Er det straffbart å dele en video av at noen blir slått?
Ja, det kan være straffbart å dele en video av at noen blir slått. Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen film av noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, og straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. Spørsmålet om å dele en video av vold som straffbart handler om to ting: om du hadde en god grunn til å dele, og om du delte med vilje eller av grov uaktsomhet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva paragrafen sier
Straffeloven § 267 a gjelder bilde, film og lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Loven nevner tre eksempler: noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, og noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. En video der et menneske blir slått eller sparket, passer inn i det andre eksempelet.
Handlingen som er straffbar, er å gjøre materialet tilgjengelig for en annen. Du trenger ikke legge det ut offentlig. Det holder å sende videoen til én venn på Snapchat eller i en gruppechat. Hvor grensen går når du bare viser videoen på din egen telefon, er mindre klart. Sender du den som fil eller lenke, er den tilgjengelig for mottakeren.
Det er heller ikke krav om at du selv har filmet. Den som mottar videoen og sender den videre, gjør det samme som den som la den ut første gang.
Hva «uberettiget» betyr
Paragrafen rammer bare den som deler uberettiget, altså uten god grunn. Det betyr at noen former for deling er lovlige.
Å gi videoen til politiet som bevis i en voldssak, er et typisk eksempel på berettiget deling. Det samme kan gjelde å vise videoen til foreldrene til en som er utsatt, eller til skolen når en elev har blitt slått, hvis formålet er å få saken håndtert. Poenget er hvem som får se den og hvorfor, ikke at filmen eksisterer.
Å legge videoen ut for «å skape oppmerksomhet», for å vise at du var til stede eller fordi den er spektakulær, er normalt ikke en god grunn. Heller ikke en påstand om at du bare ville «varsle andre», dekker spredning til hundrevis av følgere, hvis politiet eller en annen aktuell instans kunne tatt imot den.
Forsett, grov uaktsomhet og vanlig slurv
Etter straffeloven § 21 rammer straffelovgivningen bare forsettlige lovbrudd med mindre noe annet er bestemt. I § 267 a andre ledd er noe annet bestemt for grov uaktsomhet: den som er grovt uaktsom, kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Grov uaktsomhet betyr at handlingen er svært klanderverdig og gir grunnlag for sterk bebreidelse.
Forsett foreligger blant annet når du vet at du deler en slik video, eller holder det for mulig og deler likevel. Ser du at videoen viser en voldshandling og sender den videre likevel, er det vanskelig å si at du ikke visste hva du gjorde.
Er delingen skjedd ved et rent uhell, uten at du burde forstått hva du sendte, er den ikke straffbar. Hva som ligger mellom, avgjøres konkret.
Når delingen kan bli grov
Straffeloven § 267 b gjelder grov overtredelse og har fengsel inntil 2 år som strafferamme. Lovens momenter er materialets karakter og omfang, om delingen er systematisk eller organisert, om den er motivert av hevn eller innebærer tillitsbrudd, og om den har påført fornærmede særlig store påkjenninger. En voldsvideo som spres til tusenvis, og som får offeret til å bli utsatt for latterliggjøring på skolen eller på arbeidsplassen, ligger nærmere grov deling enn en video sendt til to venner.
Idris og videoen utenfor pizzabaren
Idris er 19 og står utenfor en pizzabar sent en lørdag. Han ser at to menn slåss, og at den ene faller i bakken og blir sparket. Idris filmer i 40 sekunder og legger videoen ut på Snapchat-historien sin med teksten «helt sykt». Han har rundt 300 seere. Offeret er gjenkjennelig.
Hadde Idris sendt videoen til politiet, ville det vært berettiget. Å legge den ut til 300 seere med kommentaren han har skrevet, er noe annet. Han har gjort filmen tilgjengelig for andre, det er ikke noe annet formål enn oppmerksomhet, og offeret er en person som utsettes for vold. Delingen kan rammes av § 267 a.
Idris sletter videoen neste morgen og ringer politiet for å tilby den. Det fjerner ikke at delingen skjedde. Politiet bestemmer om det er grunnlag for å følge den opp. En lignende sak som er behandlet på nettstedet, står i filmet slåsskamp og delte videoen.
Hvis du er den som er utsatt
Er du den som ble slått og videoen er delt, kan du anmelde både volden og delingen. Du kan kreve at videoen fjernes, og du kan melde den til plattformen. Skadeserstatningsloven § 3-3 nevner straffeloven § 267 a, og du kan etter § 3-5 kreve oppreisning (en engangssum for krenkelse som ikke lar seg måle i penger) av den som forsettlig eller grovt uaktsomt har delt videoen. Mer om kravene står i erstatning for bildedeling uten samtykke.
Kort oppsummert
- Å dele film av en som utsettes for vold er straffbart etter straffeloven § 267 a når det skjer uberettiget, med bot eller fengsel inntil 1 år.
- Det holder å sende videoen til én annen person, og videresending er like straffbart som første deling.
- Å gi videoen til politiet er normalt berettiget, mens deling for oppmerksomhet ikke er det.
- Grovt uaktsom deling gir bot eller fengsel inntil 6 måneder, og grov deling kan gi fengsel inntil 2 år.
- Den som er utsatt, kan anmelde delingen og kreve oppreisning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.