Søsken vil ha samme eiendel fra boet – loddtrekning, takst eller salg?

Verdsettelse og utbetaling er den vanligste løsningen

Den mest brukte måten å løse en slik konflikt på, er at gjenstanden verdsettes, og at den som skal overta den, betaler differansen til den andre gjennom sin egen arveandel. Vil både Tom og søsteren ha båten, kan de innhente en uavhengig vurdering av hva den er verdt i markedet, og deretter avtale at den som overtar båten, får mindre av resten av boet tilsvarende verdien.

Denne løsningen fungerer best når boet for øvrig har nok verdier til at utjevningen faktisk lar seg gjøre uten at noen sitter igjen med for lite. Er boet i hovedsak bestått av gjenstander uten stor kontantverdi, som akkurat en seilbåt og lite annet, kan det være vanskeligere å finne noe å trekke fra, og da må søsknene se på andre løsninger i stedet.

Valg etter tur eller intern budrunde

Har boet mange gjenstander av noenlunde lik verdi, kan søsknene i stedet velge etter tur, gjerne trukket ved loddtrekning i starten, slik at ingen kan hevde at rekkefølgen i seg selv var urettferdig. Denne metoden krever at partene er noenlunde enige om at gjenstandene samlet sett er sammenlignbare i verdi, siden en tur-basert løsning fort blir urettferdig hvis én runde gir langt mer verdifulle valg enn en annen.

Et alternativ er en intern budrunde mellom arvingene selv, der den som byr høyest for en bestemt gjenstand, får den, mens beløpet legges inn i boet og fordeles på vanlig måte etterpå. Tom og søsteren kan for eksempel avtale at de begge skriver et forseglet bud på båten, og at høyeste bud vinner, uten at noen av dem vet hva den andre har budt før begge budene åpnes samtidig.

Når ingen metode fører fram

Blir søsknene ikke enige om noen av disse løsningene, gjenstår i praksis loddtrekning eller salg til en utenforstående kjøper i det åpne markedet, med etterfølgende fordeling av salgssummen. Loddtrekning oppleves for mange som mer rettferdig enn at en av partene rett og slett gir seg fordi den andre presser på hardere, siden utfallet da avgjøres av tilfeldigheter og ikke av hvem som er mest stri.

Salg til en tredjepart løser konflikten helt, men har den ulempen at gjenstanden forsvinner ut av familien for godt, noe som ofte er akkurat det ingen egentlig ønsket da uenigheten startet. Er gjenstanden en bolig eller en fritidseiendom av betydelig verdi, kan en arving kreve skiftetakst som grunnlag for et slikt oppgjør, på samme måte som ved en enklere gjenstand som en båt eller et smykke.

Slik unngår Tom at konflikten låser seg helt

Tom bør foreslå en konkret fremgangsmåte tidlig, fremfor å la uenigheten om båten ligge og gjære uten at noen tar initiativ til en løsning. Et forslag om uavhengig verdsettelse, kombinert med en frist for når søsteren må svare, gir begge en vei ut av situasjonen uten at noen av dem må gi opp prinsipielt før de har prøvd noe annet.

Fører ikke noe av dette fram, og er søsknene grunnleggende uenige om hele fordelingen, kan spørsmålet i siste instans bringes inn for tingretten som en del av et offentlig skifte, men de aller fleste konflikter om enkeltgjenstander løses lenge før det blir nødvendig, rett og slett fordi verdien sjelden er stor nok til å forsvare kostnaden ved en rettslig prosess.

Skriv ned avtalen før noe faktisk fordeles

Blir Tom og søsteren enige om en metode, bør de skrive ned akkurat hva de har avtalt, hvem som skal ha hva, og hvilket beløp som eventuelt skal trekkes fra vedkommendes andel av resten av boet. En kort, signert oversikt hindrer at noen senere husker avtalen annerledes enn det som faktisk ble sagt der og da, særlig hvis det går flere måneder før boet formelt er ferdig fordelt.

Gjelder uenigheten flere gjenstander samtidig, kan det være lurt å avgjøre alt i én runde, fremfor å forhandle om hver enkelt ting for seg etter hvert som de dukker opp. Tom kan for eksempel foreslå at søsteren og han går gjennom hele boets løsøre i ett møte, skriver ned hvem som får hva, og heller lar loddtrekning avgjøre de få gjenstandene ingen av dem klarer å bli enige om der og da. Det gir en ryddig avslutning som gjør det vanskelig for noen å komme tilbake senere og hevde at fordelingen egentlig var urettferdig.

Kort oppsummert

• Søsken uenige om innbo løses vanligvis ved verdsettelse, der den som overtar gjenstanden, betaler differansen gjennom sin egen arveandel.
• Valg etter tur og intern budrunde er alternativer når boet har flere gjenstander av sammenlignbar verdi.
• Loddtrekning er den vanlige løsningen når ingen andre metoder fører til enighet mellom arvingene.
• Salg til en utenforstående løser konflikten helt, men gjenstanden forsvinner samtidig ut av familien for godt.
• Foreslå en konkret fremgangsmåte og en frist for svar tidlig, fremfor å la uenigheten om enkeltgjenstander stå ubehandlet.