Stillingsannonsen sier «ung og energisk» – er det ulovlig?
Ja, en stillingsannonse som etterspør en «ung og energisk» kandidat kan rammes av forbudet mot aldersdiskriminering, selv om ordet alder aldri nevnes. Loven ser på hva formuleringen faktisk sorterer bort, ikke bare hvilke ord arbeidsgiveren har valgt. Dette regnes som stillingsannonse aldersdiskriminering fordi teksten fungerer som en skjult aldersgrense for hvem som i det hele tatt blir vurdert. Ingebjørg, 58 år, søkte en administrasjonsstilling og fikk aldri svar, og hun lurte på om selve annonsen var problemet, uavhengig av det konkrete avslaget hennes.
En annonse som sorterer søkere før noen har lest CV-en
Ingebjørg har jobbet med kontoradministrasjon i over tretti år og søkte en stilling der annonsen etterspurte en «ung og energisk person til et dynamisk, ungt team». To dager senere fikk hun en standard avvisning, uten at noen hadde ringt henne eller sett nærmere på CV-en hennes.
Hun ble sittende igjen med en mistanke hun ikke kunne bevise: at alderen, ikke kvalifikasjonene, var grunnen. Det hun ikke visste, var at selve ordvalget i annonsen kunne være nok til å reise en sak, helt uavhengig av hvordan vurderingen av søknaden hennes gikk.
Stillingsannonse aldersdiskriminering ligger ofte i ordvalget, ikke i selve avslaget
Alder er ett av grunnlagene loven beskytter deg mot forskjellsbehandling ut fra, like mye som kjønn og etnisitet. Formuleringer som «ung og energisk», «nyutdannet» eller «student», uten at stillingen faktisk krever det, fungerer som en henvisning til alder selv om selve ordet aldri står der.
Det er den reelle effekten av ordlyden som teller, ikke om arbeidsgiveren mente noe vondt med den. Skal en aldersbegrensning være lovlig, må arbeidsgiveren vise til et konkret og saklig behov, for eksempel en stilling der loven selv fastsetter en aldersgrense, ikke bare et ønske om en bestemt profil på arbeidsplassen. Uten en slik begrunnelse blir «ung og energisk» i praksis et filter loven ikke tillater.
Det samme gjelder motsatt vei, altså krav som i realiteten sikter mot eldre søkere, men i denne typen saker er det nesten alltid yngre ord som «fersk», «nyutdannet» eller «energisk ung person» som går igjen, fordi de speiler en forestilling om hvem som passer inn i et bestemt arbeidsmiljø. Loven bryr seg ikke om annonsen ble forfattet av et rekrutteringsbyrå eller av arbeidsgiveren selv, ansvaret for innholdet ligger uansett hos den som til slutt ansetter.
Du trenger ikke ha fått avslag for å ha en sak
Det som overrasker flest, er at retten til å klage ikke er avhengig av at du faktisk søkte og ble avvist. En diskriminerende annonse kan i seg selv bringes inn for Diskrimineringsnemnda, fordi teksten alene er egnet til å holde bestemte grupper fra å søke i utgangspunktet.
Ingebjørg søkte likevel, og det styrker saken hennes, siden hun kan vise til en konkret vurdering der hun ble forbigått til tross for relevant erfaring. Hvor mye som skal til for at nemnda tror på en slik mistanke, er et eget spørsmål, se bevisbyrden i diskrimineringssaker. Har du latt være å søke fordi annonsen tydelig signaliserte at du ikke var ønsket, er det fortsatt mulig å ta opp forholdet, selv om bevisbildet da gjerne blir tynnere.
Slik bygger du saken, fra skjermbilde til klage
Ta vare på annonsen med en gang du ser den, helst som skjermbilde med dato synlig, for slike tekster endres eller fjernes fort etter at noen har reagert. Be skriftlig om en begrunnelse for avslaget, og spør konkret hvilke kvalifikasjoner som ble vektlagt hos den som fikk stillingen.
Ingebjørg fant ut, gjennom en bekjent i bransjen, at personen som ble ansatt var 26 år og hadde vesentlig kortere relevant erfaring enn henne selv. En slik sammenligning avgjør ikke saken alene, men den bygger opp under mistanken om at alder faktisk spilte inn, og gir noe konkret å vise til.
Skriv gjerne ned et kort tidsforløp mens hendelsene fortsatt er ferske i minnet: når du så annonsen, når du søkte, når avslaget kom, og hvilke tilbakemeldinger du eventuelt fikk underveis. Slike notater virker ubetydelige der og da, men blir ofte det som gjør en klage til Diskrimineringsnemnda troverdig, fremfor en sak som bygger på magefølelse alene.
Veien til Diskrimineringsnemnda koster deg ingenting
Ingebjørg fant fort ut at veien til Diskrimineringsnemnda verken krevde gebyr eller innebar noen risiko for å måtte dekke arbeidsgiverens advokatregning, uansett hvordan saken endte. Nemnda kan konstatere at annonsen og avslaget var i strid med loven, og den kan tilkjenne oppreisning der du har vært en reell, kvalifisert søker som ble forbigått.
Har du bare sett annonsen uten å søke, er sjansen for oppreisning mindre, men nemnda kan fortsatt slå fast at selve teksten var ulovlig. Vurderer du domstolen i stedet for nemnda, er forskjellene store nok til at det er verdt å sette seg inn i dem først, se diskrimineringsnemnda eller domstol, og for hva slags beløp som er realistisk, se oppreisningsnivået i nemnda. De fleste klager skrives uten advokat, siden ordningen er laget for at folk skal føre egne saker, men fri rettshjelp-sjekken er verdt å prøve om saken vokser og du vurderer ekstern bistand.
Kort oppsummert
- En stillingsannonse kan utgjøre stillingsannonse aldersdiskriminering ut fra ordlyden alene, selv om du aldri søkte.
- Arbeidsgiver må vise til et konkret og saklig behov for å kunne stille krav knyttet til alder.
- Å klage til Diskrimineringsnemnda er kostnadsfritt, og du blir aldri sittende med arbeidsgiverens advokatregning.
- Ta vare på annonsen som skjermbilde med dato med en gang, siden slik tekst ofte endres eller fjernes.