Slik velger du riktig næringskode for foretaket
Næringskoden for et enkeltpersonforetak beskriver hovedaktiviteten og settes etter SSBs standard for næringsgruppering. Du beskriver aktiviteten i registermeldingen, og registerføreren registrerer koden. Velg den mest presise koden for aktiviteten som gir mest av virksomheten. Endrer aktiviteten seg, eller er koden feil, melder du fra med en endringsmelding.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en næringskode er og hvem som registrerer den
En næringskode er en kode som sier hva slags virksomhet foretaket driver. Systemet er laget av Statistisk sentralbyrå (SSB), og kodene er ordnet i grupper fra brede næringer til mer detaljerte aktiviteter. Jo flere sifre koden har, desto mer presis er den.
Enhetsregisterloven § 4-1 sier at «aktiviteten som enheten skal drive» skal registreres (første ledd), og at registerføreren skal registrere antall ansatte og næringskode (tredje ledd). Du oppgir altså aktiviteten, og registerføreren knytter koden til foretaket. I praksis får du velge en kode fra en liste når du fyller ut registermeldingen.
Slik velger du næringskode for enkeltpersonforetak
Her er en framgangsmåte som fungerer for de fleste:
- Skriv ned hva du faktisk gjør, og hvem som betaler deg. Er du håndverker, konsulent, selger du varer?
- Finn aktiviteten som gir mest av omsetningen eller tar mest tid. Det er hovedaktiviteten, og det er den koden bør beskrive.
- Søk på ord i beskrivelsen i SSBs oversikt eller i listen i registermeldingen, og velg den mest presise koden som passer.
- Les forklaringen til koden, ikke bare tittelen. To koder kan høres like ut, men dekke ulike ting.
- Sammenlign med hva andre i samme bransje har valgt.
Er du i tvil mellom to koder, velger du den som best beskriver hovedaktiviteten, ikke den som høres mest fordelaktig ut. En kode som ikke passer med det du driver, kan skape rot når opplysningene brukes av andre.
Når foretaket har flere aktiviteter
Næringsdrivende enheter skal registreres med én eller flere underenheter, og det skal registreres én underenhet for hver adskilt aktivitet enheten driver (enhetsregisterloven § 4-7). Driver du to klart atskilte virksomheter, kan det derfor være naturlig å registrere dem hver for seg. Hovedaktiviteten bestemmer koden for foretaket som helhet.
Små tilleggsaktiviteter, som å selge noen produkter ved siden av tjenesten din, regnes normalt ikke som en adskilt aktivitet. Er du usikker på hvordan du skal dele opp virksomheten, beskriv hovedaktiviteten først.
Hvorfor koden betyr noe
Enhetsregisteret skal gi allmennheten og offentlige myndigheter tilgang til grunndata om enheter, og opplysningene skal kunne brukes til forvaltning, forskning og statistikk (§ 1-1). Næringskoden er en av opplysningene som gjør dette mulig. Offentlige etater og andre kan bruke den til å plassere foretaket i en bransje.
Det betyr at du ikke bør velge koden vilkårlig. En kode som ikke stemmer, kan gi feil statistikk og i verste fall feil sortering når noen avgrenser søk eller ordninger til bestemte næringer. Hvor mye det betyr for deg, varierer, men det er enkelt å velge riktig fra starten.
Amina underviser i yoga og selger nettkurs
Amina holder yogatimer to kvelder i uka i leide lokaler og har laget et nettkurs som hun selger via nettbutikken sin. Første år tjener hun 140 000 kr på timene og 22 000 kr på nettkurset.
Da hun registrerer enkeltpersonforetaket, beskriver hun aktiviteten som «yogaundervisning og salg av nettkurs». Hovedaktiviteten er timene, siden den gir klart mest inntekt. Hun velger derfor koden som passer undervisning i yoga, ikke koden for nettbutikk. Nettkurset er en tilleggsaktivitet og trenger ikke egen underenhet.
Andre året vokser nettkurset til 160 000 kr, mens timene faller til 90 000 kr fordi hun trapper ned. Nå er det nettkurset som er hovedaktiviteten. Hun sender en endringsmelding til Enhetsregisteret, siden registrerte opplysninger skal endres uten ugrunnet opphold når forholdene endrer seg (§ 5-2). Innehaveren har ansvaret for å sende den (§ 5-3).
Hadde hun ikke meldt fra, ville koden stått uendret. Registerføreren kan rette feil han oppdager (§ 8-1), men han vet ikke nødvendigvis at hovedaktiviteten har skiftet.
Slik retter eller endrer du næringskoden
Skal du endre koden, sender du en endringsmelding til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register der opplysningen er registrert (§ 5-2). Det er innehaveren som har meldeplikt for et enkeltpersonforetak. Hva som skiller Enhetsregisteret fra de andre registrene, er forklart i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
Oppdager registerføreren at en opplysning er uriktig, skal han rette den og varsle deg om hva som skjer. Du kan komme med innsigelser innen fristen (§ 8-1). Er det uklart hva som er riktig, kan han legge inn en påtegning og kreve at du sender en ny melding innen en frist.
Enhetsregisteret kan kreve gebyr for andre meldinger enn nyregistrering (§ 5-8), så sjekk satsen før du sender.
Når du er nystartet, er det lurt å gå gjennom de registrerte opplysningene etter noen måneder, slik at navn, adresse og aktivitet fortsatt stemmer med det du faktisk driver.
Kort oppsummert
- Næringskoden for enkeltpersonforetak settes etter SSBs standard og skal beskrive hovedaktiviteten.
- Du oppgir aktiviteten i registermeldingen, og registerføreren registrerer næringskoden.
- Velg den mest presise koden som passer aktiviteten med størst omsetning eller tidsbruk.
- Driver du flere atskilte aktiviteter, skal de registreres som egne underenheter.
- Endres aktiviteten, eller er koden feil, melder du fra med en endringsmelding til Enhetsregisteret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.