Er det straffbart å true noen i en krangel?
Ja, å true noen i en krangel kan gi straff, men ikke alle harde ord er straffbare. Straffeloven § 263 rammer den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. At du var sint, fritar deg ikke, men sinne og sammenhengen kan gjøre at ordene ikke regnes som en alvorlig trussel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å true noen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBestemmelsen står i straffeloven § 263. Det må være en trussel, den må gjelde straffbar atferd, og den må være fremsatt slik at den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
«Straffbar atferd» betyr noe som i seg selv er forbudt. Å si at du skal slå, drepe, brenne ned huset eller skade bilen, er trussel om straffbar atferd. Å si at du skal anmelde noen, saksøke dem eller slutte å snakke med dem, er det ikke. Det samme gjelder «du skal få angre på dette», uten at det sies hva du mener, selv om det kan høres truende ut.
Trusselen kan komme på mange måter. Loven sier «i ord eller handling», så en knyttneve mot ansiktet eller en kniv som vises fram under en kjeft, kan være nok uten at et eneste ord er sagt. Det spiller ingen rolle om det skjer ansikt til ansikt, i en tekstmelding eller i en talemelding.
Når en krangel går over streken
Kjernen er spørsmålet om alvorlig frykt. Loven spør ikke om den andre faktisk ble redd, men om trusselen var egnet til å gjøre en vanlig person redd. Det avgjøres ut fra hele situasjonen. Disse tingene teller mye:
- hvor konkret trusselen var («jeg dreper deg» sagt med blikket i øynene, mot «dette går ikke bra for deg»)
- hvem som sa det, og om den andre har grunn til å tro at personen mener alvor, for eksempel fordi det har vært vold før
- hvor og når det skjedde, for eksempel utenfor døren til den truede kvelden etter en lang konflikt
Ordene «jeg skal drepe deg» sagt i et kjøkken midt i en høylytt ordkrig mellom to venner som begge ler minuttet etter, er noe annet enn de samme ordene sendt tre ganger i løpet av natten til en tidligere partner som har bedt deg la henne være.
Hva hjelper ikke som forsvar
Mange tror at «jeg var bare sint» eller «jeg mente det ikke» stopper saken. Det gjør det som regel ikke. Straffeloven § 21 sier at bare forsettlige lovbrudd straffes, og forsett omfatter også at du holdt det for mulig at du dekket gjerningsbeskrivelsen og handlet likevel (§ 22). Det er den som truer som må ha forsett om selve trusselen, og loven krever ikke at du ville gjennomføre den.
Rus fritar heller ikke. Har du misforstått situasjonen fordi du var beruset ved egen skyld, ses det bort fra det (straffeloven § 25 tredje ledd).
Det som kan hjelpe, er at sammenhengen viser at ordene ikke var egnet til å skremme. Det kan være at begge parter brukte grov språkbruk, at ordene var en åpenbar overdrivelse, eller at den som hørte, selv ikke tok det alvorlig. Hvilke bevis som finnes, spiller stor rolle.
Henrik og Tariq
Henrik (44) og naboen Tariq (51) har kranglet om en hekk i et halvt år. En lørdag formiddag roper Henrik over gjerdet: «Setter du foten på tomten min igjen, skal jeg slå deg ned.» Tariqs kone og to barn står på terrassen og hører det. Tariq tar opp telefonen og filmer de siste ti sekundene.
Tariq anmelder trusselen. Politiet har et opptak, tre vitner og en lang konflikt å se det i. Henrik forklarer at han var forbannet og aldri ville gjort noe. Politiet vurderer likevel at ordene var en konkret trussel om vold, rettet mot en nabo som må bo ved siden av ham, og at de egner seg til å skape frykt. Saken kan ende med et forelegg (bot som du kan vedta uten rettssak).
Hadde Henrik i stedet ropt «dette kommer du til å angre på», ville det trolig vært for uklart. Tariq kunne fortsatt anmeldt, men det er langt vanskeligere å bevise at ordene truet med straffbar atferd.
Grove trusler og trusler mot bestemte yrker
Straffeloven § 264 gjelder grove trusler, med fengsel inntil 3 år. Loven legger særlig vekt på om trusselen er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av for eksempel hudfarge, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne.
Det finnes også egne bestemmelser for trusler som skal påvirke yrkesutøvelsen til en særlig utsatt yrkesgruppe (straffeloven § 265). I vanlige krangler mellom privatpersoner er det § 263 som brukes.
Slik går du fram
Er du blitt truet, ta vare på meldinger og opptak, skriv ned hvem som hørte det og når det skjedde, og anmeld til politiet. Si fra hvis du er redd for å bli utsatt for mer, så kan politiet vurdere et besøksforbud. Hvordan det går etter en anmeldelse, står i anmeldt til politiet: hva skjer videre.
Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232). Du kan vente med å svare til du har sett hva du er mistenkt for. Ikke ta kontakt med den som har anmeldt deg, selv om du vil forklare deg. Nye meldinger kan bli en ny sak.
Er saken henlagt etter trusler på nett, kan nettrusler henlagt: hva kan jeg gjøre være nyttig.
Kort oppsummert
- Å true noen i en krangel er straffbart etter straffeloven § 263 når trusselen gjelder straffbar atferd og er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år.
- Vurderingen av om du kan straffes for å true noen i en krangel, bygger på hvor konkret trusselen var og hvilken sammenheng den kom i. Sinne er ikke et forsvar i seg selv.
- Å si at du skal anmelde eller saksøke noen er ikke trussel om straffbar atferd.
- Sikre meldinger, opptak og vitner hvis du er truet, og husk at du ikke har plikt til å forklare deg hvis du selv er mistenkt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.