Kan søsken eller andre slektninger få opphold med en EØS-borger?

Hvem som er familiemedlem, og hvem som ikke er det

Utlendingsloven § 110 tredje ledd regner bare disse som familiemedlemmer: ektefelle, samboer med varig tilknytning, barn og barnebarn under 21 år eller forsørgede, og forsørgede foreldre og besteforeldre. Søsken, tanter, onkler, fettere og svigerforeldre er ikke nevnt.

Loven åpner likevel for at flere kan omfattes. Sjette ledd gir Kongen hjemmel til å bestemme at «også andre familiemedlemmer» helt eller delvis skal omfattes. Det er gjort i utlendingsforskriften § 19-7. Der heter det at de nevnte personene «kan anses som berettigede familiemedlemmer etter en nærmere individuell vurdering». Ordet «kan» betyr at det ikke finnes noen rett til opphold som følger av slektskapet alene.

Hvem som kan få opphold etter forskriften

Forskriften nevner seks grupper:

• fosterbarn under 18 år med kjent identitet, som er et etablert medlem av husstanden, og der hjemlandets myndigheter bekrefter at barnet kan bosette seg i Norge
• helsøsken under 18 år med kjent identitet som er uten foreldre eller annen omsorgsperson, der EØS-borgeren som hovedregel er godkjent omsorgsperson av norske barnevernsmyndigheter
• personer som skal gifte seg med en EØS-borger etter innreisen
• pleietrengende med alvorlige helseproblemer, der EØS-borgeren er «absolutt nødvendig» for å pleie vedkommende og det ikke finnes andre familiemedlemmer som kan gjøre det
• forsørgede, som må dokumentere at de er avhengige av EØS-borgerens forsørgelse
• husstandsmedlemmer, som må dokumentere at de er en del av EØS-borgerens husstand og har en tett og stabil personlig tilknytning

Voksne søsken er altså ikke en egen gruppe. De kan komme inn som forsørgede eller som husstandsmedlemmer, men da må vilkårene for den gruppen være oppfylt. Dokumentasjonen gjelder situasjonen i hjemlandet eller i det landet vedkommende bodde i.

Hva UDI ser på i vurderingen

Forskriften § 19-7 andre ledd sier hva vurderingen skal bygge på. Personens tilknytning til eller avhengighet av EØS-borgeren er relevant, og det samme er risikoen for at velferdsordningene blir urimelig belastet. Ved vurderingen av den risikoen skal det legges vekt på om søkeren har en heldekkende sykeforsikring og er sikret underhold og bolig.

Det betyr at en slektning som kommer uten forsikring og uten noen plan for å klare seg, har dårlige utsikter, selv om slektskapet er nært. Den som kan vise at EØS-borgeren dekker bolig, forsikring og livsopphold, står sterkere.

For forlovede er det et ekstra vilkår at det sannsynliggjøres at ekteskapet skal inngås etter innreisen. Slik oppholdsrett gjelder i inntil seks måneder, jf. forskriften § 19-7 tredje ledd.

Hva som skjer etter at du har fått opphold

Har UDI godkjent søknaden, har slektningen oppholdsrett på linje med andre familiemedlemmer. Retten henger sammen med EØS-borgerens egen rett etter utlendingsloven § 112: Slutter EØS-borgeren å oppfylle vilkårene, for eksempel fordi hun mister jobben uten å få ny, kan slektningens rett også falle bort. Hvordan det slår ut i den enkelte saken, avhenger av hvilken gruppe slektningen hører til. Oppholdsretten for forlovede gjelder i inntil seks måneder.

Dokumentasjon

UDI kan gi nærmere retningslinjer om dokumentasjonskrav. Overføringer fra EØS-borgerens konto, leiekontrakter, folkeregisterutskrifter og legeerklæringer er typiske bevis. Den som er forsørget, må vise at EØS-borgeren har sendt penger regelmessig, og ikke bare nå og da.

Kort oppsummert

• Søsken og andre slektninger er ikke familiemedlemmer etter § 110 tredje ledd, men kan få opphold etter utlendingsforskriften § 19-7 etter en individuell vurdering.
• Gruppene er fosterbarn, mindreårige helsøsken uten omsorgspersoner, forlovede, pleietrengende, forsørgede og husstandsmedlemmer.
• UDI legger vekt på tilknytning, avhengighet og risikoen for belastning på velferdsordningene, herunder sykeforsikring, underhold og bolig.
• Det finnes ingen rett til opphold som følger av slektskapet alene.