Kan sterk tilknytning til fosterhjemmet hindre at barnet flytter hjem?
Ja, sterk tilknytning til fosterhjemmet kan hindre at barnet flytter hjem, selv om du nå kan gi forsvarlig omsorg. Unntaket i barnevernsloven § 5-7 gjelder bare når barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljø der det bor, at en flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet. At barnet trives i fosterhjemmet, eller at en flytting blir tung en tid, er ikke nok. Nemnda må gjøre en konkret vurdering av akkurat dette barnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Unntaket i barnevernsloven § 5-7
Hovedregelen er at nemnda skal oppheve omsorgsovertakelsen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Annet punktum i første ledd i barnevernsloven § 5-7 gjør et unntak: vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.
Unntaket bygger på at et barn som har vokst opp i et fosterhjem i lang tid, kan oppleve fosterforeldrene som sine egentlige omsorgspersoner. Å flytte barnet derfra kan da bli et nytt brudd, selv om foreldrene har fått orden på livet.
Regelen er formulert som et unntak. Nemnda må derfor først ta stilling til om du kan gi forsvarlig omsorg, og deretter vurdere om tilknytningen likevel gjør at barnet skal bli.
Når tilknytning til fosterhjemmet hindrer tilbakeføring
Ordet «alvorlige» setter terskelen. Nesten alle barn vil reagere når de bytter hjem. De kan sove dårlig, bli lei seg eller savne vennene sine en periode. Slike vanlige overgangsreaksjoner er ikke nok.
Det nemnda leter etter, er risiko for mer varig skade. Eksempler kan være et barn som har vist sterke reaksjoner ved tidligere brudd, et barn med tilknytningsvansker eller traumer som er avhengig av de voksne det har nå, eller et barn som knapt kjenner foreldrene fordi det har bodd i fosterhjemmet siden det var spedbarn.
Nemnda ser vanligvis på:
- hvor gammelt barnet var da det flyttet, og hvor lenge det har bodd i fosterhjemmet
- hvor mye kontakt barnet har hatt med deg gjennom samvær
- hvilke særlige behov og sårbarheter barnet har
- hva barnet selv mener, vurdert ut fra alder og modenhet
- om en flytting kan skje gradvis og med støtte
Barnets mening har stor vekt hos eldre barn (§ 1-4). Når en 14-åring klart sier at hun vil bo hjemme, veier det tungt. For et barn på tre som har bodd i fosterhjem siden fødselen, kan tilknytningen veie tungt.
Samværet påvirker tilknytningen
Tilknytningen til fosterhjemmet står ikke alene. Har barnet hatt hyppig og godt samvær med deg, har det også bånd hjem. Da er det mindre sannsynlig at en flytting gir alvorlige problemer.
Det er en av grunnene til at samværet har så stor betydning mens målet er gjenforening. Etter dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) mot Norge har Høyesterett lagt vekt på at myndighetene må arbeide aktivt for gjenforening så lenge det er målet, blant annet gjennom samvær. Svært lite samvær over lang tid kan gjøre det vanskeligere å få barnet hjem, og det kan du ta opp med barnevernstjenesten eller kreve mer samvær i nemnda.
Siri og sønnen som kom i fosterhjem som baby
Siri fikk sønnen Aksel da hun var 19 og hadde et alvorlig rusproblem. Aksel ble plassert i fosterhjem da han var to måneder. Samværet var fire ganger i året med tilsyn.
Etter tre år i behandling er Siri rusfri, har egen leilighet og jobber som assistent i en barnehage. Hun krever at omsorgsovertakelsen oppheves. Aksel er nå fire og et halvt år.
Nemnda finner at Siri kan gi forsvarlig omsorg til et barn på Aksels alder. Spørsmålet blir tilknytningen. Aksel har aldri bodd hos Siri og kaller fosterforeldrene mamma og pappa. Den sakkyndige beskriver ham som et barn som reagerer sterkt på endringer, og som fikk søvnproblemer i flere måneder da fosterfamilien flyttet til et nytt hus. Siri har hatt rundt 18 samvær i hele hans liv.
Nemnda kommer til at en flytting kan føre til alvorlige problemer for Aksel, og opprettholder omsorgsovertakelsen. Samtidig øker nemnda samværet betydelig, fordi forholdet mellom Siri og Aksel er godt og har verdi for ham.
Hadde Aksel vært ni år ved plasseringen og hatt samvær hver helg, ville vurderingen trolig blitt en annen.
Hva som skjer etter et nei på grunn av tilknytning
Har nemnda avslått kravet ditt fordi barnet er sterkt knyttet til fosterhjemmet, gjelder en strengere regel for nye krav. Etter § 5-7 annet ledd må det da foreligge opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon før du kan kreve at nemnda behandler en ny sak. Endringer hos deg er ikke nok alene.
Vesentlige endringer i barnets situasjon kan for eksempel være at fosterhjemmet blir avviklet, at barnet flytter til institusjon, eller at barnet blir eldre og selv ønsker å flytte hjem.
Mener du at nemnda har lagt for mye vekt på tilknytningen, kan du bringe vedtaket inn for tingretten innen én måned. I en slik sak blir det ofte sentralt hva en sakkyndig sier om barnets reaksjoner og sårbarhet.
Er barnet blitt i fosterhjemmet i flere år, kan nemnda også vedta varig opphold i fosterhjem (§ 5-12). Da kreves det særlige grunner for å få saken behandlet på nytt.
Kort oppsummert
- Tilknytning til fosterhjemmet kan stoppe tilbakeføring selv når foreldrene kan gi forsvarlig omsorg.
- Unntaket gjelder bare når flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet, ikke vanlige overgangsreaksjoner.
- Alder ved plassering, tid i fosterhjemmet, samvær og barnets egen mening veier tungt.
- Etter et nei på grunn av tilknytning kreves vesentlige endringer i barnets situasjon før ny sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.