Slik lager du en god veirettsavtale
En god veirettsavtale er skriftlig, underskrevet av grunneieren og tydelig på hvor veien går, hvem som har rett til å bruke den og til hva, og hvem som betaler vedlikeholdet. Legg ved kart, og få avtalen tinglyst på eiendommen veien går over, slik at den gjelder også mot nye eiere. Avtalen går foran servituttlova, så det du skriver inn, er det som gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Veirett er en av de vanligste kildene til nabokonflikt, og de fleste krangler kunne vært unngått med en avtale som svarer på de spørsmålene som alltid kommer. Denne veiledningen gir en veirettsavtale mal i form av punkter du kan fylle ut, med lovreglene som gjelder hvis du lar punktet stå åpent.
Før du skriver: hvem skal være parter
Avtalen skal inngås mellom eieren av eiendommen veien går over (den tjenende eiendommen) og eieren av eiendommen som skal ha rett til å bruke den. Bruk eiendommenes gårds- og bruksnummer, ikke bare navnene på personene. Retten bør knyttes til eiendommen og ikke til en bestemt person, med mindre den bare er ment for en periode. Er eiendommen eid av flere, må alle eierne skrive under.
Det er grunnboken som viser hvem som eier. Etter tinglysingsloven § 13 kan et dokument om en rettshandel ikke registreres uten at den som utsteder det har grunnbokshjemmel eller samtykke fra hjemmelshaveren. Sjekk derfor hvem som står oppført.
Punktene avtalen bør inneholde
Veiens plassering: beskriv veien med lengde, bredde og start- og sluttpunkt, og legg ved et kart med traséen inntegnet. En tekst som «veien slik den ligger i dag» kan bli uklar om veien senere endres.
Hvem som kan bruke veien: skriv om retten gjelder bare eieren og husstanden, eller også leietakere, gjester, håndverkere og varetransport. Er det planlagt flere boliger, bør du si om retten gjelder en bolig eller flere.
Hva veien kan brukes til: si om retten gjelder kjøring med personbil, tyngre kjøretøy, gange og sykling. Skal retten omfatte parkering, ledninger eller bom, må dette skrives inn. En vanlig veirett dekker ikke slike ting uten videre.
Vedlikehold og brøyting: avtal hvem som utfører og hvem som betaler. Lar du punktet stå åpent, gjelder veglova § 54 når flere eiendommer bruker veien: hver skal holde veien i forsvarlig stand i forhold til sin bruk. Er veien delt mellom flere, kan dere organisere dere som veilag etter veglova § 55.
Vederlag: skriv om retten gis gratis eller mot et engangsbeløp eller en årlig sum. Skal beløpet reguleres, bør du si hvordan.
Flytting og endring: servituttlova § 5 gir begge parter rett til å kreve at veien flyttes på visse vilkår. Etter § 8 kan ingen gi avkall på denne retten i mer enn ti år. Dere kan derfor avtale at den ikke skal brukes de første årene, men ikke at den aldri skal brukes. Har retten en bestemt varighet på høyst tjue år, gjelder ikke den grensen.
Overdragelse: etter § 9 kan en rett som hører til en fast eiendom, bare overdras sammen med eiendommen. Skriv gjerne at retten følger eiendommen ved salg.
Tvister: hold fast ved at uenighet kan bringes inn for jordskifteretten, som har kompetanse i veisaker etter veglova § 53.
avtalen mellom to naboer
Lars Gjerde eier gnr. 21/6, og veien går over gnr. 21/3 som tilhører Mina Bakke. Den er 140 meter lang og 3,5 meter bred. De lager en avtale på to sider. Første avsnitt navngir eiendommene og partene. Andre avsnitt beskriver veien med kart. Tredje gir Lars rett til å kjøre med personbil og lett varebil til sin bolig, men ikke tyngre kjøretøy. Fjerde sier at Lars og Mina deler vedlikeholdet likt så lenge Mina selv bruker veien, og at dette skal reguleres ved nytt veilag hvis flere kommer til. Femte gir Mina rett til å kreve veien flyttet etter servituttlova § 5, og sjette sier at Lars betaler 20 000 kroner én gang. Begge skriver under, og Mina signerer som hjemmelshaver.
Tinglysing gjør avtalen sterkere
En veirett er gyldig mellom partene uten tinglysing, men den kan komme i konflikt med rettigheter som en senere eier skaffer seg. Etter tinglysingsloven § 20 går en registrert rett foran en rettighet som ikke er registrert. Det er unntak i § 21: en eldre rett går foran en yngre hvis den yngre er stiftet ved rettshandel og erververen, da hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne den eldre retten. Det trygge er å tinglyse.
Et dokument som skal tinglyses, må ha et innhold som er tydelig nok til at det kan føres inn i grunnboken. Tinglysingsloven § 8 sier at et uklart dokument kan nektes tinglyst. Skriv derfor presist, og legg ved kartet.
Tinglysing skjer elektronisk gjennom Kartverket. Dokumentet leveres for den tjenende eiendommen, så retten fremgår der. Tinglysingen koster et gebyr.
Kontrollpunkter før du signerer
Gå gjennom avtalen og spør deg selv om en ny eier kan forstå den uten å kjenne partene. Står det hvem, hva, hvor, hvor lenge og hvem som betaler? Har du avtalt et vederlag som du faktisk kan vise at er betalt? Er alle hjemmelshavere med? Er det avtalt hva som skjer hvis veien må stenges i en periode, for eksempel under graving?
Hvis du lager avtalen for en eksisterende bruk, bør du skrive i avtalen at den erstatter muntlige ordninger. Se også hva en veirett er og hvordan du tinglyser en bruksrettsavtale.
Kort oppsummert
- En veirettsavtale mal bør dekke parter, trasé med kart, bruk, vedlikehold, vederlag, flytting, overdragelse og tvisteløsning.
- Avtalen går foran servituttlova, og det du ikke avtaler, løses av lovens reserveregler.
- Retten til å kreve flytting kan ikke avskrives for mer enn ti år.
- Alle hjemmelshavere må skrive under.
- Tinglys avtalen på eiendommen veien går over, så den gjelder mot nye eiere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.