Statsborgerskap: slik regner du ut botiden din

Steg 1: Finn ut hvilket krav du regner mot

Hovedregelen i statsborgerloven § 7 er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene. Det er elleveårsvinduet som flytter seg: du ser bakover fra dagen du søker.

Har du hatt tilstrekkelig inntekt det siste året med fastsatt skatteoppgjør, kan seks år i løpet av de siste ti være nok (§ 10). Inntektskravet er tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (3 G), så sjekk gjeldende beløp på udi.no før du bruker regelen. Anerkjente flyktninger har sju år av de siste ti (§ 16 a). Andre grupper har egne regler, blant annet de som kom som barn og de som er gift med en norsk borger.

Tidsregelen er bare ett av vilkårene. Du må også oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62.

Steg 2: Finn startdatoen og tell tillatelsene

Hvilken dato du teller fra, avhenger av hvor du var da du fikk tillatelsen. Fikk du tillatelsen før du kom til Norge, teller tiden fra ankomsten. Ankomsten kan du sannsynliggjøre med registrering hos politiet eller i folkeregisteret (statsborgerforskriften § 3-1). Søkte du fra Norge og fikk tillatelse, teller tiden fra søknadsdatoen (§ 3-2). Det siste hjelper deg bare hvis søknaden til slutt ble innvilget.

Tillatelsene må ha minst ett års varighet. Har du fått en kortere tillatelse som egentlig ville vært gitt for minst ett år, regnes den med. Tiden i en søknadsperiode regnes også med når søknaden ble innvilget.

Forskriften har en detalj du ikke bør overse: tid mellom avslag og senere innvilgelse teller bare hvis avslaget fikk utsatt iverksettelse, enten ved vedtak eller automatisk etter loven.

Steg 3: Trekk fra hull mellom tillatelsene

Tiden fra en tillatelse utløp til du leverte ny søknad, regnes som hovedregel ikke med (§ 3-3). Dagene fra utløpsdato til søknadsdato er altså borte. Har du søkt fornyelse før tillatelsen gikk ut, er det ikke noe hull.

En merknad: forskriften sier også at perioder uten tillatelse på til sammen to måneder ikke har betydning for kravet om sammenhengende opphold. Det gjelder reglene for visse grupper, som statsløse og tidligere norske, ikke den vanlige åtteårsregelen. For hovedregelen betyr hullet ganske enkelt tapt tid.

Steg 4: Trekk fra utenlandsopphold

Regelen står i statsborgerforskriften § 3-4. Er du ute av landet to måneder eller mindre i løpet av et kalenderår, regnes oppholdet som opphold i Norge. Er du ute mer enn to måneder, trekkes hele utenlandsoppholdet det året fra, ikke bare det som går over grensen.

Kalenderåret avgjør, ikke tolv måneder bakover. Har du hatt tre ukers ferie i juli og tre uker i desember, ser du på summen av alle dager utenfor Norge det året. Dagene teller sammen.

Slik kontrollerer du svaret

Tell alltid fra to kanter. Regn først fremover fra startdatoen. Tell deretter bakover fra søknadsdatoen og se at tillatelsene dekker elleveårsvinduet uten hull du ikke har tatt med.

Dokumentasjon av utenlandsopphold kan være billetter, stempler i passet eller arbeidsgivers bekreftelse. UDI kan be om slike opplysninger, så ta vare på dem. Bruk gjerne en enkel tabell med år, antall dager utenlands og eventuelle hull.

Fire vanlige feil i regnestykket

Mange regner fra datoen på oppholdskortet. Riktig startdato er ankomsten eller søknadsdatoen, avhengig av saken. Andre regner utenlandsdagene over to måneder og glemmer at hele oppholdet trekkes. Noen glemmer at elleveårsvinduet flytter seg hver dag, slik at et gammelt opphold kan falle ut. Og noen trekker ikke fra tiden mellom to tillatelser.

Til slutt: ta med søknadsperioder der søknaden ble innvilget. De teller med, og de kan være forskjellen mellom å nå kravet og ikke.

Kort oppsummert

• Regn botid for statsborgerskap mot riktig krav, vanligvis åtte år av de siste elleve.
• Tell tillatelser på minst ett år fra ankomst eller søknadsdato, ikke fra den dagen du fikk kortet.
• Trekk fra tiden mellom utløp og ny søknad.
• Trekk fra hele utenlandsoppholdet i år med mer enn to måneder.
• Kontroller regnestykket fra begge kanter før du sender søknaden.