Stopper en bestridelse inkassosalæret fra å løpe videre?
En reell bestridelse bør stanse videre skritt som øker salæret, siden god inkassoskikk etter inkassoloven § 8 tilsier at inndrivingen avventes til innsigelsen er avklart — men selve salæret som allerede er påløpt før bestridelsen kom, endres ikke automatisk av at du protesterer i etterkant.
Salæret vokser måned for måned, mens bestridelsen din ligger uberørt hos inkassobyrået.
Hva er inkassosalær, og når legges det til kravet?
Salær er godtgjørelsen inkassobyrået tar for arbeidet med å drive inn kravet, og størrelsen er gradert etter hvor stort kravet er. Salæret kommer i tillegg til selve hovedstolen (det opprinnelige kravet, uten renter og gebyrer) og øker normalt i takt med hvor mange skritt saken går gjennom — fra varsel til betalingsoppfordring og videre. Jo lenger saken drar ut, desto mer salær kan i utgangspunktet påløpe, med mindre noe stanser prosessen underveis. Systemet er laget for å dekke inkassoselskapets faktiske arbeid med saken, men konsekvensen er at en sak som blir stående og «modnes» uten noen avklaring, kan bli dyrere for skyldneren for hvert skritt som tas, selv om selve tvistespørsmålet ikke har endret seg det minste. Dette gir kreditor og inkassoselskapet et visst insentiv til å drive saken raskt gjennom de formelle trinnene, noe som gjør det enda viktigere at en reell bestridelse faktisk fanges opp underveis, og ikke bare passerer som en saksbehandlingsdetalj.
Hvorfor bør en bestridelse stanse videre kostnadsøkning?
God inkassoskikk etter inkassoloven § 8 tilsier at inkassator ikke bør presse en sak videre gjennom stadig nye, kostnadsutløsende skritt mens en reell bestridelse står ubehandlet. Fortsetter salæret å øke som om ingenting var sagt, mens innsigelsen din aldri er vurdert, er dette vanskelig å forene med kravet til forsvarlig opptreden overfor deg som skyldner. Dette bygger fortsatt på 1988-loven om inkassovirksomhet; en etterfølger er vedtatt, men har ingen bekreftet dato for når den trer i kraft, så dagens regler gjelder saken din. Vurderingen handler i praksis om en avveining: kreditor har en legitim interesse i å drive saken videre for ikke å miste kravet på grunn av foreldelse, men den interessen veier mindre tungt når det som egentlig mangler, er en avklaring av selve bestridelsen — ikke skyldnerens manglende betalingsvilje. En kreditor som virkelig er bekymret for foreldelse, har uansett andre verktøy tilgjengelig, som å avbryte foreldelsesfristen formelt, uten at det samtidig krever at kostnadene mot deg fortsetter å øke i det uendelige.
Gjelder dette også det forhøyede, «tunge» salæret?
Etter inkassoforskriften § 2-3 kan et forhøyet salær — omtalt som tungt salær, altså en dobbel sats sammenlignet med det ordinære — kreves når skyldneren har oversittet fristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Har du bestridt kravet før denne fristen løp ut, er det et sterkere argument for at det tunge salæret ikke burde vært utløst i det hele tatt, siden forsinkelsen da skyldes en uavklart tvist og ikke ren unnlatelse fra din side. 28-dagersfristen er ment å skille mellom skyldnere som rett og slett ikke reagerer, og skyldnere som faktisk gjør noe — de to gruppene bør ikke behandles likt når det gjelder å utløse en dobbel sats i salær.
Hva skjer med salæret som allerede har påløpt før bestridelsen kom?
Salær som er påløpt før du bestred kravet, forsvinner ikke automatisk bare fordi du protesterer i etterkant. Det du kan oppnå med en bestridelse, er at videre, fremtidige kostnadsøkende skritt stanses inntil saken er avklart — ikke at historikken viskes ut. Viser det seg i ettertid at hele kravet var feil, er det naturlig at også salæret knyttet til det faller bort, men det er en konsekvens av at hovedkravet faller, ikke noe som skjer automatisk i det øyeblikket bestridelsen sendes. Denne sondringen mellom «historisk» og «fremtidig» salær er ofte det som skaper mest forvirring, og det kan derfor være lurt å be inkassoselskapet spesifisere nøyaktig hvilke poster som er påløpt når, i stedet for å forholde seg til ett samlet, uoversiktlig sluttbeløp.
Hva gjør jeg hvis salæret øker til tross for at jeg har bestridt kravet?
Skriv til inkassobyrået og vis konkret til at bestridelsen din ble sendt før nye kostnadsøkende skritt ble tatt, og be om en begrunnelse for hvorfor saken likevel har gått videre. Denne korrespondansen bygger opp under en senere klage, enten til Finanstilsynet eller, om saken ender i en reell tvist om kravets eksistens, i en forliksklage etter tvisteloven kapittel 6. Spesifiser i henvendelsen nøyaktig hvilke salærposter du mener er påløpt urettmessig, og be om at disse trekkes fra det totale kravet i påvente av en avklaring. Har du fått en samlet kravsoversikt fra inkassoselskapet, bruk den aktivt: kryss av hvilke poster som stammer fra tiden før bestridelsen, og hvilke som er kommet til etterpå, slik at diskusjonen blir konkret i stedet for å handle om et vagt totalbeløp du ellers vanskelig kan overskue.
Kort oppsummert
En reell, begrunnet bestridelse bør stanse videre kostnadsøkende skritt, i tråd med god inkassoskikk etter inkassoloven § 8 — men den fjerner ikke automatisk salær som allerede er påløpt. Bestrid skriftlig, tidlig og med dato, og be om en begrunnelse dersom salæret likevel fortsetter å vokse mens saken står uavklart.