På denne siden
På denne siden
Erstatning og skade

Kan staten bli ansvarlig for feil på en barnevernsinstitusjon?

5 min lesetid|barnevernsloven · Foreldelsesloven
Kort svarJA

Ja, staten kan bli ansvarlig for feil som ansatte gjør på en statlig barnevernsinstitusjon. Staten svarer som arbeidsgiver for skade ansatte volder uaktsomt i arbeidet. Er institusjonen privat, svarer den private driveren for sine ansatte. Det som teller, er hvem som var arbeidsgiver for den som gjorde feilen.

Bygger på§ 10-1§ 15-7barnevernsloven§ 9Foreldelsesloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Når du trykker «Få gratis vurdering», samtykker du til at Rettsregel (Walrus AS) behandler det du skriver, med hjelp fra KI-tjenestene Anthropic og Google, for å gi deg en automatisk vurdering. Samtykket gjelder også følsomme opplysninger. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker. Personvern

Regelen om arbeidsgivers ansvar

Grunnregelen står i skadeserstatningsloven § 2-1. Arbeidsgiver svarer for skade som en arbeidstaker volder forsettlig eller uaktsomt under utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Uaktsom betyr at den ansatte ikke gjorde det en forsvarlig person i stillingen ville gjort.

Loven sier at arbeidsgiver er «det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste». Staten, en kommune og et privat selskap kan altså alle være arbeidsgiver. Begrepet arbeidstaker er vidt og omfatter enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste.

Du trenger ikke peke ut hvilken enkelt ansatt som gjorde feilen. Det er nok å vise at noen som arbeidet for institusjonen handlet uaktsomt, og at feilen skapte skaden din.

Hvem som er arbeidsgiver på institusjonen

Ansvaret følger arbeidsgiveren, og det varierer fra institusjon til institusjon.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er en statlig etat som skal tilby tjenester og tiltak etter barnevernsloven til barn som oppholder seg i Norge, og den godkjenner barnevernsinstitusjoner. Er institusjonen statlig, er det staten som er arbeidsgiver for de ansatte der.

Private institusjoner, for eksempel drevet av en stiftelse eller et selskap, må være godkjent av Bufetat. De ansatte er likevel ansatt hos den private driveren, og det er driveren som svarer som arbeidsgiver. Kommunen kan i tillegg inngå avtaler med private om bistand til oppgaver etter barnevernsloven, men kan ikke overlate for eksempel å treffe vedtak (se barnevernsloven § 15-7).

Kommunen har selv ansvaret for oppgaver som ikke er lagt til et statlig organ. Feil begått av ansatte i den kommunale barnevernstjenesten, for eksempel ved å ikke følge opp en melding, rettes derfor normalt mot kommunen.

For deg som skadelidt betyr det at du først må finne ut hvem som eide og drev institusjonen, og hvem som ansatte den som gjorde feilen. Spør innsyn i saken din eller i avtaler og vedtak om plasseringen for å få svar.

Hva institusjonen har plikt til

Barnevernsloven § 10-1 sier at en barnevernsinstitusjon skal gi barn forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. Institusjonen skal møte barn hensynsfullt og ivareta rettighetene og rettssikkerheten deres. Loven gir barnet også rett til vern av sin personlige integritet og til kontakt med blant annet verge, barnevernstjeneste og tilsynsmyndighet under oppholdet.

Brudd på slike plikter kan være utgangspunkt for et erstatningskrav, men ikke hvert brudd gir erstatning. Du må vise at noen handlet uaktsomt, at du har lidt et tap, og at tapet skyldes feilen. Den siste delen kalles årsakssammenheng.

Grenser for arbeidsgiveransvaret

Ansvaret etter § 2-1 har to innebygde begrensninger. Det tas hensyn til om de kravene skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten, er tilsidesatt. Og ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten og karakteren av arbeidet.

En ansatt som på fritiden gjør noe som ikke har noe med jobben å gjøre, binder dermed ikke arbeidsgiveren. En ansatt som slår en beboer under en konflikt på avdelingen, handler derimot i tilknytning til arbeidet, og vurderingen blir mer krevende. Hvor grensen går, avgjøres konkret.

Oppreisning (en sum for krenkelse og lidelse) krever forsett eller grov uaktsomhet. Vanlig uaktsomhet gir erstatning for økonomisk tap og skade, men ikke oppreisning.

Eksempel

Jonas på ungdomsinstitusjonen

Jonas er 15 år og bor på en statlig institusjon. En annen beboer har gjentatte ganger truet ham, og Jonas har sagt fra til to ansatte. Den ansvarlige på kveldsvakt bestemmer likevel at de to skal sitte alene på fellesrommet. Der blir Jonas slått så hardt at han får brudd i kjeven og trenger tannlegebehandling og psykologhjelp.

Jonas' verge sender krav til staten som arbeidsgiver. Vergen viser at personalet var varslet, at de hadde mulighet til å skille guttene, og at vaktlederen valgte å ikke gjøre det. Dette er en uaktsom feil under arbeid, og staten svarer for den etter § 2-1. Vergen krever dekning av tannlege- og behandlingsutgifter og erstatning for smerten.

Hadde Jonas bodd på en privat institusjon, ville kravet gått til den private driveren, ikke til staten.

Statens egne feil og tilsyn

Arbeidsgiveransvaret gjelder feil begått av ansatte. Staten kan i tillegg bli ansvarlig for egne feil i oppgaver den har selv, for eksempel hvis godkjenningen av en institusjon eller oppfølgingen av den har vært uforsvarlig. Det er en annen type krav, og det er vanskeligere å føre fordi du må vise hvilken konkret svikt hos statlig myndighet som førte til skaden.

Loven gir også barn som bor på institusjon rett til kontakt med verge, barnevernstjeneste og tilsynsmyndighet. Har du eller barnet varslet om forholdene, kan det vise at institusjonen eller staten visste om problemet. Slike varsler og svar på dem kan få stor betydning for om en feil regnes som uaktsom.

Frister og hva du gjør nå

Krav om skadeserstatning foreldes tre år etter at du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og den ansvarlige, se foreldelsesloven § 9. Skjedde feilen mens du var barn, gjelder særregler om den ytre grensen på 20 år.

Samle det du har av plasseringsvedtak, journal og bekymringsmeldinger, og skriv ned hva som skjedde og når. Er det snakk om en straffbar handling, kan kravet også fremmes i en straffesak.

Kort oppsummert

  • Staten svarer som arbeidsgiver for uaktsomme feil begått av ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner, etter skadeserstatningsloven § 2-1.
  • Private institusjoner svarer for sine egne ansatte. Kommunen svarer for feil i den kommunale barnevernstjenesten.
  • Ansvaret er begrenset til feil som skjer innenfor det arbeidet den ansatte er satt til å gjøre.
  • Oppreisning krever forsett eller grov uaktsomhet. Fristen er normalt tre år fra du fikk eller burde skaffet deg kunnskap.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Når du trykker «Få gratis vurdering», samtykker du til at Rettsregel (Walrus AS) behandler det du skriver, med hjelp fra KI-tjenestene Anthropic og Google, for å gi deg en automatisk vurdering. Samtykket gjelder også følsomme opplysninger. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker. Personvern

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler