På denne siden
På denne siden
Penger og gjeld

Kan en stor kunde kreve 90 dagers betalingsfrist fra meg?

5 min lesetid
Kort svarJA

Ja, men bare hvis en betalingsfrist på 90 dager uttrykkelig er avtalt mellom dere. Mellom virksomheter skal betalingsfristen ikke være over 60 dager med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt (forsinkelsesrenteloven § 2 a). En frist som bare står i kundens egne innkjøpsvilkår, og som du aldri har godtatt, er et svakt grunnlag. Er 90 dager avtalt, kan fristen likevel settes til side hvis den er urimelig etter avtaleloven § 36.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hovedregelen: høyst 60 dager mellom virksomheter

Betalingsfrist mellom bedrifter er regulert i forsinkelsesrenteloven § 2 a. Der står det at betalingsfristen ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester ikke skal overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. Regelen gjelder når begge parter handler i næringsvirksomhet. En enkeltpersonforetaker som selger til et aksjeselskap er dekket. Salg til forbrukere faller utenfor, for der gjelder andre regler.

Har dere ikke avtalt noen frist i det hele tatt, skal kunden betale når du krever det, men ikke før varen er levert (kjøpsloven § 49). Grensen på 60 dager setter altså et tak for hva kunden kan kreve uten at du har sagt ja til mer.

Loven har også en regel om kontroll. Hvis kunden etter avtalen skal kontrollere at varen eller tjenesten er som avtalt før du kan kreve betaling, skal kontrollen ikke vare mer enn 30 dager fra mottaket. Også dette kan det avtales noe annet om, men det må være uttrykkelig.

Hva uttrykkelig avtalt betyr i praksis

Ordet «uttrykkelig» er det som avgjør saken. Loven krever ikke at avtalen er skriftlig, men den som hevder at 90 dager er avtalt, må kunne vise det. En signert rammeavtale med betalingsfrist 90 dager er uttrykkelig avtalt. Det samme gjelder en e-postveksling der kunden foreslår 90 dager og du svarer at det er greit.

Svakere står kunden når fristen bare ligger i et vedlegg med generelle innkjøpsvilkår som du har fått tilsendt, eller i en fakturaportal der leverandøren må krysse av for å få være med. Har du protestert, eller aldri sett vilkårene, er det vanskelig å kalle fristen uttrykkelig avtalt. Har du derimot levert under samme vilkår i flere år uten innsigelser, kan kunden hevde at det er slik dere har avtalt det. Hvordan det går, avhenger av detaljene i hver sak.

Når en avtalt frist på 90 dager kan settes til side

Selv en uttrykkelig avtalt frist er ikke urørlig. Avtaleloven § 36 sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Forsinkelsesrenteloven § 4 a bygger videre på dette. Et vilkår som utelukker renter ved forsinket betaling skal alltid anses urimelig. Et vilkår som utelukker kompensasjon for inndrivelseskostnader, skal presumeres urimelig (det vil si at det antas å være urimelig inntil noe annet er vist).

Det betyr ikke at 90 dager i seg selv er ulovlig. Mange avtaler mellom bedrifter har lengre frister enn 60 dager, og domstolene ser på hele bildet: hvor ensidig vilkåret er, om du hadde mulighet til å forhandle, hva som er vanlig i bransjen, og hvor hardt fristen rammer likviditeten din. En liten leverandør som er helt avhengig av én stor kjøper, og som har fått vilkårene presentert som et tilbud å ta eller la være, står sterkere enn en leverandør som har forhandlet fram fristen mot en lavere pris.

Eksempel

Henrik og dagligvarekjeden

Henrik driver Haugland Trykk, en liten bedrift som lager etiketter. En dagligvarekjede bestiller etiketter for 84 000 kroner. I rammeavtalen Henrik signerte, står det at betalingsfristen er 90 dager. Henrik har ikke noe grunnlag for å kreve betaling etter 60 dager. Han kan heller ikke kreve forsinkelsesrente før de 90 dagene er gått.

Randi leverer emballasje til samme kjede. Hun fikk en bestilling på e-post uten omtale av betalingsfrist, og sendte en faktura med 30 dagers frist. Kjeden betaler først etter 90 dager med henvisning til innkjøpsvilkår på sin nettside, som Randi aldri har akseptert. Her er det vanskelig for kjeden å påberope seg en uttrykkelig avtale. Randi kan holde seg til fristen på fakturaen, og kjeden kan uansett ikke kreve mer enn 60 dager uten at hun har sagt ja til det.

For Henrik koster de 30 ekstra dagene likevel penger. Hvis han hadde finansiert de 84 000 kronene med en rente på 8 prosent (et eksempeltall), tilsvarer 30 dager omtrent 550 kroner. Kostnaden kommer i tillegg til at pengene ikke er tilgjengelige for lønn og innkjøp.

Slik forhandler du før du signerer

Betalingsfristen er et prisspørsmål på linje med rabatt. Be om 30 eller 45 dager, og vær ærlig om at lang frist må prises inn. Kjeder og andre store kunder har ofte rom for å gå ned når leverandøren sier fra før avtalen er signert.

Les vilkårene nøye for to ting. Sørg for at avtalen ikke utelukker forsinkelsesrente eller kompensasjon ved sen betaling. Sjekk også om kunden har lagt inn en kontrollprosedyre som utsetter retten til å fakturere. Vurder om salg av fakturaen kan avhjelpe likviditeten, se faktorering for småbedrifter.

Når fristen er ute og kunden ikke har betalt, kan du kreve forsinkelsesrente og en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader. Hva som gjelder mot bedriftskunder, står i forsinkelsesrente mellom bedrifter. Lovteksten finner du i forsinkelsesrenteloven.

Kort oppsummert

  • Mellom virksomheter er betalingsfristen høyst 60 dager med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt (forsinkelsesrenteloven § 2 a).
  • En betalingsfrist på 90 dager er bindende bare hvis dere har avtalt den klart. Kundens generelle innkjøpsvilkår er et svakt grunnlag hvis du aldri har godtatt dem.
  • En avtalt frist kan settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36, men 90 dager er ikke urimelig i seg selv.
  • Et vilkår som utelukker forsinkelsesrente, regnes alltid som urimelig (§ 4 a).
  • Ta opp fristen før du signerer, for den påvirker likviditeten din like mye som prisen.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak