Filmet en slåsskamp og delte den – kan jeg straffes for å publisere?
Å filme en slåsskamp er i utgangspunktet ikke forbudt, men å publisere videoen etterpå kan være straffbart dersom noen av de involverte blir identifisert og opplever det som en krenkelse av privatlivet sitt. Hassan filmet en konfrontasjon utenfor et utested og la videoen ut på egen profil samme kveld, og videoen gikk raskt viralt før noen av de involverte i det hele tatt visste at den fantes. Straffeloven § 267a regulerer bilder og andre fremstillinger som kan krenke noens privatliv, og en video som viser noen bli slått og deretter deles for underholdning, kan fylle dette vilkåret selv om selve filmingen ikke er ulovlig.
Filmingen i seg selv er som regel lovlig
Å filme det som skjer i det offentlige rom, er normalt ikke straffbart alene, selv om filmingen skjer uten at de involverte vet om det der og da. Problemet oppstår først når materialet publiseres og spres videre, spesielt når det viser noen i en sårbar eller ydmykende situasjon uten at de selv har fått noe å si om det. Det er altså spredningen, ikke selve opptaket, som normalt utløser straffansvar for den som deler videoen med andre etterpå. Er situasjonen fortsatt pågående når du filmer, bør du uansett vurdere om du heller burde gripe inn eller varsle noen, framfor å bruke tiden på å sikre gode vinkler til en video som andre skal se etterpå.
Hvorfor deling av slåsskamp-videoen kan rammes av privatlivets fred
Straffeloven § 267a rammer bilder og andre fremstillinger som kan innebære en krenkelse av privatlivet, delt uten samtykke fra den som blir vist. En video som viser noen bli slått, ligge nede eller gråte, er nettopp den typen innhold bestemmelsen er ment å fange opp, fordi den viser personen i en situasjon de færreste ønsker eksponert for et stort publikum. At situasjonen skjedde offentlig, betyr ikke automatisk at det er greit å publisere den videre til alle som følger deg på nett. De samme prinsippene om privatlivets fred gjelder når for eksempel intime bilder deles uten samtykke, selv om bakgrunnen for bildene er en helt annen enn en konfrontasjon på gaten.
Risikoen for å bli sett på som medvirker
Filmer du i stedet for å hjelpe eller varsle noen, og publiserer deretter videoen for oppmerksomhet, kan det også reise spørsmål om medvirkning dersom du på noen måte har oppmuntret til eller bidratt til at konfrontasjonen eskalerte mens den pågikk. Dette er en mer sammensatt vurdering enn selve delingen, og avhenger av hva du faktisk gjorde utover å holde opp telefonen. Sto Hassan bare og filmet uten å blande seg inn, er dette mindre aktuelt enn om han hadde ropt tilskyndende kommentarer eller på annen måte bidratt til at situasjonen fortsatte lenger enn den ellers ville gjort.
Forskjellen mellom å varsle om noe og å underholde med det
Deler du en kort utdrag av en hendelse for å varsle politiet, dokumentere noe for egen sikkerhet, eller for å be om hjelp til å identifisere noen som utsatte deg selv for vold, vurderes dette annerledes enn å legge ut hele opptaket åpent for underholdning med kommentarer som ler av det som skjedde. Formålet med publiseringen, og hvem den er delt med, spiller inn i vurderingen av hvor alvorlig forholdet er, selv om selve grunnvilkåret i § 267a er det samme uansett. Deler du med politiet direkte eller i en lukket samtale med noen som kan hjelpe, er dette normalt langt mindre problematisk enn å legge det ut åpent på en profil med mange følgere.
Hva du bør tenke på før du legger ut denne typen innhold
Vurder om noen av de involverte kan identifiseres, og om publiseringen først og fremst tjener et informasjonsbehov eller bare er underholdning på bekostning av noen andre. Er noen skadet i videoen, bør du vurdere å varsle politiet eller helsepersonell i stedet for eller i tillegg til å publisere, siden hjelp til den skadde bør komme først uansett hva du ellers bestemmer deg for. Blir du kontaktet av noen av de involverte som ber om at videoen fjernes, er det tryggest å ta den ned, siden fortsatt spredning etter en slik henvendelse kan styrke en eventuell sak mot deg, uansett hvor lenge videoen har ligget ute fra før. Er du selv den som ble slått i videoen, kan du i tillegg ha rett til voldsoffererstatning etter en kroppskrenkelse, og du kan ha et eget krav om oppreisning uavhengig av straffesaken mot den som filmet og delte.
Kort oppsummert
- Å filme en slåsskamp er som regel lovlig, men å publisere videoen kan rammes av straffeloven § 267a om privatlivets fred
- Det er spredningen av materialet, ikke selve opptaket, som normalt utløser straffansvar
- Har du på noen måte bidratt til at konfrontasjonen eskalerte, kan spørsmålet om medvirkning også komme inn
- Fjern videoen dersom noen av de involverte ber om det, siden fortsatt spredning kan styrke en sak mot deg