Berit jobber som hjemmehjelp i kommunen og hjelper en eldre bruker med å reise seg fra en stol ved hjelp av et løftehjelpemiddel. Hun betjener utstyret feil, og brukeren får en skulderskade som følge av det. Familien til brukeren lurer på om dette faktisk kan kreves erstattet fra kommunen, eller om det gjelder helt egne, strengere regler når det er det offentlige som er arbeidsgiver.

Utgangspunktet: samme regler som private

Som hovedregel gjelder det samme arbeidsgiveransvaret for stat og kommune som for private virksomheter. Skadeserstatningsloven § 2-1 skiller ikke mellom offentlige og private arbeidsgivere — begrepet «arbeidsgiver» omfatter i utgangspunktet enhver som har ansatte, uavhengig av om virksomheten er en butikk, et industriselskap, en kommune eller en statlig etat. For Berit betyr det at kommunen, som hennes arbeidsgiver, som hovedregel svarer for skader hun uaktsomt forårsaker mens hun utfører arbeidsoppgavene sine, på nøyaktig samme grunnlag som en privat arbeidsgiver ville gjort for en tilsvarende feil.

Hvorfor kalles det noen ganger «det offentliges erstatningsansvar»?

Fordi det offentlige, i tillegg til det alminnelige arbeidsgiveransvaret etter § 2-1, også kan bli ansvarlig etter andre og delvis særskilte regler knyttet til visse former for offentlig myndighetsutøvelse — altså situasjoner der det ikke bare er snakk om en ansatt som gjør en praktisk feil (som Berit med løftehjelpemiddelet), men der en offentlig etat treffer vedtak, beslutninger eller utøver en form for myndighet som i seg selv kan gi grunnlag for erstatningsansvar. Dette er et mer sammensatt og til dels eget rettsområde, med egne vurderingstemaer som kan avvike noe fra den rene arbeidsgiveransvarsvurderingen. Er situasjonen din knyttet til en offentlig beslutning eller et forvaltningsvedtak snarere enn en konkret, praktisk feil fra en ansatt, kan det derfor være grunn til å få saken vurdert mer spesifikt.

Vanlige, praktiske feil rammes som hovedregel likt

For de aller fleste hverdagslige situasjoner — som Berits feilbetjening av et hjelpemiddel, en kommunal snøbrøytebil som skader en postkasse, eller en offentlig ansatt som gjør en uaktsom feil i utøvelsen av helt praktiske arbeidsoppgaver — gjelder de samme prinsippene som ellers under § 2-1. Det avgjørende er, som i alle andre saker om arbeidsgiveransvar, om den ansatte har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, og om dette skjedde i anledning av tjenesten.

Har det noe å si at kommunen har «dårlig råd»?

Nei, ikke i utgangspunktet. At en kommune har trang økonomi, endrer ikke i seg selv vurderingen av om vilkårene for arbeidsgiveransvar er oppfylt. Det finnes riktignok en generell lempingsregel i skadeserstatningsloven § 2-2, som kan komme til anvendelse dersom ansvaret fremstår som urimelig tyngende — men denne bestemmelsen gjelder på samme måte for offentlige som for private arbeidsgivere, og terskelen for å bruke den er høy uansett hvem arbeidsgiveren er. Vi går grundigere gjennom denne lempingsregelen i en egen artikkel.

Gjelder det samme for statlige etater, som NAV eller Skatteetaten?

I hovedsak ja, når det er snakk om praktiske feil begått av ansatte i den daglige driften — for eksempel en ansatt som uaktsomt skader noe eller noen fysisk under en tjenestehandling. Samtidig er statlige etater ofte tettere knyttet til myndighetsutøvelse enn en kommunal hjemmetjeneste, ettersom mye av det de gjør, er å treffe vedtak og beslutninger som påvirker innbyggere. I slike tilfeller kan vurderingen av eventuelt erstatningsansvar bli mer sammensatt enn i Berits sak, og det kan være verdt å søke konkret rådgivning dersom du mener du er påført et tap som følge av en statlig etats beslutning, snarere enn en praktisk feil fra en enkelt ansatt.

Hva bør du gjøre hvis du er skadet av en offentlig ansatt i tjenesten?

Meld skaden skriftlig til den aktuelle kommunale eller statlige virksomheten, og be om at saken registreres formelt. De fleste offentlige virksomheter har egne rutiner for skademeldinger og har normalt også ansvarsforsikring på lik linje med private aktører. Er saken komplisert, eller mistenker du at det egentlig dreier seg om en beslutning eller et vedtak fra en offentlig etat snarere enn en praktisk feil fra en enkelt ansatt, kan det være lurt å søke bistand hos en advokat med erfaring fra offentligrettslig erstatningsrett, siden denne kategorien saker kan følge noe andre vurderingstemaer enn det alminnelige arbeidsgiveransvaret.

Kort oppsummert

  • Staten og kommunen er som hovedregel underlagt samme arbeidsgiveransvar som private arbeidsgivere, etter de samme prinsippene i § 2-1.
  • For praktiske feil fra ansatte i vanlige arbeidsoppgaver gjelder normalt de samme vurderingene som i privat sektor.
  • Det offentlige kan i tillegg være underlagt særskilte regler knyttet til enkelte former for myndighetsutøvelse — dette er et mer sammensatt tema.
  • Kommunens eller statens økonomi har i utgangspunktet ikke betydning for om ansvar foreligger, selv om en egen lempingsregel finnes for særlig tyngende tilfeller.