Er det straffbart å kalle noen et rasistisk skjellsord?

Hva straffeloven § 185 sier om skjellsord

Straffeloven § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer. Med det menes at man truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen, på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Samme paragraf nevner også religion og livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne.

Et skjellsord som peker på hudfarge eller opprinnelse faller klart inn under dette. Det gjelder også om du sier det til én bestemt person og ikke til en hel gruppe. Forhåning er nettopp å gjøre noen til gjenstand for forakt, og et rasistisk skjellsord gjør det på grunn av den personens bakgrunn.

Gjerningspersonen må ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Forsett betyr at hun visste hva hun sa og mente det slik. Grov uaktsomhet er at hun burde ha forstått at ordene var hatefulle, og at hun er sterkt å klandre for ikke å ha gjort det.

Hvor mange som må høre det

Her skiller loven mellom to situasjoner, og det er ofte dette som avgjør saken.

Den første er en offentlig ytring. Den kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Etter straffeloven § 10 er en ytring offentlig når den er fremsatt i nærvær av et større antall personer, eller på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall. Et skjellsord ropt i en full t-banevogn eller skrevet i et innlegg alle kan lese, kommer hit.

Den andre er en ytring i andres nærvær, rettet mot en person som selv rammes av den. Strafferammen er da bot eller fengsel inntil 1 år. Her holder det at noen andre enn de to som er i konflikten hørte det. Ordlyden setter ingen grense for antallet, bare at andre er til stede.

Står de to alene, for eksempel i en bil eller i et hjem uten andre til stede, er ikke vilkåret om offentlighet eller andres nærvær oppfylt. Da rammes ikke ytringen av § 185. Gjentas ordene igjen og igjen, kan andre regler komme inn, blant annet straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og diskrimineringslovens forbud mot trakassering.

Opphetet krangel eller hatytring?

Mange spør om det hjelper at ordene falt i affekt. Loven har ikke noe unntak for det. Det som teller, er om ytringen etter innhold og sammenheng forhåner noen på grunn av hudfarge eller opprinnelse, og om gjerningspersonen hadde forsett eller var grovt uaktsom.

Samtidig må domstolene ta hensyn til ytringsfriheten i Grunnloven § 100. Bestemmelsen sier at ingen kan holdes rettslig ansvarlig for ytringer med mindre det lar seg forsvare, og den åpner bare for klart definerte grenser. Det betyr at ikke enhver grov eller sårende bemerkning er straffbar. Et skjellsord som er rettet direkte mot en person og knyttet til hudfarge, er likevel langt fra grensetilfellene som ytringsfriheten er ment å verne.

Hvordan retten ser på en konkret krangel, kan jeg ikke love noe om på forhånd. Jo tydeligere ordet knytter seg til bakgrunnen din, og jo flere som hørte det, desto nærmere kommer man straff. Bruker noen ordet som sitat i en samtale om rasisme, er situasjonen en helt annen.

Hva du gjør hvis du ble utsatt for det

Skriv ned hva som ble sagt, ordrett så langt du husker det, med sted, klokkeslett og navnene til de som var til stede. Spør vitner om de vil gi kontaktopplysningene sine. Finnes det film, overvåkningsbilder eller meldinger, ta vare på dem uten å redigere dem.

Politiet bestemmer om saken skal etterforskes. Vurderingen går på om det er rimelig grunn til å undersøke om en straffbar handling har funnet sted. Et rettslig vern finnes også utenfor straffesporet. Diskrimineringsloven forbyr trakassering på grunn av etnisitet, og den som rammes, kan kreve oppreisning og erstatning etter reglene i loven.

Er du selv anklaget for å ha brukt et slikt ord, er det ordlyden, hvem som hørte det og din egen hensikt som blir gjennomgått. Les også om hva som skjer når en Facebook-kommentar anmeldes som hatefull ytring og om ytringsfrihetens rolle i slike saker.

Kort oppsummert

• Et rasistisk skjellsord om hudfarge eller etnisk opprinnelse kan gi straff etter straffeloven § 185.
• Ytringen må være offentlig (inntil 3 år) eller fremsatt overfor den det gjelder i andres nærvær (inntil 1 år).
• Forsett eller grov uaktsomhet kreves. Å være sint fritar ikke, men konteksten og ytringsfriheten teller med.
• Er dere alene, rammes ordene ikke av § 185, men andre regler kan gjelde.
• Hatmotivet kan gi strengere straff etter straffeloven § 77.