Slik sammenligner nemnda omsorgen hjemme med alternativet
Nemnda må sammenligne hvordan barnet vil ha det hjemme, med hjelp, mot hvordan det vil ha det i et fosterhjem eller på institusjon. Det er ikke nok at alternativet er bedre. Omsorgsovertakelse må være nødvendig, og fordelene må veies mot belastningen ved å skille barnet fra foreldrene. Denne barnets beste-vurderingen skal komme tydelig frem i vedtaket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To spørsmål nemnda må svare på
En omsorgssak handler ikke om hvem som er de beste omsorgspersonene. Den handler om hvorvidt barnet trenger å flyttes. Nemnda må svare på to spørsmål.
Det første er om vilkårene i § 5-1 er oppfylt: at det er alvorlige mangler ved omsorgen, eller et annet av lovens grunnlag, og at mindre inngripende tiltak ikke er nok.
Det andre er om omsorgsovertakelse er til barnets beste. § 1-3 sier at barnevernets tiltak skal være til barnets beste, og at dette avgjøres etter en konkret vurdering. Selv om vilkårene i § 5-1 er oppfylt, kan det hende at flytting ikke er til barnets beste.
Barnets beste-vurdering i omsorgssak: hva som legges i vektskålene
På den ene siden står det barnet har hjemme. Nemnda ser på:
- hvilke mangler det er ved omsorgen, og hvor alvorlige de er
- hva som kan rettes med hjelpetiltak, og om foreldrene klarer å bruke hjelpen
- tilknytningen mellom barnet og foreldrene, søsken og resten av familien
- hva barnet selv mener
På den andre siden står alternativet. Nemnda ser på:
- hva et fosterhjem eller en institusjon realistisk kan gi dette barnet
- hvor mange flyttinger og brudd barnet allerede har hatt
- hvilket samvær barnet vil få med foreldre og søsken
- om barnet må bytte skole, barnehage eller nærmiljø
Det er ikke nok å sammenligne en vanskelig hverdag hjemme med et idealbilde av et fosterhjem. Nemnda må vurdere hva som faktisk vil skje, inkludert at fosterhjem kan bryte sammen og at barnet kan sørge over tapet av familien.
Belastningen ved å skille barnet fra foreldrene
§ 1-5 sier at barn har rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie, og at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Det følger også av retten til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8.
Ifølge regjeringen har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) felt Norge i 23 barnevernssaker. Dommene har ført til at norske myndigheter legger mer vekt på familiebåndene og på at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig, med gjenforening som mål når det er mulig.
For nemnda betyr det at skaden ved å skille barnet fra foreldrene skal tas på alvor. Den skal ikke bare nevnes, men vurderes opp mot det barnet vinner. Etter § 14-20 skal det fremgå av vedtaket hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.
Ylva og to alternativer
Ylva (5) bor med moren, Camilla, som har en alvorlig depresjon. Barnehagen melder om at Ylva ofte kommer sent, er sulten og trekker seg unna andre barn. Barnevernstjenesten har hatt foreldreveiledning og avlastning i ett år. Den fremmer sak om omsorgsovertakelse.
I forhandlingsmøtet forklarer Camilla at hun har startet i behandling for to måneder siden. Mormoren bor i nærheten og kan hente Ylva i barnehagen fire dager i uken. Barnehagen sier at Ylva har det bedre de dagene mormoren henter.
Barnevernstjenesten har et fosterhjem klart, to timers kjøring unna. Ylva ville måtte bytte barnehage og ville få samvær med moren seks ganger i året.
Nemnda kommer til at det er alvorlige mangler ved omsorgen. Men den mener at bruddet med moren og mormoren, flyttingen og det begrensede samværet vil være en stor belastning for Ylva. Med mormorens hjelp, fortsatt behandling for Camilla og tettere oppfølging fra barnevernet mener nemnda at situasjonen kan bli god nok. Den avslår omsorgsovertakelse.
Hadde Camilla ikke hatt noe nettverk, og ikke vært i behandling, kunne vurderingen blitt en annen.
Når nemnda kommer til at barnet må flytte
Vurderingen stopper ikke ved vedtaket. Vedtar nemnda omsorgsovertakelse, skal den også fastsette samvær, og hensynet til familiebåndene gjelder da videre. Barnevernstjenesten skal etter § 8-3 legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen, hvis hensynet til barnet ikke taler mot det. Det betyr at barnets beste vurderes på nytt over tid, ikke bare én gang.
Hva barnets mening betyr
§ 1-3 sier at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Etter § 1-4 skal meningen vektlegges etter alder og modenhet. For et barn på fem år er det ofte vanskelig å få frem en klar mening. For en tenåring kan ønsket om å bli boende hjemme veie tungt, selv om omsorgen har mangler.
Barnets mening er likevel ikke det samme som barnets beste. Et barn kan ønske å bli hjemme i en situasjon som skader det. Nemnda må da forklare hvorfor den går mot barnets ønske.
Hvordan foreldre kan bruke dette
Foreldre som vil vise at hjemme er godt nok, bør få frem konkret hva som er endret, og hvem som kan hjelpe. Det kan være behandling, et nettverk som stiller opp, eller tiltak dere er villige til å ta imot. Les mer om vilkår og bevis i nemnda og om pålegg om hjelpetiltak.
Kort oppsummert
- I en barnets beste-vurdering i omsorgssak sammenligner nemnda omsorgen hjemme, med hjelp, mot det realistiske alternativet.
- Det er ikke nok at alternativet er bedre. Omsorgsovertakelse må være nødvendig.
- Belastningen ved å skille barnet fra foreldre og familie skal vektlegges og vises i vedtaket.
- Barnets mening er et sentralt moment, men ikke alltid utslagsgivende.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.