Slik sjekker du om det er tinglyst veirett eller bruksrett på tomta

Slik sjekker du tinglyst veirett i grunnboken

Bestill en grunnboksutskrift for tomta. Rettigheter som er tinglyst på eiendommen, står under heftelser, ofte med en kort tittel som «vegrett», «bruksrett» eller «erklæring». Hver innføring har registreringsdato og dokumentnummer. En rett som er tinglyst, er synlig for alle, og går som hovedregel foran rettigheter som blir registrert senere (tinglysingsloven § 20).

Du må sjekke riktig eiendom. En veirett står som regel på den eiendommen som er belastet, altså den retten går over. Har du tomt i enden av en vei, kan retten du trenger, stå på naboens eiendom. Er du usikker, sjekker du begge. Hva heftelser er, står i hva betyr heftelser på en eiendom.

Les selve dokumentet

Utskriften forteller at en rett finnes. Hva den omfatter, står i dokumentet, og kopi bestiller du fra Kartverket med dato og dokumentnummer (forskrift om utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen § 7). Les hvem retten gjelder for, om den er knyttet til en eiendom eller en person, hva slags bruk den tillater, og om det er satt vilkår som vedlikehold eller betaling.

For veirett er det viktig å se om dokumentet sier noe om bredde, trafikk, parkering og kjøring med tyngre kjøretøy. Mangler dokumentet slike detaljer, avgjøres omfanget av hva som er vanlig bruk og behovet for retten. Loven fastsetter ikke en fast ramme, og nabokonflikter kommer ofte av at dokumentet er kort.

Det som ikke står i grunnboken

Tinglysing er ikke et vilkår for at alle rettigheter gjelder. Tinglysing har ingen betydning for lovbestemte rettigheter utenom pant, og heller ikke for rettigheter ervervet ved hevd (tinglysingsloven § 21). Den som bruker en ting som om han var bruksrettshaver, hevder bruksrett, og det gjelder også særlige bruksretter som veirett (hevdslova § 7). Hovedregelen er 20 år. For bruk over fremmed eiendom som ikke viser seg gjennom en fast innretning er hevdstiden 50 år (§ 8). Nødvendig vei og opplagsplass er unntatt fra 50-årsregelen.

En kjøper som kjente eller burde kjenne en eldre rett, kan også bli bundet av den selv om den ikke er tinglyst (§ 21 første ledd). En rett som er stiftet ved avtale, kan altså gjelde mot deg som ny eier hvis du burde ha forstått at den fantes.

Det er også en unntaksregel for korte bruksretter. Reglene om at rekkefølgen i grunnboken avgjør, gjelder ikke for en bruksrett som er tiltrådt og stiftet for høyst tre måneder, eller som kan sies opp med høyst tre måneders varsel (§ 22). Slike rettigheter står sjelden i grunnboken.

Sjekk forholdene på stedet

Gå rundt på tomta og se etter tegn på bruk: hjulspor, en grusvei som fortsetter inn på nabotomta, ledninger, brønnlokk, en sti som er tråkket opp, eller en båt som står parkert på tomta. Slike spor kan tyde på en utinglyst rett. Spør selger direkte om det finnes avtaler, muntlige eller skriftlige, om bruk av tomta. Prat også med naboene, helst før du skriver under.

Skriftlige avtaler som aldri er sendt til tinglysing kan være lagt igjen blant selgerens papirer. Be om å få se dem. Hevder naboen en rett, kan det være nødvendig å dokumentere hvor lenge den har vært brukt. Se kan man hevde veirett for hvordan det vurderes.

Kort oppsummert

• Du kan sjekke tinglyst veirett eller bruksrett ved å bestille grunnboksutskrift og lese innføringene med dato og dokumentnummer.
• Bestill kopi av dokumentet for å se hva retten omfatter og hvilke vilkår som gjelder.
• Sjekk både tomta og naboeiendommen.
• Rettigheter ervervet ved hevd gjelder uten tinglysing, og en kjøper som kjente eller burde kjenne en eldre rett, kan være bundet av den.
• Undersøk forholdene på stedet og spør selger og naboer om utinglyste avtaler.