Er det stemmeplikt i Norge?

Stemmeplikt i Norge: stemmerett er en rett, ikke en plikt

Valgloven bruker ordet stemmerett, ikke stemmeplikt. Etter § 2-1 har norske statsborgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret, stemmerett ved stortingsvalg hvis de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Etter § 2-2 gjelder det samme ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Jeg har søkt i valgloven etter en plikt til å stemme og ikke funnet en slik bestemmelse. Det er heller ikke funnet noen straff for å la være. Du bestemmer selv om du vil bruke stemmeretten din.

Pliktene som finnes i valgloven

Valgloven har noen plikter, men de handler om andre ting enn å stemme. Etter § 3-4 første ledd (ombudsplikt) plikter alle å la seg føre opp på en valgliste, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker å bli ført opp. Fristen settes av valgstyret. Etter andre ledd har alle som velges til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, plikt til å motta valget.

Plikten til å la seg føre opp kan høres dramatisk ut, men den er enkel å unngå: du sender en skriftlig melding innen fristen. Og det å bli ført opp på en liste, er noe annet enn å bli tvunget til å stemme.

Hva som er straffbart ved valg

Straffeloven har regler om valg, og de handler om å stemme galt eller uten rett, ikke om å utebli. Straffeloven § 153 sier at den som i et offentlig valg stemmer uten å ha rett til det, avgir stemme i en annens navn eller stemmer mer enn én gang, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Straffeloven har også regler om stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning (§ 151), stemmesalg (§ 152) og etterfølgende påvirkning av valgresultatet (§ 154). Disse beskytter det frie valget. De pålegger ingen å delta.

Hvem som har stemmerett

Reglene om stemmerett forteller også hvem som kan stemme, og her er det forskjell mellom valgene.

Ved stortingsvalg kreves norsk statsborgerskap og alder på 18 år innen utgangen av valgåret. Ved fylkestings- og kommunestyrevalg kan også utenlandske borgere stemme. De må ha fylt 18 år i valgåret og ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Borgere av et annet nordisk land kan stemme hvis de er folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret (§ 2-2 tredje ledd).

Norsk personale ved diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet har stemmerett uavhengig av om de har vært bosatt i Norge.

Manntall: hvor du stemmer

Du må stå i manntallet for å kunne stemme. Manntallet oppdateres frem til lørdagen før valgdagen (§ 2-3). Personer med stemmerett som er bosatt i Norge, føres i manntallet i den kommunen de var folkeregistrert som bosatt i 30. juni i valgåret (§ 2-6). Flytter du etter 30. juni, stemmer du altså i den kommunen du bodde i da.

Flytter du, er det meldeplikten til folkeregisteret som avgjør hvor du havner i manntallet. Den er ikke en plikt til å stemme.

Slik forbereder du deg om du vil stemme

Vil du stemme, sjekk at du står i manntallet og at adressen din i folkeregisteret er riktig. Spørsmål om hvordan og når du kan forhåndsstemme, finner du i valgloven kapittel 7 og 8. Datoer og åpningstider for hvert enkelt valg kunngjøres av kommunen og valgmyndighetene, og dem har jeg ikke slått opp her.

Kort oppsummert

• Det er ingen stemmeplikt i Norge, og jeg finner ingen straff for å la være å stemme.
• Valgloven gir stemmerett til norske statsborgere fra 18 år (§§ 2-1 og 2-2).
• Utenlandske borgere kan stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg etter tre års botid.
• Straffeloven § 153 straffer det motsatte av å utebli: å stemme uten rett, i en annens navn eller mer enn én gang.
• Vil du stemme, må du stå i manntallet, og det følger folkeregistrert bosted 30. juni i valgåret.