grunnlag, for eksempel politisk syn, ikke er med.
Ytringsfriheten setter også en grense for hvor langt straffansvaret rekker. En skarp ytring om religion som idé er noe annet enn å forhåne mennesker på grunn av deres tro. Hvordan domstolene trekker den grensen, er omtalt i artikkelen om ytringsfrihet og hatefulle ytringer.
Hva som kreves for å bli dømt
Det må være bevist at ytringen er satt frem offentlig, eller at den ble fremsatt i andres nærvær overfor en som rammes. «Offentlig» er definert i straffeloven § 10: ytringen er offentlig når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Det er altså ikke nødvendig at mange faktisk har lest den.
Loven krever forsett eller grov uaktsomhet. Forsett betyr at gjerningspersonen visste hva han gjorde. Grov uaktsomhet er et krav om at han burde ha forstått og at forholdet er klanderverdig i høy grad. Vanlig uaktsomhet er ikke nok. Den som uforvarende skriver en dårlig formulert setning, kan derfor gå fri.
Når det gjelder hva som skal til for å velge fengsel i stedet for bot, og hvor lang en eventuell fengselsstraff blir, må retten veie flere forhold, blant annet hvor grov ytringen var, hvor mange den nådde og hvor lenge den lå ute. Jeg har ikke tall for hva domstolene vanligvis bruker, og de vil ikke gjengis her.
Vegard og kommentarfeltet
Vegard skriver 14. mars en kommentar i en åpen Facebook-gruppe med flere tusen medlemmer. Han omtaler muslimer som «skadedyr» som «bør fjernes». Innlegget ligger ute i to dager og blir delt av flere. Kommentaren er egnet til å nå et større antall personer, og den forhåner mennesker på grunn av religion. Den er derfor offentlig etter § 10, og rammen på 3 år gjelder.
Hadde Vegard i stedet sagt det samme ansikt til ansikt til en muslimsk nabo, med en annen nabo til stede, ville rammen i stedet vært 1 år. Hadde han sagt det på tomannshånd, uten at andre var til stede og uten at ytringen var egnet til å nå flere, ville verken første eller andre straffealternativ passe, selv om andre bestemmelser kunne bli aktuelle, for eksempel trusler dersom han truet med vold.
I Vegards tilfelle avgjør retten om han hadde forsett eller handlet grovt uaktsomt, og hvilken straff som er riktig innenfor 3 år. Bot er mulig, og det er fengsel også.
Hva med dem som deler eller liker
Den som deler en hatefull ytring videre, kan selv bli vurdert for å ha fremsatt den. Det avhenger av om delingen er en egen offentlig ytring og av hvilken vekt den får. Å trykke «liker» er en svakere handling, men det kan i enkelte tilfeller vurderes. Dette er behandlet i artikkelen om å like og dele hatefulle ytringer.
Skal du forsvare deg mot en anmeldelse, kan du lese om hva som skjer etter at politiet har fått anmeldelsen i artikkelen om anmeldelse for en Facebook-kommentar. Er du den som er rammet, kan du melde fra til politiet, og det er politiet som avgjør om saken etterforskes.
Kort oppsummert
- Straffen for hatefulle ytringer er bot eller fengsel inntil 3 år, når ytringen er satt frem offentlig, jf. straffeloven § 185 første ledd.
- Overfor en som rammes, i andres nærvær, er rammen bot eller fengsel inntil 1 år.
- Ytringen må true eller forhåne, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt, på grunn av ett av de oppregnede grunnlagene.
- Det kreves forsett eller grov uaktsomhet. Vanlig uaktsomhet er ikke nok.
- Strafferammen er et tak, og den konkrete straffen for hatefulle ytringer avgjøres av retten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.