Statsborgerskap for EØS-borgere som har brukt registreringsordningen
Som EØS-borger kan du få norsk statsborgerskap på nesten samme vilkår som andre, men du trenger ikke permanent oppholdstillatelse. I stedet må du enten ha varig oppholdsrett eller ha bodd i Norge med oppholdsrett de siste tre årene. Kravene til botid, klarlagt identitet, norsk muntlig på nivå B1, statsborgerprøven og politiattest gjelder som for andre søkere. Botiden regnes med oppholdsrett, altså tid du har jobbet, studert eller bodd her som familiemedlem til en EØS-borger med oppholdsrett.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Som EØS-borger søker du norsk statsborgerskap uten permanent tillatelse
Hovedregelen i statsborgerloven § 7 krever at søkeren fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse. EØS-borgere får ikke permanent oppholdstillatelse, fordi de har oppholdsrett etter egne regler i utlendingsloven kapittel 13. Derfor har statsborgerloven en egen regel i § 14.
Etter § 14 gjelder ikke kravet om permanent oppholdstillatelse for den som har oppholdsrett som EØS-borger. I stedet må søkeren ha oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett etter utlendingsloven §§ 112 til 116. UDI godtar også at du har varig oppholdsrett i stedet for de tre årene.
Alt det andre i § 7 gjelder fullt ut. Du må ha klarlagt identitet, bo i Norge, ha nok botid, ha bestått prøvene hvis du er mellom 18 og 67 år, og ikke ha en karenstid etter straff som løper.
Oppholdsrett i stedet for oppholdstillatelse
Når du har brukt registreringsordningen, har du ikke hatt oppholdstillatelser. Botiden regnes derfor med oppholdsrett. UDI forklarer oppholdsrett slik: du har arbeidet, drevet selvstendig næringsvirksomhet eller studert i Norge, eller du har vært familiegjenforent med en EØS-borger som hadde oppholdsrett her. Vilkårene for oppholdsrett står i utlendingsloven § 112.
Registreringsbeviset viser at du har registrert deg, men det er oppholdsretten som teller. Har du vært registrert, men i en periode verken jobbet, studert eller hatt rett som familiemedlem, kan det hende at perioden ikke gir oppholdsrett.
Kravene til botid er de samme som for andre:
- åtte år i løpet av de siste elleve årene som hovedregel
- seks år i løpet av de siste ti årene hvis du har hatt inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i siste fastsatte skatteoppgjør
- fem år i løpet av de siste sju årene hvis du er født i Norge eller kom hit før du fylte 18
- fem år i løpet av de siste ti årene, og minst sju års samlet botid og ekteskapstid, hvis du er gift, partner eller samboer med en norsk borger
UDI krever i tillegg at du fyller kravene til registrering både når du søker og mens søknaden er til behandling.
De tre siste årene eller varig oppholdsrett
Har du varig oppholdsrett, er tilleggskravet i § 14 oppfylt. Varig oppholdsrett får EØS-borgere som har hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år, se utlendingsloven § 115. Har du fått et varig oppholdskort eller varig oppholdsbevis, viser det at du har slik rett. Du kan også ha varig oppholdsrett uten å ha søkt om dokumentet. UDI viser til at du kan sjekke opplysningene om oppholdet ditt på «Min side» på udi.no.
Har du ikke varig oppholdsrett, må du ha hatt oppholdsrett i Norge de siste tre årene, og oppholdet må ha vært sammenhengende. UDI regner det som sammenhengende hvis du ikke har vært mer enn to måneder i utlandet i noe kalenderår i løpet av de tre årene.
Det betyr at en EØS-borger som har hatt et halvt år i hjemlandet nylig, kan oppfylle åtte av elleve år, men likevel falle på treårskravet. Har hun varig oppholdsrett fra før, slipper hun det problemet.
Agnieszka og Piotr fra Gdańsk
Piotr kom til Stavanger i 2015 og har jobbet som sveiser siden. Agnieszka kom etter i 2016 som familiemedlem og var hjemme med barna de første årene. Fra 2020 har hun jobbet i en barnehage. Begge registrerte seg hos politiet da de kom.
I 2026 har Piotr elleve år med oppholdsrett. Han har bestått B1 muntlig og statsborgerprøven og fyller kravene. Agnieszka har oppholdsrett fra 2016, først som familiemedlem og så som arbeidstaker. Hun har ti år bak seg. Men hun var i Polen i fire måneder i 2025 for å pleie moren. Den tiden trekkes fra botiden, og for treårskravet var oppholdet ikke sammenhengende det året.
Agnieszka sjekker derfor «Min side». Der står det at hun har varig oppholdsrett, fordi hun hadde sammenhengende opphold i fem år allerede før 2025. Da gjelder ikke kravet om de siste tre årene for henne, og botiden er fortsatt over åtte år.
Krav som gjelder alle søkere
Noen krav glemmes lett av EØS-borgere, fordi de ikke møtte dem da de flyttet hit:
- Det er som hovedregel krav om pass, også for EØS-borgere. Har du bare brukt nasjonalt ID-kort i Norge, må du regne med å skaffe pass.
- Du må ha bestått muntlig prøve i norsk på nivå B1 og statsborgerprøven hvis du er mellom 18 og 67 år, eller ha fått unntak.
- Du må levere uttømmende politiattest hvis du har fylt 15 år. Den kan ikke være eldre enn tre måneder ved oppmøte.
- Du må betale gebyr. Fritaket for gebyr som EØS-borgere har når de flytter til Norge, gjelder ikke søknad om statsborgerskap.
Norge krever ikke at du gir opp statsborgerskapet ditt. Om du kan beholde det, avgjøres av reglene i hjemlandet.
Kort oppsummert
- Som EØS-borger kan du få norsk statsborgerskap uten permanent oppholdstillatelse.
- Botiden regnes med oppholdsrett: arbeid, næring, studier eller opphold som familiemedlem til en EØS-borger.
- Du må ha varig oppholdsrett eller sammenhengende oppholdsrett de siste tre årene.
- Mer enn to måneder i utlandet i et kalenderår bryter treårsperioden.
- Pass, B1 muntlig, statsborgerprøven, politiattest og gebyr gjelder som for andre søkere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.