Slipper flyselskapet kompensasjon ved mellomlanding utenfor EØS?

Hvordan avgjøres det geografiske virkeområdet?

EU-forordning 261/2004 gjelder i utgangspunktet for flyginger som starter fra en flyplass innenfor EU eller EØS, uansett hvilket flyselskap som opererer flygingen. Den gjelder også for flyginger som starter utenfor EU/EØS og lander på en flyplass innenfor EU/EØS, forutsatt at det er et EU/EØS-registrert flyselskap som opererer strekningen. Er begge disse vilkårene fraværende – reisen starter utenfor EU/EØS, opereres av et ikke-europeisk selskap, og mellomlandingen også skjer utenfor EØS – er det mer usikkert om og hvordan forordningen kommer til anvendelse på den aktuelle strekningen.

Hva skjer ved en tapt forbindelse under en slik mellomlanding?

Mister du forbindelsen under en mellomlanding utenfor EØS, må du vurdere hver strekning for seg: startet reisen din i EU eller EØS, og er det den EØS-baserte startstrekningen som var forsinket og førte til at du mistet neste fly under mellomlandingen, kan forordningen fortsatt komme til anvendelse på denne strekningen selv om selve mellomlandingen skjedde langt unna Europa. Er det derimot en helt separat, senere strekning utenfor EØS-området som var forsinket, kan bildet stille seg annerledes, avhengig av hvilket selskap som opererte akkurat den strekningen.

Betyr dette at du alltid bør sjekke start- og operatørland?

Ja. Før du konkluderer med at du ikke har krav på kompensasjon fordi mellomlandingen var utenfor EØS, bør du kartlegge tre forhold: hvor reisen din i sin helhet startet, hvilket flyselskap som opererte den konkrete strekningen som var forsinket, og om dette selskapet er registrert i et EU/EØS-land. Disse tre faktorene avgjør i stor grad om forordningen kommer til anvendelse, langt mer enn hvor selve mellomlandingen geografisk fant sted.

Hvorfor er akkurat denne situasjonen usikker i regelverket?

Forordningsteksten er tydelig på hovedprinsippene om start- og landingssted, men hvordan disse prinsippene anvendes helt konkret på sammensatte reiser med flere mellomlandinger og flere selskaper utenfor Europa, er ikke i detalj bekreftet i denne gjennomgangen. Har du en slik sammensatt reise og er usikker på om du har rettigheter, kan det være nødvendig å undersøke den konkrete billettstrukturen og operatøren nærmere før du fremmer et krav.

Hva med kompensasjonsbeløpet når reisen krysser flere verdensdeler?

Beløpet følger fortsatt den vanlige distansegraderingen i artikkel 7 – 250 euro for korte strekninger, 400 euro for mellomdistanser og 600 euro for flyginger over 3500 kilometer – selv om reisen involverer mellomlandinger på flere kontinenter. Det er den totale distansen på den opprinnelige reiseplanen, ikke antallet mellomlandinger eller hvor mange verdensdeler reisen krysser, som avgjør hvilket av de tre beløpene som gjelder, forutsatt at du i utgangspunktet har rett til kompensasjon.

Har du for eksempel en reise fra Oslo til Sydney med mellomlanding og tapt forbindelse i Singapore, regnes distansen ut fra den samlede strekningen mellom Oslo og Sydney, ikke bare den delstrekningen der forsinkelsen faktisk oppsto. Dette gjelder uavhengig av at selve mellomlandingsstedet ligger langt utenfor EØS-området.

Bør du undersøke saken før avreise, eller holder det å klage i etterkant?

Er du bekymret for en spesielt sammensatt reise med korte forbindelser utenfor EØS, kan det være fornuftig å sjekke flyselskapenes egne vilkår for gjennomgående billetter før avreise. Oppstår problemet likevel, er det ingenting i veien for å fremme kravet i etterkant – du trenger ikke ha avklart rettighetene dine på forhånd for å kunne kreve kompensasjon når forbindelsen faktisk går tapt. Ta vare på boardingkort og reisedokumenter for hele reisen som dokumentasjon. Beskriv reiseruten fra start til slutt i kravet: hvilken flyplass reisen startet fra, hvilke selskaper som opererte de ulike strekningene, og hvor mellomlandingen fant sted. Vis til at reisen startet i EU eller EØS dersom det er tilfellet, siden dette er det sterkeste argumentet for at forordningen gjelder uavhengig av hvor langt unna Europa selve mellomlandingen var. Unngå å anta at flyselskapet automatisk avviser kravet bare fordi mellomlandingen skjedde i et land utenfor EØS – la flyselskapet selv redegjøre for hvorfor de eventuelt mener seg ikke ansvarlige, og bruk denne begrunnelsen som utgangspunkt for en eventuell videre klage.

Kort oppsummert

• En mellomlanding utenfor EØS fritar ikke automatisk for kompensasjon etter EU-forordning 261/2004 artikkel 7.
• Avgjørende er hvor hele reisen startet, og hvilket flyselskap som opererte den forsinkede strekningen.
• Reiser som starter i EU/EØS er normalt dekket uansett hvor mellomlandingen underveis skjer.
• Reiser som starter utenfor EU/EØS med et ikke-europeisk selskap, stiller seg mer usikkert.
• Kartlegg startsted, operatør og operatørens hjemland før du konkluderer med at kravet ikke gjelder.