Slik dokumenterer du helseopplysninger i en utlendingssak

Hva loven spør om

Etter utlendingsloven § 38 kan en utlending få oppholdstillatelse selv om de vanlige vilkårene ikke er oppfylt, når det foreligger sterke menneskelige hensyn. Loven sier at det skal gjøres en totalvurdering. Blant momentene er at det foreligger «tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket». Loven nevner også sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen.

Det betyr at legeerklæringen ikke bare skal si at du er syk. Den skal gi UDI grunnlag for å svare på to spørsmål. Hvor alvorlig er tilstanden, og hva er konsekvensen om du ikke kan få behandling eller oppfølging her? Svarene må komme fra helsepersonell, for UDI kan ikke selv stille diagnoser.

Merk at loven ikke gir noen automatisk rett. Paragrafen åpner også for at innvandringsregulerende hensyn kan veie mot deg, blant annet hensynet til hvordan et vedtak virker på liknende saker. En god dokumentasjon gjør helsedelen av saken tydelig, men den avgjør ikke utfallet alene.

Hva legeerklæringen bør inneholde

Det finnes ikke et lovfestet skjema for helseopplysninger i alle utlendingssaker. UDI skriver at alvorlig syke eller skadde må bekrefte dette med helseattest, og at det finnes egne skjemaer i noen sakstyper, for eksempel ved unntak fra norskprøven for permanent opphold. Spør derfor først om det finnes et skjema for akkurat din søknad. Finnes det ikke, kan legen skrive en fri erklæring. Den bør ta med disse punktene:

• diagnose, og når den ble stilt
• hvilken behandling du har fått og får nå, med medisiner og kontrolltimer
• hvor lenge behandlingen ventes å vare
• hva som skjer hvis behandlingen avbrytes eller utsettes
• hvilke funksjonsnedsettelser sykdommen gir i hverdagen
• om du trenger hjelp fra andre, og i så fall hvilken

Erklæringen skal være datert og underskrevet, med legens navn, stilling og kontaktopplysninger. Skriv gjerne at legen kjenner deg fra bestemte konsultasjoner og nevner datoene. Da ser saksbehandleren at erklæringen bygger på egen kunnskap om deg, og ikke bare på det du har fortalt.

Psykiske lidelser faller like mye inn under «helsemessige forhold» i lovens ordlyd som kroppslige sykdommer. Diagnosen stilles normalt av psykolog eller psykiater, så en erklæring fra fastlegen alene kan bli for tynn. Be om en henvisning hvis du ikke allerede følger en spesialist.

Behandling i hjemlandet

UDI og klageinstansen vurderer selv om behandling finnes i hjemlandet og om du i praksis har tilgang til den. Legen i Norge kan ikke uttale seg sikkert om helsetilbudet i et annet land, og bør ikke gjette. Be derfor legen skrive hva slags behandling som er medisinsk nødvendig, for eksempel «dialyse tre ganger i uken» eller «daglig injeksjon med et bestemt legemiddel», og la deg selv legge ved det du vet om tilbudet der.

Her kan du dokumentere forhold du selv kjenner, som avstand til sykehus, at legemidlet ikke selges, eller kostnader du ikke kan dekke. Legg ved det som kan etterprøves, for eksempel brev fra tidligere behandlere i hjemlandet. UDI avgjør selv hvor mye vekt det får.

Samtykke, taushetsplikt og hvem som sender hva

Legen har taushetsplikt. Etter helsepersonelloven § 22 kan opplysninger likevel gjøres tilgjengelige for den opplysningene direkte gjelder, og for andre i den utstrekning du samtykker. Du kan altså be om en erklæring til deg selv, lese den, og selv velge å legge den ved søknaden. Det gir deg kontroll over hva UDI får se.

Samtidig skal forvaltningen sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. Hvis du ikke legger fram helseopplysninger, har UDI ingenting å vekte. Det er ditt valg, men en sak som bygger på helse uten dokumentasjon, står svakt.

Leverer du opplysningene etter at søknaden er sendt, merk dem tydelig med saksnummeret ditt og skriv kort hva de skal belegge. Er dokumentene på et annet språk enn norsk, legg ved en oversettelse. Hva UDI krever av språk og oversettelse, står på UDIs egne sider, og det er verdt å sjekke der før du sender.

Slik unngår du at dokumentasjonen svekker saken

Den vanligste svakheten er en erklæring som er for generell. «Pasienten har sammensatte plager og trenger oppfølging» sier lite. Be om konkrete tall og tidsrom.

Hold deg også til det som stemmer. Avvik mellom det du forteller UDI og det legen skriver, svekker troverdigheten din i hele saken. Hvis tilstanden endrer seg underveis, send en ny erklæring.

Kort oppsummert

• En legeerklæring i en utlendingssak bør ha diagnose, behandling, konsekvens av avbrudd og forventet varighet, og være datert og signert.
• Utlendingsloven § 38 nevner tvingende helsemessige forhold, men gir ingen automatisk rett til opphold.
• Legen trenger samtykket ditt, og du bestemmer selv hva som legges ved søknaden.
• UDI vurderer selv om behandlingen finnes i hjemlandet, så legg fram det du kan dokumentere om tilbudet der.
• Sjekk om UDI har et eget skjema for din sakstype før legen skriver en fri erklæring.