Slik dokumenterer du feil hos veterinæren
Å dokumentere feilbehandling hos veterinæren starter med at du ber om journalen og tar vare på regninger, bilder og meldinger. Deretter bør en annen veterinær vurdere forløpet skriftlig. Som eier har du rett til å se journalen om dyret. Det er du som må sannsynliggjøre at behandlingen var uaktsom og at den førte til skaden, og det krever som regel en faglig vurdering. Lag derfor en tidslinje og skaff kopi av journalen før du tar opp selve kravet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Be om journalen først
Veterinæren skal føre journal for hvert dyr som får behandling. Etter forskrift om journal for dyrehelsepersonell har eieren rett til å se de journalførte opplysningene om dyret (§ 7). Du kan få kopi, men klinikken kan kreve rimelig betaling for utskriften. Be om innsyn skriftlig, for eksempel på e-post, så du kan vise når du ba om det.
Journalen skal blant annet vise sykehistorien slik veterinæren noterte den, undersøkelser, funn, diagnoser og behandling. Den skal også ha med legemidler med navn og dosering, planer for videre oppfølging og henvendelser fra deg med svarene du fikk. Les den mens du har egne notater ved siden av. Mangler det noe du vet ble gjort eller sagt? Står det noe som ikke stemmer?
Eieren kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger rettes (§ 8). Retting skal ikke skje ved at noe slettes. Den skal dateres og signeres, så den opprinnelige teksten blir stående. Journalopplysninger skal oppbevares i ti år (§ 6), så du har god tid til å be om dem.
Skriv en tidslinje mens du husker det
Sett opp hendelsene i rekkefølge med dato og omtrentlig klokkeslett. Ta med når dyret ble levert, hva som ble gjort, hva du ble fortalt, når symptomene kom og hvem du snakket med. Notatet trenger ikke være pent. Det må være ærlig og skrevet nær hendelsen.
Ta bilder og video av dyrets tilstand over tid. Datoen i filen hjelper deg. Spar på alle regninger, apotekkvitteringer, SMS-er, e-poster og meldinger fra klinikken. Husk også utgiftene som følger av feilen, som ny behandling andre steder.
Veterinæren skal uoppfordret gi eieren opplysninger om undersøkelsesmetoder, diagnose, behandlingsalternativer og prognose. Eieren skal også få vite om risiko og bivirkninger, og om det oppstår skade eller komplikasjoner under behandlingen (dyrehelsepersonelloven § 22). Skriv ned hva du faktisk fikk vite og når. Uenigheten handler ofte om nettopp det.
Hva som regnes som en feil
Dyrehelsepersonell skal utøve virksomheten forsvarlig (§ 23). Det betyr blant annet at de skal følge allment aksepterte faglige normer og henvise dyreeieren videre når tilstanden krever behandling de ikke selv behersker. At behandlingen ikke virket, eller at dyret døde, er ikke i seg selv en feil.
Du må kunne peke på noe veterinæren gjorde eller unnlot å gjøre, som en forsvarlig veterinær ikke ville ha gjort. Det kan være en undersøkelse som burde vært tatt, en feil dose, manglende oppfølging eller en henvisning som uteble. Mangelfull informasjon om kjente risikoer kan også være en feil. Etter vanlige erstatningsregler må du i tillegg vise at feilen førte til tapet, altså at skaden ikke ville oppstått uten den.
Få en annen veterinær til å vurdere saken
Din egen oppfatning veier lite alene. Be en uavhengig veterinær gå gjennom journalen og se på dyret, og skriv ned vurderingen. Spør om tre ting: hva som ble gjort, om det avvek fra vanlig praksis, og hva som mest sannsynlig forårsaket skaden. Spørsmålet om årsak er det som oftest avgjør saken. Ta vare på regningen for vurderingen.
Veterinærmedisinsk rettsråd er et eget rådgivende organ. Det kan blant annet uttale seg til retten og til veterinærmyndighetene, og det kan avgi uttalelser for forsikringsselskaper og andre i saker om dyrehelsepersonells ansvar (dyrehelsepersonelloven § 31).
Mona og hunden Bella
Mona Haugen leverer Bella, fem år gammel, til operasjon for en svulst. Regningen er 14 500 kroner. To dager etter ser hun at såret er hovent og varmt, og Bella har feber. Klinikken sier at det er normalt. Mona skriver ned tidspunkter, tar bilder hver dag og tar Bella med til en annen klinikk neste morgen. Der får Bella behandling for infeksjon, og regningen blir 3 400 kroner.
Mona ber skriftlig om journalen fra den første klinikken. Den har ingen notat om kontroll etter operasjonen eller om hva hun skulle se etter hjemme. Den nye veterinæren skriver en kort vurdering av såret og forløpet. Mona sender den første klinikken et skriftlig krav på 3 400 kroner, sammen med tidslinjen og vurderingen. Hun har nå noe konkret å forhandle på.
Hvor du tar saken videre
Begynn med en skriftlig henvendelse til klinikken. Beskriv hva som skjedde, legg ved dokumentasjonen og si hva du krever. Mange klinikker har ansvarsforsikring og kan melde saken dit.
Myndighetene kan gi advarsel til dyrehelsepersonell som uaktsomt bryter pliktene i loven, når bruddet er egnet til å påføre dyreeier store belastninger og dyr unødig lidelse (§ 34). Ved grove pliktbrudd eller uforsvarlig virksomhet kan autorisasjonen tas tilbake (§ 35). En slik sak gir deg ikke penger, men den kan føre til en prosess der journalen og forløpet blir gransket.
Kravet om penger foreldes vanligvis etter tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen kan regnes fra ulike tidspunkt, så vent ikke. Se også hva som gjelder for veterinærregninger generelt.
Kort oppsummert
- Be skriftlig om journalen. Eieren har rett til å se den, og feil kan rettes ved tillegg.
- Lag en tidslinje, ta bilder og ta vare på alle regninger og meldinger.
- Å dokumentere feilbehandling hos veterinæren betyr å vise både en uforsvarlig handling og at den førte til skaden.
- Få en uavhengig veterinær til å vurdere forløpet skriftlig.
- Send krav skriftlig til klinikken og ikke vent med frister, siden vanlig foreldelse er tre år.
Se dyrehelsepersonelloven for pliktene til veterinærer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.